|
|
Det er egentlig litt tragisk så veldig tilgjengelig vi forventes å være nå for tida.
(Ja, jeg vet jeg høres ut som en gammel kone som mimrer om de gode gamle dager no – shaddap)
Men folk flest forventer at “du” sjekker nettsteder som f.eks. Facebook, Myspace og Nettby jevnlig. Aller helst flere ganger for dagen.
Det forventes også at folk skal kunne nå deg på chat som f.eks Windows Live eller AIM, eller yahoo. Eller for forretningsverden, bl.a. office communicator. Og er du ikke tilstede, må du GI BESKJED om hva du har tenkt å gjøre, og HVOR lenge.
Du skal _aldri_ gå noen steder uten mobiltelefonen, for TENK om folk ikke kan få tak i deg da? Og du skal fortrinnsvis svare på hver SMS du får innen max 5 min.
De fleste som jobber i et kontormiljø eller liknende, har tilgang til hjemmekontor, og det forventes også til en viss grad at du skal gjøre deg nytte av det. Og være tilgjengelig på mobiltelefon som du har fått via jobben.
For noen fungerer dette utmerket. Noen liker det sånn.
Men jeg ser verdien av Lill-tiden. Der jeg har fred for alt, og gjør akkurat som jeg vil, uten å være tilgjengelig for andre mennesker. Der det kun går an å få tak i meg – dersom JEG vil.
Jeg er egentlig flink til det. Å slå av lyden på mobilen.
Drite i Facebook og dets like.
Ikke gidde logge på noe som helst.
Men det er et veldig bevisst valg. Jeg tror ikke alle nødvendigvis har et like bevisst forhold til det.
I mine øyne så er ALL teknologi en velsignelse. MEN kun dersom man lærer seg å sette grenser. Dersom man skal være overalt og gjøre alt, så brenner man seg selv på alle kanter.
Prøv det en dag.
Slå av mobilen lyden på mobilen. Ikke svar på SMS’er du får (og vent og se hvor mange som kommer med “hvorfor svarer du ikke?”)
Ikke logg på hverken messenger-applikasjoner, nettsamfunn eller noen annen form for chat
Ikke sjekk mailen din, og hvis du gjør det, ikke svar på den før neste dag.
Jeg ville bli forbauset om du ikke får reaksjoner, med mindre du er eremitt av natur.
Hvorfor skal vi være så forbanna tilgjengelig hele tida?
Jeg liker ikke de kortholderne/kortmappene (altså til bankkort og kredittkort) der man får alle kortene samlet i en haug.
For noen år siden fant jeg imidlertid en kortmappe i en veskebutikk, som var akkurat slik jeg ville ha den. Skiller kortene. Etter noen års bruk gikk denne til slutt i stykker (ingenting varer evig), så jeg låner for tiden sambo’s kortmappe.
Så jeg ble ganske fornøyd i går da jeg kom over siden som selger nøyaktig samme kortmapper som jeg har lett etter no en stund på kortholder.no
Så får jeg dem tilsendt i posten.. er det genialt eller ka? Trenger ikkje å gå innom en eneste veskebutikk for å finne dem lengere.
Amen.
Det er åpenbart kjempefarlig å være deprimert.
Jupp, tenker det skal gjøre livet lettere for de deprimerte. Ikke bare lider de av depresjon.. nå kan de i tillegg pynte på den kaka ved å vite at de egentlig tar livet av seg sjøl – ved å være nettopp deprimerte.
Blir de ikkje glad da, så vet ikkje jeg
Jepp, dette bedriver jeg kveldene med. Surfe på nettet.
Og jeg kommer over en artikkel i BT om sjekking på nettet og fordelingen av kjønnroller og blablabla… dere vet.. de som skal forstå folk ihjel på alle bauger og kanter.
Men det er et par setninger jeg hekter meg opp i fra artikkelen (jeg har det for vane, født sånn)
Den bergensbaserte samlivscoachen Sebastian Maddox tror at noen kvinner blir innbilske av å sjekke på nett.
– Fordi de er i mindretall, får de tilgang på menn som er mer attraktive enn dem selv, og som de ellers ikke ville hatt sjans på, sier Maddox.
(ôÔ.)
Åkei.. så mennesker kan bare finne de som har samme “standard” som de sjøl på utseende attraktiv? Altså så om en fyr finner ei dame han chatter med på nettet koselig, og dermed kan fatte interesse, så ville hun aldri fått en sjanse i det virkelige liv, fordi hun egentlig er for støgg?
Herr Maddox, det er ikke en ørliten fare for at du her kun fremviser dine egne VELDIG overflatiske forhold til hva som skal/bør inngå som et kriterie for en potensiell partner? Det kan ikke tenkes at det faktisk finner menn som IKKE er ute etter dama som et statussymbol, men som en likeverdig partner, der altså HELE mennesket teller, og ikke bare Barbie-faktoren?
– Menn har en annen standard når de leter etter en kjæreste enn når de vil ha en affære. Hvis kvinner blir vant til å ha one night stands med menn som er mer attraktive enn dem, får de et urealistisk bilde av hvem de har sjans på, sier Maddox
Dude.. jeg vet ikkje kordan du foretar pulinga di, men jeg innbilder meg at for å ha sex så må de faktisk møtes fysisk. De ville fått samme sjanse på de som kun er ute etter pulings i det virkelige liv som via nettet, om det kun er det som er av interesse.
.. Å men du mente kanskje at kvinner er så dumme at de ikkje SKJØNNER sånt? Å guu.. så flott at en mann kom og forklarte det for oss da. Jeg skal huske å tipse alle de andre dumme damene jeg kjenner “det kan hende at OGSÅ de kjekke mannfolka bare er ute etter pulings!” Gee.. jeg detter i gulvet av sjokkbølgen her.
Han mener løsningen for kvinnene er å forbedre eget utseende slik at de kan kapre de kjekke mennene de er interessert i.
Ah! Ja, det er jo kvinners plikt sant? Å forbedre utseendet. Slik at de KJEKKE mennene blir interessert. For alle KJEKKE menn er åpenbart overflatiske kødder som ene og alene fokuserer på et velpolert ytre. Takke meg til Uggh i såfall, som i det minste er åpen for at det er mer enn kun Barbiefaktoren som teller. (Det er flott at ingen kan høre latterkrampen jeg får via nettet over den setningen. Si meg er herr Maddox veldig platina eller er han EKSTREMT platina?)
– Kvinnene må uansett få mennene til å se kvalitetene de har før de innleder et seksuelt forhold. En mann må bli forelsket før han hopper til køys. Men det er jo sånne basisting som alle burde vite, sier coachen.
Hva om kvinnene kun er interessert i et seksuelt forhold da herr Maddox? Hva om det er kvinnene som driter en god faen i indre kvaliteter og bare vil ha seg litt innimellom? MÅ de få fyren forelsket da også eller?
Og jeg lurer litt.. bør ikke menn som er ute etter et forhold også vise at de har mer enn kåthet å by på, overfor potensielle kvinner? Eller er det fremdeles sånn at menn forventes å være sprengkåte hele tiden, og dermed ikke kan bebreides for at de puler alt som sier ja?
Tsk.. den tenkte jeg ikke på gitt.
Jeg tror ærlig talt coachen trenger litt veiledning og opplæring i likestilling. Men det er no bare min mening.
Sexolog Isachsen bekrefter at kvinner er mer forsiktige på sjekkemarkedet generelt, noe som også gjenspeiler seg på nettet
– Vi har dessverre en negativ sjekkekultur der kvinner ikke skal ta initiativ, eller vise at de er tilgjengelige, sier hun
Med tanke på at det er flere Maddox’er der ute, så er det kanskje ikkje så merkelig at single kvinner, som leter etter et forhold ER forsiktige. Ellers blir de jo stemplet fortere enn herr Maddox kan blunke, i sin grenseløse visdom om kvinner
Jeg blir egentlig litt matt av alle menneskene som opptrer i media for tiden, med sine lange tiriader over hvor meget og dypt de sørger over Jacksons død. Folk skulker jobben fordi de sørger så dypt og så meget. De griner på sammenkomster. De hører på sangene hans i evigheter. De opplever angst fordi de, and I quote, «vet ikke hvordan livet kan gå videre nå som Michael Jackson er død»…
Jeg har en overhengende lyst til å be slike mennesker om å for helvete se til å få seg et jævla liv, istede for å oppføre seg innavla landsbyidioter. Men jeg lar være, see? Jeg har ikke sagt det. Jeg har bare lyst. Lyst til å smyge meg opp bak dem i deres dype, bunnløse sorg, og hviske «du er en idiooooot, du vet det. En ordentlig taaaaaper!!»
See.. det er nemlig en logisk brist i denne dype sorgen de bretter ut i media. At en kjendis dør har ingenting med deres liv å gjøre. At en kjendis dør endrer ikke en tøddel på livet deres. Men hey, genial måte å få seg en ekstra fridag i varmen. «Sorry boss, kan’ke komme på jobb i dag. See, Jackson døde…. og jeg holder ikke ut sorgen..» *spe på med litt mer drama og hulking aller helst også* Da-jises for noen næpskrell. Jacksons død har ingenting med hverken Ola-Dunk eller retards av noen c-kjendisers liv i Norge å gjøre, men hey, brilliant måte å få seg oppmerksomhet i media på. Og de høyt skattede journalistene hiver seg over det, som om det var en eller annen viktig nyhet. Den og den sørger. Å gid – å gid – å grenseløse giiid. Hvem faen bryr seg?! Kan de ikke bare holde kjeft og sørge i stillhet i såfall, inntil de har noe VIKTIG å fortelle verden?
Litt påfallende, er det ikke?
Her vi sitter i vår trygge del av verden.
Fri for det verste plagene andre grupperinger av menneskerasen utsettes for hver dag, hver time.
Å konstruere seg en sorg fordi en musiker dør.
Å karikere seg et gresk drama fordi de ikke får se en kjendis mer. (som om de var fast inventar på gjestelisten hans i utgangspunktet). Dekadensen er blitt en høyborg, når DET er det verste som kan skje dem, mens de med velvillige blikk ser helt vekk fra de som virkelig lider i verden. De som lever i ytterste fattigdom. De som med rette kan si at de ikke vet hvordan de skal takle neste dag. Men det er fordi de ikke har mat på bordet, tak over hodet, en trygg morgendag.
Det er merkelig at disse som påberoper seg å være så rammet av slike dødsfall aldri feller en tåre for de som dør av sult, og sykdommer som lett kunne kureres – hver føkkings time. Men at en søkkrik fyr, med et sannsynlig for stort pillemisbruk klarer å ta livet av seg sjøl i galskapen sin, DET derimot, skaper kaskader av sørgende og jammerkor uten ende. Herrejemini for en GRENSELØS egoisme og navlebeskuelse. *SCHPØY*
Jeg innrømmer, jeg har, under delvis tvang, fått med meg ørlite av noen episoder av årets runde med ungkaren. Og jeg innrømmer videre, jeg FORSTÅR ikke konseptet. Begriper det bare ikke, rett og slett. De som deltar der må jo være helt skrella ned til reptilhjernen.
Jeg skjønner skissen. Du har ørten dumme nek, som skal konkurrere om en mann eller dame.
Bare her blir det fullkommen idioti i mine øyne. Hva da konkurrere? For å se hvem som er flinkest til … hva? Leke at de har følelser på tv? Late som om de er på utkikk etter den store, bevrende, rosenrøde kjærligheten (å megahulk – det er så rørende)? Fake at de er forelsket.. for å oppnå.. eh.. hva da?
Jeg blir litt frustrert over de damene som er med i årets serie også. Det første alle sier er «åh han er så PEN» .. ehm… ok, det er superviktig altså? At han er et glansbilde? (Personlig så syntes jeg at årets ungkar virker homo, men det er helt på siden av saken.)
Også har de konkurranse mellom aldersgruppen? Hvor tilbakestående er ikke det? Eh.. fyr på ca. 30 skal velge mellom småjenter eller halvgamle kjerringer (i forhold til han selv). Jeez.. må ha vært et virkelig høyt nivå av hjernecelledød da DEN ideen ble tenkt ut.
Det eneste som er underholdende med den serien, er at han fyren ser ut som om han skal begynne å grine hver gang han skal sende noen hjem. Herregud for et kvinnfolk den fyren er. (Nevnte jeg at jeg syntes han virker homo? Ok, da så)
Så her er det jeg ikke forstår. Hva i helsiken får folk til å delta i noe sånt? Kom med EN god grunn. Sånn bortsett fra at de er på utkikk etter den før nevnte bevrende store kjærligheten, for det er bare pisspreik.
Ehm…
Det er ikke så veldig lenge siden jeg så en film som het “Idiocracy”. Filmen handler om hvordan omtrent bare idioter har fått unger (fordi de smarte ville vente, mens idiotene puler uten tanke på morgendagen). Jeg lo av filmen, og tenkte vel no sånt som “herregud sånn kan det aldri bli” .. Men… nå er jeg ikke helt sikker lenger.. Jeg mener..
I filmen har de et tv-program der en fyr får slag og spark i ballene, og alle elsker programmet
i den virkelige verden har vi silent library og den typen programmer, og de galningene på mtv
Og når dere ser på hva folk engasjerer seg i.. i diverse spørreundersøkelser etc fra idiotprogrammer som tabloid og dets like. Ehm.. OK.. IQ-sperre de lux på sånne får man inntrykk av.
Eller oppblomstringen av reality-programmer, der det står i AVISENE om hva som skjer på idiot-reality-showene? Avisoppslag om hvem som puler hvem etc? Hallo? Hvem faen bryr seg? Her har vi en hel, fullkommen, spennende verden å ta av.. og det idiotene i avisene klarer å tråkle frem til som interessant.. er hvorvidt noen null som driter seg ut i realityshow har sex .. eller ikke?
Eller de såkalte talentprogrammene, som egentlig er mobbing som underholdning. Hva i helvete er interessant med det? Sånn bortsett fra at det kan være interessant for vitenskapen å studere hvordan drittsekk-genet brer om seg?
Jeg sier det bare.. se filmen Idiocracy.. og fortell meg at vi ikke er der allerede. Folk må jo være fullkomment retard for å finne nyhetsverdi og underholdning i sånt forbanna søppel.
Jeg har, etter en del “jammen du må jo det”-pjatt fra sidelinjen laget meg en profil på det ever so populære facebook.
(ôÔ,)
Jeg er helt ærlig når jeg sier at jeg overhode ikke ser en nytteverdi. Ok, så jeg har fått kontakt med ei venninne som jeg ikke har hatt kontakt med på åresvis, det er det eneste jeg kan se av bruksnytte. Ellers så syntes jeg det er bare.. vel.. piss.
Masse unyttig info om hva folk holder på med.. som i “nå går jeg og legger meg” .. “nå har jeg vondt i magen” .. “å jeg er så trøtt no” ..
Eh..
Javel? Og?
Jada, jeg vet det er mange som ser en veldig stor nytteverdi i bruken av facebook. Og de lager protestgrupper mot gud-vet-hva. Fine greier. Men folkens.. dette er et nettsted som har satt i avtalen sin at de “stjeler” alt dere legger ut av info. Og folk laster ukritisk opp private bilder av whatsnot.. og tenker ikke over det i det hele tatt.
Ja, jeg er også på facebook nå. Nei, jeg har IKKE tenkt å legge ut noe som helst der. Ikke så mye som en eneste status. Så surmegge har jeg alle planer om å være.
Ehm..
Av og til, nei veldig ofte, så lurer jeg på om de som jobber som .. (vel, la oss for enkelhetens skyld kalle dem for) journalister er komplett hjernedøde. Altså.. dere har sikkert lest det dere også, om dere har giddet. Hvorfor jeg gidder vet jeg ikkje helt.. kanskje antydning til hjernedød jeg også..
Men altså, overskrifter som:
“slik finner du den perfekte julegave”
Hvordan vet de det? perfekt for hvem? Vi er sånn ca. 5 millioner mennesker i dette landet. Og de vet hva som er den perfekte gaven – til alle? Dæven, så allvitende skulle jeg også vært.
Eller denne.. denne er god..
“slik hevner du fjorårets gave”
*hoste unna vantro* .. hevner en gave? Hva da.. har de fått naturgjødsel i gave, servert i fanget? Eller en spypose, pent brukt? MAN HEVNER DA FOR FAEN IKKJE EN GAVE!!!! Ok, kanskje man ikkje likte det man fikk, men hevn? Hallo? Bor vi i en verden av fjortiser? Og jeg spør, fordi? Jeez..
Jeg tror avisene er veldig glad i å ansette VELDIG ukvalifisert arbeidskraft.
Innimellom, når temaet nettdebatter taes opp, så er det en del som mener at dersom man føler et behov for å være anonym i debatter, så er man feig, tør ikke stå for det en sier, manipulerer etc etc. Slike mener at dersom man skal delta i debatt, så skal man «stå frem» med fullt navn, for å bevise at man mener det man sier. Egentlig for å ha lov å komme med et innspill i debatten overhode. Man skal liksom verifisere sin identitet i hytt og pine. Vet ikke helt hvilken tilfredsstillelse man er ute etter.
«Jeg vet noe om deg.. aaargh… jeg vet hvor du bor ..aargh».
Kanskje tror tastetrollene at de vet noe mer om den de har utpekt som fienden, om de bare vet naaavnet.
Jeg har vært innom newsgruppper (norske) der deltakerne blir eitrende forbannet om man bruker et nick (altså et kallenavn) i debatten, istede for å undertegne med fullt navn. Og de setter alle kluter til for å «bevise» hvem debattanten egentlig er. For meg blir dette en psykotisk atferd. Da har man glemt at man er «der» for å debattere og ikke fordi man kan skal bevise at man kan bruke logger på newsgrupper.
Og jeg stusser mer over de som bråker med at folk bruker kallenavn, enn de som faktisk bruker kallenavn. Jeg må innrømme at jeg ikke er helt sikker på at de har alt de burde ha, mellom ørene. Nei, egentlig er jeg rimelig sikker på at de IKKE har det. De må mangle alt som styrer den sosiale intelligensen. Null, nix og nada av intelligens å finne der, åpenbart. Må være festlig med ekkoene de får fra alle de tommerommene mellom ørene. Jeg mener.. da får de jo sitt eget psykosebabbel tilbake i ekko, som om iallfall EN var enig med dem.
Jeg har lest og fått argumenter som «man kan utgi seg for å være en annen hvis man ikke undertegner med virkelig navn» blablabla.. well, jeg kan kalle meg for Fridolina Fridolei, som vitterligen er et fullt navn. At det ikke er mitt fulle navn, er en helt annen sak. Blir jeg mer troverdig av den grunn? Nope, trodde ikke det heller.
Det er dessverre sånn at internett ennå er friarena for psykotiske idioter som aldri tør åpne kjeften i den virkelige verden, men som gauler som en Banshee inne på debattforum, chattekanaler etc. Og jeg har full forståelse for at det er mange som velger å være anonyme. Det gir en viss beskyttelse mot idiotene. Jeg har selv sittet og sett på debatter der tastetrollene kommer med drapstrusler, voldstrusler og u name it.
De gjennomfører det i det store og det hele ikke, de er bare som bjeffete veskehunder. Men mange blir bekymret, og da spesielt de som ikke er veldig vant til denne typen atferd. Og det tastetrollene forsøker å oppnå, er å «vinne» debatten. Syke syke små jævler. Men for all del, psykologer og psykiatere skal jo ha et levebrød de også. Jeg regner med det er sånne… skapninger… som gjør at de kan bli rike.
Men jeg forstår ikke helt verdien i «fullt navn» .. det er ikke navnene til en person jeg evt bryr meg om i en debatt, det er synspunktene. Om de kaller seg Nissen, Fridolina Fridolei, eller Mads Meningsyter er ett fett for min del.
Men kanskje er det et problem for dem som ikke klarer å skille person og sak? Da føler de at de ikke har noen konkret å angripe med idiotatferden sin? Jaja.. verden hadde blitt kjedelig (later vi som) dersom folk (les her: tastetroll) begynte å argumentere med vett, og ikke med sitt sarva, bedritne selvbilde. Da kunne man faktisk fått meningsfulle debatter, istede for hyling og skriking mellom bastionene.
Jepp, jeg innbilder meg at det KAN skje. Det skal jo tross alt henge og dingle en stor UFO over USA i dag (14 oktober og første kontakt og all den skiten – søk på google, galskapen lever i beste velgående), så da er alt mulig 
Det er merkelige ting som ansees som nyheter i disse (åpenbart) agurktider.
Jeg leste en overskrift om at en eller annen litt-lubben mann (som visstnok var sønn av en som var litt mer kjent) ikke skulle ha seg med noen på så-og-så mange dager, fordi han mente at det gjorde han feit og usunn. Hvem fyren var/er aner jeg ikkje, og jeg gadd ikkje klikke meg inn på “nyheten” heller, for det interesserer meg… vel.. la meg nå se… overhode ikkje. Hvem bryr seg om hvorvidt en fyr staker bimboer eller ikkje? Giiid så spennende. Det var nettavisen om jeg ikkje husker feil. Ok, jeg vet, journalistikken deres er på linje med se og hør .. ræl fra ende til annen.. men uansett. Nettavisen kan sakene sine.
Dagbladet derimot, går mot nye høyder ved å presentere den urviktige nyheten om at noen har fått klonet ei bikkje. Jeg lar meg stadig fascinere.
Dere finner nok garantert flere spennende ting. Man skulle neste startet en kåring.. “ukens gørreste-mest-uinteressante-pissa-såkalt-nyhet-wannabe-laget-av-pissadårlig-journalist-wannabe”
Jeg tror Nettavisen og Dagbladet vil score HØYT på en sånn liste.
Siden jeg ikke har lært meg hvordan jeg legger inn filmer fra youtube på siden min, og siden jeg ikke engang gidder å lære meg det, så limer jeg inn linken istede (jada jeg vet at det helt sikkert er dritlett å gjøre det)
SkrulleUgle
Jeg må innrømme jeg liker den ugla.. Får litt sånn inntrykk av at den tenker “du kan prøve deg din støgge lille satan… bare kom ETT steg nærmere, så smeller det!”
Og selvsagt, slike holdninger varmer meg totalt om hjertet .. you go owl 
|
|
