Havheksas Sideblikk

Siden jeg ikke har lært meg hvordan jeg legger inn filmer fra youtube på siden min, og siden jeg ikke engang gidder å lære meg det, så limer jeg inn linken istede (jada jeg vet at det helt sikkert er dritlett å gjøre det)

Jeg må innrømme jeg liker den ugla.. Får litt sånn inntrykk av at den tenker “du kan prøve deg din støgge lille satan… bare kom ETT steg nærmere, så smeller det!”

Og selvsagt, slike holdninger varmer meg totalt om hjertet .. you go owl :-D

Jeg må ha gått glipp av noe, åpenbart.
Altså, i kjølvannet av tragedien i Ålesund, så begynner aviser og tv å gnåle om at “nå er alle så redde for at sånt skal skje med dem“..
Javel?
Hvem er “alle”? .. Alle tilbakestående journalister?

Dette er en tragedie. Men hvorfor skulle det gjøre folk i andre deler av både Ålesund og resten av landet redde for å bo i blokk?

Og mens jeg er på saken.. Hva feiler det statsministeren?
“de fleste av oss bor i hus eller blokk.. blablabla” …
Eh.. ja, er ikke det logisk? Hva ellers skulle vi bo i? Telt? Og skal vi liksom være redd for å bo i hus og blokk nå, fordi det har gått et ras?

Og en annen ting.. en supersmart journalist klarte å spørre, på tv i går
“Spørsmålet er, hvordan kunne noe slikt skje med en så ny bygning?”

Var det ikke det gamle fjellet BAK huset som var problemet, og ikke det nye huset foran fjellet?

Jaja.. de blir vel intelligente.. en eller annen gang.. når det fryser til i helvete og griser begynner å fly

Jeg har egentlig ikke tenkt så mye over det, men nå som jeg har noen dager fri, og dermed sitter og glor litt å tv mens jeg konsumerer dagens første krus med te, så begynner jeg å syntes synd på de som tilbringer mye tid slik. De som er arbeidsledige f.eks. Ikke bare har de ikke noe interessant å gjøre og har lite penger.. Program som Oprah er det de må ta til takke med på tv.

De har en sånn … hva heter det nå.. jeg tror det er en julespesial (som TV3 sender i mars - ihaa.. hjerne). Og jeg er klar over at dette er ene og alene et reklameshow, for Oprah står og viser frem masse ting som skal være hennes “favoritt-ting” (yeah, my ass), og forteller folk hvor de kan få kjøpt det, og hva det koster. Og publikum får disse tingene, og hyler grådig og entusiastisk for hver lille idiotiske ting hun avdekker. Selv plastboller fikk dem til å hyle entusiastisk. Jeez..

Men altså folkens.. dette er underholdning? *GRØSS* Faen.. er det rart de arbeidsledige og hjemmeværende lett blir deprimerte? På veldig høy tid å bytte tvkanal. Herregud for noe drit!

Denne artikkelen i BA fikk meg definitivt til å trekke på smilebåndet.
Kjempeflinke hunden :-)

Menneskets beste venn .. og vet å velge riktige venner også :-)

Litt inspirert av en debatt på et nettsamfunn jeg er innom med ujevne mellomrom, så begynte jeg å tenke på begrepet venner og internet.

Det er blitt ganske utvannet i de siste årene. Nå har jeg ikke konto på facebook selv, men jeg har sett det, og har fått med meg at de samler “venner” som andre samler frimerker. Og jeg kan ikke fri meg fra å flire når journalister i avisene blåser opp at “den og den har de og de som venner,” med henvisning ti lhvem som står som VENN på facebook. Og jeg begriper ikke hvorfor journalistene er så steike staure dumme at de tror at dette dreier seg om reellt vennskap.
Det er det samme som bor i samme blokk for samboere, fordi de har samme adresse. Like absurd.

Selv har jeg konto på myspace, men jeg bruker den veldig sjelden. Latskap, bare latskap. Og jeg får utallige invitasjoner til å bli “venner” med mennesker jeg aldri har hatt kontakt med. Aldri har engang utvekslet en mening med. Og jeg driter i dem alle. De er ikke venner likevel, de er ikke engang bekjente. Ikke vil jeg ha alskens musikkgrupper som aldri har slått gjennom på “vennelisten” min heller. Men det er meg. Mange samler faktisk på denne typen lister.

Så har vi oss som chatter. Jeg har, som jeg sikkert har nevnt ørten ganger før, brukt IRC lenge, og bruker MSN nå i tillegg til IRC. Jeg er ikke verdens mest aktive, men innimellom er det en grei avkobling å sitte og skravle med folk på nettet.
Noen av dem jeg har chattet med har jeg fått bedre kontakt med. Men ingen av dem har jeg møtt i det virkelige liv. Hvorfor ikke? Jeg vet ærlig talt ikke. Det har bare ikke blitt til det. Og det kommer ikke av at det er ikke er hyggelige mennesker.
Og jeg vet, de som tror chat = psykotiske tullinger online, skjønner jo ikke hvordan jeg kan STOLE på at folk er den de utgir seg for å være. Vel, det kan man da jaggu ikke i det virkelige liv heller. Nå spiller det liten rolle for meg om Lisa, som jeg diskuterer politikk med på nettet, egentlig heter Lars. Vil han være Lisa når han debatterer politikk, så gjerne for meg. Det betyr ikke så mye.

Kaller jeg de jeg chatter oftest med for venner? Tja, i noen tilfeller gjør jeg det. Nettvenner. Skillet er ikke så veldig stort. De hadde nok vært venner også i UtenforNettLivet dersom de hadde bodd på samme sted.
Jeg har kontakt med UtenforNettLivet-venner også via nettet. Det er lettest, når man har venner på en helt annen kant av landet. Blir kontakten med disse annerledes enn nettvennene? Nei faktisk ikke.

Man får venner på nettet, hvis man er villig til å lære seg å sile vekk de som er ute etter sex, forhold, eller bare letter på steam. Man får venner dersom man er ærlig. Og med ærlig snakker jeg ikke om å utlevere seg selv, men å oppføre seg som om det var UtenforNettLivet også på nett.

Har hørt argumenter med at dersom man sitter mye på nettet, så er man usosial. Vet nå ikke det. Det er en form for sosialisering det også, selv om det ikke inkluderer fysisk tilstedeværelse i samme rom. Men det gjelder jo for mye av kontakten vi har ellers. Email, telefon, sms, brev etc.. det er jo heller ikke ansikt til ansikt.

Cluet er vel, med nett som andre steder, å lære seg kjørereglene, og det å kjenne lusa på gangen. Vet man hvor “swingersklubben”, internettrollene og speiderne-nå-skal-vi-alle-ha-det-så-koselig-sammen grupperingene holder til, så kan man unngå dem om man vil. Og man lærer seg fort å gjenkjenne en av de utgavene, når de går utenfor sin trygge sirkel av likesinnede i chattgruppene. Det er ikke så vanskelig. Og ekte vennskap er mulig, selv om man ikke er fysisk på samme sted.

Eller lure og lure fru Blom, i det minste så later vi som om vi ikke vet eller forstår. Sånn sett er vi ufattelig kørka, sum sumarum, vi som lever midt i forbrukersamfunnet.

Hva snakker jeg om lurer De kanskje kanhende? Jeg snakker nuh om reklame, og hvordan vi - forbrukerne (les: fåreskallene) lar oss frivillig påvirke.

Ta et merke som Cola Zero, som har mottoet “the taste of life as it should be”
Nuvel. Har dere sett reklamen? En fyr som møter eks-dama, som har fått seg ny hunk-kjæreste, og hun spør hvordan det går, og han, litt tafatt drikker Cola Zero, og -vips- så står blonde-baben der og han er actionhelt.
Joda, det kan være morsomt. Men så tenker jeg litt over hva de egentlig sier.
“Hør her - Looo-hoooser - du kommer aldri til å bli noe, du kommer aldri til å oppnå noe, men altså, hvis du drikker skvipet vårt (som forøvrig er stappa med e-stoffer, kunstige søtningsmidler og en kreftsykdom i det fjerne), så kan du i det minste late som om du er noe.
Cola Zero - taste the life you’ll never have (oh, and did I say .. Looser?)” -
Og la oss påpeke.. livet du aldri får er altså kunstig søtet, full av e-stoffer og med en kreftsykdom i det fjerne. Men pytt.. dette gjør deg i det minste innbildt kuuuuul. teiting, du tror jo på det likevel.

Men det er ikke bare tilbakestående cola-reklamer som får meg til å stusse. Loreàl er veldig flink å fortelle damer at de bør kjøpe produktene deres “because you’re worth it”
Javel. Ei dame er verdt… en shampoflaske? Woohoo! Eller en pakke med hårfarge? Hva koster de? En hundrings?
Dæven, menneskehandlerne går mot dårlige tider, men for alle de som kjøper, så er det vel greit at prisen er lav. Personlig så tror jeg at jeg _ikke_ skaffer meg de produktene.

Eller bilreklamer (som alle er begredelig like hverandre)
svusj - fiine bilen kommer kjørende - svusj - fiine menneskene smiler pent - svusj - se så vellykket alle som kjøper bilen er - svusj - tannpastasmilet nok en gang - svusj - individuell frihet (som du selvsagt ikke får med noen andre biler enn akkurat den det er reklame for) - svusj - siste skrik: din oljespisende, forurensende nye bil er EGENTLIG miljøvennlig, sånn for å dempe på moralske motforestillinger, de har sagt den er miljøvennlig, så det så.. (vennligst still dem i køen frue, avlatshandel tar ikke et øyeblikk).

Si meg, finnes det noen reklamer for vanlige produkter, som ikke forutsetter at forbrukeren er svakt imbesil?

Ikke alle mennesker har spesielt høy toleranse for fleip, kødd og folk som letter på litt steam. Ikke alle som har lav toleranse for disse er helt maktesløse. Det er litt fascinerende å se, hvordan bare ørlite makt gjør folk til rimelig skrullete utgaver av seg selv.
Chat er jo ikke det det engang var. Da jeg begynte å chatte, sånn ca. i -95 en gang, så var vi som chattet egentlig rimelig sære. Det var noe rart noe som nerder og geeker holdt på med, og noen få til. Og internettroll var det nok av, for la oss være ærlige, av nerder og geeker er det mange som har behov for å ventilere litt og få lettet på steam på en eller annen måte. Og da er gjerne chatting og forum rette stedet for dem som ellers ikke tør å si noe høyt.
Likevel var takhøyden ganske stor i den tiden. Internettroll fikk være internettroll. Noen ganger ble det krangel av det, fordi mange som ikke var internettroll tok seg nær av tullpratet til bråkmakerne. Og det var forsåvidt ok. Hadde de små bjefferne møtt folk i virkeligheta, hadde de pissa på seg likevel. Og folk ble sjelden bannet selvom de holdt litt helvete. På sett og vis hadde det sin sjarme, selv om man etterhvert gikk lei det samme gnålet.

Nå er jeg ikke så mye på chat lengere at det gjør noe. Men jeg ser en ting når jeg er innom. Takhøyden har definitivt endret seg. Og med all sjanse for å fornærme, men når husmødre og nærtagne gubber av typen kari- og ola Dunk får makten i kanaler, så blir det som det blir.
Jeg lurer av og til på om sånne, av Dunk-typen, rett og slett ikke har vett nok til å skjønne sarkasme og galgenhumor. De blir sure for omtrent alt, og ingenting. Har de ikke noe å furte over, så finner de seg noe å furte over. Samtidig som de sitter og fyller kanalene med babbel om de siste filmene de har sett på TvNorge og sånne uuutrolig festlige tvkanaler. Jeg har sittet, i relativt kort tid, og sett på intense samtaler om hva som er på tv. Djises så spennende.
Men kommer noen innom kanalen og begynner å diskutere hva de mener om samfunnsstrukturen, skatt, politikk og slike ting, så sitter kanelbollene (sjefene på kanalene - de har en @ foran nicket, derfor kanelbolle), klar med kick-knappen fortere enn faen. De har rett og slett gjort chat om til en fette kjedelig syklubb. Med en viss avsmak for Kari- og Ola Dunk må jeg innrømme at chat har blitt degradert til skravleklubben dunk-dunk etter at disse inntok arenaen.

Misforstå meg rett, det er innimellom folk som er interessante å slå av en prat med. Men da switcher man gjerne til MSN ganske kjapt. Og dropper interessante debatter i kanalene, fordi der sitter mennesker med samme vett som en gjennomsnitts sau og skal styre kanalene.
Makt til folket hm? De fleste takler ikke makt. Selv ikke så bittelite makt som å sitte som kanalsjef. Da blir det meningssensur, rigid atferd og idiotiske reaksjoner som hører hjemme i Gokkvekkistansk tankegang.

Jaja.. det dukker vel snart opp noe for oss særinger også. Det finnes jo også kanaler (og nå snakker jeg egentlig om IRC) der takhøyden er veldig høy. Og når saueflokken innimellom kommer innom slike kanaler, så blir de rasende over at kick-knappen ikke brukes i hytt og pine der også. Det er iallfall noe, så kan man sitte og smilende betrakte at de blir sintere og sintere.. og - vips - så er de blitt verre enn selv det mest innbitte internettroll. Hvem skulle trodd det?

Nok en gang har alle de store avisene på nettet et oppslag om madeleine. “ER DETTE HENNE?” Med påfølgende bilder og artikler/reportasjer. Og det er greit, det er viktig å finne et barn som har blitt kidnappet og kanskje til og med drept. Sannheta bør vel komme frem uansett. Innsatsen for å finne henne er stor, og til tider overvelmende.
Madeleine har foreldre som er ressurssterke, villig til å bruke media for alt det er verdt, og får all den oppmerksomheten de ber om. Internasjonale kjendiser og autoritetspersoner involverer seg i saken.

Hm…

Hvorfor er ikke engasjementet like stort når vi ser på antall barn som forsvinner hver dag? Antall barn som blir kidnappet hvert år? Helsiken heller, bare antall barn som har forsvunnet etter Madeleine? Hvorfor står ingen på i media for dem? Hvorfor uttaler ikke paven, statsoverhoder, kjendiser etc seg om alle barna som bare blir borte. Hvorfor hjelper de ikke mer ressurssvake foreldre, som ikke har midler eller mulighet til å ta opp kampen selv? Ett barn av så utallige mange som blir borte, hvorfor skal hun være viktigere enn alle de andre som blir bortført og utsatt for ting jeg ikke engang har lyst å tenke på?

Å stå på for barn som forsvinner er en god ting. Men ikke når det blir bare for ett eneste barn. Jeg håper foreldrene og Madeleine blir gjenforent. Jeg håper jenta er i live, og ikke for mye ødelagt av det hun har gått gjennom. Men mest av alt håper jeg at fokuset rettes mot flere. At det ikke bare er ett barn som er viktig å redde, fordi hun har relativt velstående, ressurssterke foreldre. Jeg håper at fokuset rettes også mot de som ingen tar seg bryet med å stå på i media for. Da hadde ikke forsvinningssaken vært helt forgjeves, uansett utfall.

Av ren nysgjerrighet så sjekket jeg SPAM-mappen på gmail kontoen min. Det slår meg at det må være noe seriøst i veien med hodet til de som sender ut spam-mail. Begge hodene.

Altså..
Av 24 spammail, så handlet 8 om å få større pikk?? 5 ville vise meg bilde av “schlongen” sin. 7 ville tilby meg et vidunderprodukt som kom til å revolusjonere livet mitt og resten så veldig frem til å bli en uutrolig god venn av meg.

Min teori er at de alle kommer fra innavlsbygda raceofmorons i USA et sted. Jeg mener, det er nå tross alt litt mer spennende med spammen som jeg får på bloggen, der til og med zeus stikker innom og slår av en prat. I det minste snakker vi om greske guder. Schlongbilder når liksom ikke helt opp i den sammenlikningen.

Miramarmor .. det er da ikke et maskulint “navn” er det? (Det er forresten hentet fra Andre Bjerkes dikt “Farao på ferie” .. bare sånn at jeg får nevnt det også :-) )

Kunne man i det minste ikke få MORSOM mail inn? “Virru se schlongen min?” Faen så gørr spammerne er.

Har dere sett de artiklene som omhandler alt du ikke må gjøre når du er logget på nettet?
All informasjonen som kanskje, muligens, kanhende kan bli lagret om deg. Og at du for all del ikke må gjøre det sjøl.

For bare sånn at det er sagt, har du lagt det ut på internet, så kan du aldri aldri aldri ta det tilbake, og det kommer til å ligge der til evig tid.

Yeah right

La meg nå se. Hvis du legger ut et bilde av deg selv.. drit i ka type bilde, men et bilde, på din egen hjemmeside. Hvor stor er sjansen for at noen finner det tror du? En hjemmeside.. blandt milliarder sikkert. Eller hvis du legger er bilde ut i et debattforum som f.eks. nettby eller blink. Eller en kommentar du har kommet med i en eller annen debattsammenheng. En av de store skremselspropagandene er jo at du skal ha sagt noe ufordelaktig i en eller annen debatt, som en potensiell fantastisk fremtidig arbeidsgiver skal holde mot deg. Eller gud-vet-hvem som kunne ellers ha fått en fantastisk positiv innvirkning på ditt nå tapte fremtidige drømmeliv.

Og data lagret på dagens medier, holder ikke i evige tider. Disker har sin begrensede levetid, det burde jo jeg vite som nettopp har hatt diskkrasj. Og joda, de tar sikkert backup av det. Kanskje til og med til backuptaper istede for til disk. Så lever dataene litt lengere. Men fremtidens arkeologer kommer ikke til å sitte og kikke på bilder av deg med ølflaske i hånden og et litt for ustø blikk. De kommer heller ikke til å sitte og fnise over kommentarene du har kommet med i debatter på nettet. Og de kommer ikke til å nilese mailene du har sendt til familie, venner, bekjente, uvenner og whoever.

Om det er noe som er forgjengelig, så er det ditt cyberliv. Hvis jeg sluttet å legge ut bloggposter, fjernet hjemmesiden og slettet all den informasjon jeg kunne slette om meg på nettet, så ville brorparten av all informasjon være borte om maks en 2 års tid. Og det aller meste lenge før det. Du skulle ha veldig sære interesser og talenter for å finne frem til den informasjonen. Ikke engang google sine cyberedderkopper ville funnet noe de gadd å rapportere tilbake. Forgjengelig, frem for noe annet.

Det var en gang en som skrev i kommentar til en av bloggpostene mine at det er ikke særlig interessant, bloggposter that is, når det har gått en stund siden de ble publisert. Det samme gjelder alt annet. Journalistene forsøker jo å fremstille det som om internet vil være en evigvarende-hugget-i-stein-informasjontavle om alt du foretar deg på nettet. Hvilket er tull fra ende til annen. Så interessant er ikke bikkjene og kattene, ungene og dagliglivet, meningene og drømmene til oss vanlige folk, til at det blir tatt vare på i all evighet. All evighet går ikke uansett, i og med at selv ikke kloden varer evig, men også innenfor rimelige tidsrammer, så må nok de fleste av oss regne med at ethvert spor etter oss er slettet fra jordas og cyberverdenens overflate ganske kort tid etter at vi satte våre spor der. Heldigvis.

Men for all del, journalister skal jo ha noe å skrive om de også, selv om de ikke har vett på det de skriver om

Jeg skal kjøpe meg laptop, har jeg bestemt.
Men faen så vrient da.

Mine krav:
- Den skal være liten (jeg skal ikke bruke den som primær-pc)
- Den skal ha grunnleggende ting (trådløs - duh -, bluetooth, grei disk - minst 160 GB - 2GB minst med minne og grei cpu)
- Batterilevetiden bør ikke være helt jævlig (den bør holde iallfall 2 timer uten strøm - aller helst mye mer)
- Jeg vil aller helst ikke ha Vista på den, men jeg har begynt å innse at det kan bli vrient å unnslippe.
- Og jeg vil ikke ha en stygg en (sånne kjipe kassete sorte er STØGGE)

Det skal primært være en “SkrivePåAndreStederEnnPåKontoret”-pc + litt annet når jeg er på reise e.l.

Og jeg har sett rundt. Og jeg finner en del .. men de ligger i 15 tusen kroners klassen de jeg har likt best. Og det er litt mye for en ekstra-pc. Jeg liker ikke å bruke mer penger enn jeg strengt tatt må.

Aargh!

Jeg misliker å måtte lete lenge og grunding for å bli fornøyd. Jeg er bedagelig anlagt. Jeg vil ha den - vips - presentert for meg.

Jeg sier dere bare en ting.. jeg har gått glipp av en hel verden av rørende omtanke, før jeg aktiverte Akismet på bloggen min. Jeg blir nesten rørt til tårer over den gjennomgående omtanken som gir seg til uttrykk fra internets barmhjertige samaritaner, også kalt spammere. La oss ta dem for oss, hjerteknuserne:

Simon ønsker at jeg skal kjenne til asiatisk innovasjon, ledige hotellrom og hvilke virus asiaterne plages av. Fugleviruset kanskje? Jeg skal huske på å sende julekort til simon6896@yahoo.com Vennlige sjelen.

Ett eller annet forsikringsselskap må være bekymret for at jeg kanskje ikke har tenkt på min eventuelle farefulle fremtid. Jeg har ikke TALL på hvor mange omtanker Akismet har fanget opp fra dem, og gjort meg oppmerksom på. Det eneste som bekymrer meg litt, og som får meg til å lure på om det kanskje er en inngripen fra vårherre selv, er at avsender alltid er noonehere@yahoo.com

Robert derimot, som er litt anonym og egentlig heter alex, iallfall sender han fra alexxx@yahoo.com , er bekymret for mitt sexliv. Jeg tror han er redd for at det ikke inneholder nok krydder. Jeg får tross alt tusenvis av linker til homofil og lesbisk sex. Snilt av Alex-Robert, men siden jeg ikke tilhører dem som syntes at homofil/lesbisk sex er no særlig spennende, så får jeg heller bare slå meg til ro med at det var nok godt ment.

Constaninos - som sender til meg fra stehmy@yahoo.com lurer litt på om jeg vet nok om biler. Til det må jeg svare helt ærlig NEI. Jeg er helt blank på biler. Jeg kan kjøre biler, fylle bensin, skulle nok sikkert klart å skifte hjul og sjekke olje også.. men kan noe særlig, nei. Så det var godt han minnet meg på det. Jeg skal tenke på saken Constaninos. Du høres ut som en sympatisk kar

Papayor, som nok har stavet navnet sitt litt feil ett eller annet sted, for adressen er vitterligen papapy@mail.com , mener jeg har behov for å lese meg gjennom “a theory of justice” og diverse ordbøker. Jeg har alltid vært et menneske som har hatt et greit forhold til ord, og rettferdighet.. vel vel.. det kan sies så mangt om. Men for all del, man skal ikke kimse av muligheten til å lære seg både nye teorier, eller festlige nye ord. Igjen, jeg skal vurdere det seriøst.

Jeg blir imidlertid ørlite satt tilbake av oppmerksomheten fra Dernortsseye, som har valgt å kontakte meg fra vuntunnirtre@hotpop.com som har lagt ved linker til “Therapy” og “Supplement” .. først så mener han at jeg er moden for terapi, og deretter så mener han at jeg lider av mangler ett eller annet sted. Vel vel herr Dernortsseye, jeg tenker det blir et heller formelt julekort på deg i år.

Uups.. trykket jeg på “Slett Alle” på Akismet? Det var da ikke meningen