Havheksas Sideblikk

I morges, på tur til jobb, var det ei lang kø inn mot sentrum.
Ingen åpenbar grunn, bare KØ.

Det irriterte meg grenseløst, fordi jeg antok, som mest sannsynligvis var rett, at en eller flere neper bremset ned foran bompengeringen (som om den skulle arrestere dem på fart eller noe i den duren), og dermed skapte kø bakover.

Radioen står tilfeldigvis på. Jeg har akkurat kommet med en kommentar om hva jeg mener om køen, da det lyder fra radioen
“Let it go, let it roll right off your shoulder. The worst is over now” .. også løser køen seg nesten magisk opp

JADA! Det er lov å være morragretten likevel.
Spydige universet >:-Þ

Ute skinner sola, jeg sitter på kontoret og tenker, om enn ikke så veldig hardt, så likevel litt, på meningen med vår tilværelse, igjen.

Jeg tror den godeste Buddha var inne på et viktig moment, selv om jeg langt fra er enig i alle hans påstander. Herr Siddhartha var litt ute og surret på enkelte punkter av det jeg har lest, men jaggu kom han med en del fornuftig også.

Og nå tenker jeg ikke på et standardsvar. Det som er den gyldne middelvei for meg, er ikke det for deg. Vi har alle våre ytterpunkter.

Og se på livene våre. Vi lever litt sånn på halv tolv de fleste av oss. Jager etter idealer og idèer som ikke er våre egne. Mange jager etter religion med lykt og lupe, for å finne en eller annen vårherre som skal lede den på den rette sti. Det artige er jo at stien alltid ligger der, når man bare løfter blikket opp fra bibelversene og kommer seg ut av katedralene, og faktisk bruker sine egne evner til å finne frem i livet.

Og da tenker jeg ikke akkurat å se på livet sitt som en dans på line et par tusen meter over bakken, der kastevindene leker pingpong med deg, men å definere hva som er viktig for en selv.

Dere skjønner, jeg har begynt å forstå det, sakte men sikkert. Utfordringene vi møtes av. Ta reklame *pjuk - scphøy*. Det er en stor utfordring for oss alle å gå klar av denne imbisile påvirkningen. Å skjønne at det er ikke “fordi vi fortjener det” som er cluet, men å finne ut hva vi selv trenger. Virkelig trenger. Ikke hva vi ønsker oss på et egoistisk plan.

Neida, jeg har ikke fått solstikk, jeg er bare DYP ‘(,Ôô)’
Akkurat i dag .. forresten.. så hadde en god mening med livet, her og nå, vært og hatt et stort svømmebasseng å svømme rundt i. God drikke og grillmat… og hele dagen å være langsom og lat på.

Meningen er ulik, har jeg funnet ut, fra øyeblikk til øyeblikk. Men jeg tror at å søke mot balanse, uansett hvilket tema eller side av livet du tar opp til debatt, er veien å gå. Iallfall for min egen del.

Jeg vet ikke om jeg har nevnt det, men jeg pleier av og til å svippe innom forum som har en mer alternativ vri på sin måte å se verden på. Forum der de diskuterer såkalte paranormale ting. Jeg begynner nok å bli en stein i skoen til enkelte der, i og med at jeg kontinuerlig stiller kritiske spørsmål til deres oppleste og vedtatte sannheter. Jeg får beskjed om at jeg må lære meg å AKSEPTERE at ting er sånn som de er. Så skal den store meningen med det hele åpenbare seg i all sin prakt.

Så jeg har debattert litt i en tråd som omhandler tall. I følge trådstarter, som er innehaver av en bok som på “magisk måte” skal forklare tallenes dypeste mysifistiske betydning, så har det seg sånn at hvis et tall dukker opp ofte i livet ditt, så er det fordi gudene, universet, englene eller hvem det nå enn er som ikke klarer å holde orden på bokstavkjeksene sine, som har droppa et tall i hodet på deg, sånn at du skal SKJØNNE hvor livet ditt er på tur hen, eller burde gå.Når jeg påpeker det litt absurde i det å sitte og lese i en bok og liksom-lage seg englenes tolkning av hva tall egentlig betyr, så blir jeg møtt med sure miner og spørsmål om hva faen jeg har der å gjøre, siden jeg åpenbart ikke tror. (om enn i litt mer høflige ordlag - ennå)
Nuvel…

Det hadde vært greit å kunne hatt det sant? Englenes tolkninger. Dette - lille menneske - er meningen med ditt liv. Bare gå dit vi peker, og plukk opp bokstavkjeksene vi slipper som spor i skogen, så kommer du frem til Lykkeland, der den o-så-store-meningen vil åpenbare seg i all sin himmelske… *host* .. nei.. metafysiske.. nei.. engelaktige prakt. Eller whatever..

For noen er åpenbart meningen med livet å løpe etter andre menneskers fortolkninger av noe så elementært som tall. Jaja.. jeg tror jeg foretrekker å lete videre. Engler er ikke spesielt gode forfattere likevel, tror nå jeg

Jeg har bestemt meg for å finne meningen med livet. Vi har vel alle noe vi skal gjøre her i denne verden, så jeg tenkte jeg skulle snu et par steiner eller så, mens jeg venter på døden.
Idèen kom som en meteor ned i knollen på meg da jeg slo på tv’n i sted.. og det første som møter meg en en sort skjerm, med stor hvit skrift .. som sier

KANSKJE DU BEKYMRER DEG FOR MYE?

Noen der ute (eller inne) er kjempefestlige. Uuuutrolig morsomme. Kommer det mer nå så tror jeg at jeg får latterkick. Jeg bekymrer meg vel ikkje!!! Vel, kanskje litt, men det gjør vel alle?

Jeg er villig til å vedde på.. hadde jeg hatt vårherre foran meg (om jeg nå skulle late som om jeg tror på vårherre) og spurte’n om hva som er meningen med livet, så ville han sett litt lettere forvirret ut.. og sagt..

42

Og deretter glist fornøyd.

Så hva er meningen med livet? 42 du også hæ?