.
.
.
Jeg jubler. Virkelig. Nei det er helt sant. Hurra.
Klikk på bildet for større versjon
.
.
.
.
|
||||||
|
. . Kanskje det er jeg som begynner å bli gammal? Vet ikkje. Men jeg stod hjemme på kjøkkenet i går kveld, og hørte noen unger utenfor som hadde fått seg fløyter til 17-mai. Min første tanke var “faen, no har de fått de jævla fløytene allerede!” Men de har en konkurrent når det gjelder å lage ubehagelig støy, som tusler rundt i nabolaget for tiden. Det er ei katte som jeg har hørt nå 3 morgener på rad.. som gauler som en banshee i grålysningen. Samme katte. Samme sted. 3 morgener på rad. Den ser alltid i samme retning, som om den forventer en respons. Og når det ikkje kommer noen respons, så går den alltid i samme retning. Stripete , mørk katt. Merkelig skrue. Og for en ulyd den kan lage. Det høres ut som noe MYE større, som noen holder på å torturere ihjel. Det hadde gitt meg en morbid form for underholdning om denne katta kunne sneket seg inn på plastfløyte-korpset som reker rundt i borettslaget og GAULT noe så innforjævlig rett bak dem. Bare synd den ikkje er større enn vanlige katter og, så den kunne skremt de bråkete drittungene litt også. HAA HAA HAA! Noen dager..  Klikk for å se større versjon … gjør alt for å gjøre deg lykkelig!  Blæh Sånn går no dagan… Ute regner det Inne jobbes det Og uka er ikkje halvveis te helg ennå. Jaja..  Dagens Drodleri 22 Mars 2011 Og det sjøl om jeg vet at jeg er overdrevent optimist.. For sikkert million’te gang.. jeg KAN IKKE FORDRA VINTEREN!!!!!!!!!!! (og ja, jeg klager NØYAKTIG så mye jeg vil. På websiden min er jeg gud(inne) og avgjør absolutt alt) Det hender, av og til, at selv jeg, som er et oppkomme av kvitrende morgenglede, sliter med å beholde mitt sedvanlige muntre jeg når jeg kommer på bussen. Dagen i dag var en av de som bød på den typen utfordringer. Og selv om jeg er glad for at livet ikke er helt statisk, og utfordringer kommer min vei, så ville jeg sette pris på om de kunne la være å dukke opp kl. 6-ish om morran. Dagens krydder av en utfordring: Lill går på bussen. Rekker kortet til busssjåføren. Lill: Jeg skal fornye kortet. Ny 30-dagers periode. Busssjåfør tar kortet, holder det mot kortleseren og hamrer på skjermen til billettsystemet. Lill ser skeeeptisk på han (ôÔ.) Sjåføren (til slutt.. etter en del hamring, på veldig gebrokkent norsk): Du har ikke penger på kortet Lill: Eh, jeg vet det. Jeg sa jeg skulle fornye Sjåføren: *blank i blikket* ke? Lill: Jeg skal fornye – kortet? Sjåfør: *like blank i blikket* Du har ikke penger på kortet? Lill: *trekke pusten dypt* Jeg skal fornye? Fylle på? Sjåfør: Å du skal fylle på? Lill: Ja. Tredve dagers periode Sjåfør: *blank i blikket* Hvor mange dager? Lill: Tredve dager. Sjåfør: Ke? Lill: *forsøker på nytt* Tretti dager? Sjåfør: Åja.. tretti dager. Da blir det 640 kroner. Lill: *rekke sjåføren penger og ser på at han hamrer på displayet igjen* Sjåfør: *mumle noe på et fremmed språk og hamrer mer* Til slutt blir han og displayet enig, og kortet blir fornyet og kvittering skrevet ut. Lill går og setter seg og oppdager – hey, ingen varme på i bussen. I 4 minus. Kult. Frostrøyk når man puster – hele veien inn til sentrum. Bussen kommer til Åsane senter, folk går av og på og bussen starter. KAN DU LUKKE DØRENE?! Roper noen i nærheten. Både døren i midten og bak er vidåpne. Sjåføren ignorerer dem og kjører videre. KAN DU LUKKE DØRENE?! Roper noen igjen. Sjåføren stopper før han er kommet ut på veien. KE?! LUKK DØRENE!! Han snur seg og oppdager endelig at dørene er vidåpne og lukker dem. Og la meg få legge til.. dørene gikk aldri ordentlig igjen. De lot seg rett og slett ikke lukke helt. Så der har dere det. Drittidlig på morran.. i flere minusgrader.. med dørene delvis “åpne”. Blir det no bedre no så… Siden jeg har jack shit å skrive om, så tenkte jeg at jeg skulle kjede deg til døde med å fortelle om en del ting som irriterer meg. 1) Kaldt vann på føttene når jeg står i dusjen. 2) Nesten helt tomme melkekartonger. 3) Blyantspissere 4) Statisk elektrisitet 5) Statisk elektrisitet – striiike 2 Jeg kunne sikkert fortsatt.. kjenner jeg meg sjøl rett.. i veldig lang tid. Nei, jeg skal IKKE snakke om reklame i den sammenheng. Det er VIRKELIG et evig irritasjonsmoment. See.. livet er greit sånn sett. Vil man ikke fokusere på de store tingene, så kan du banne på at det finnes et utall småting som kan irritere livskiten av en. … teite meldinger på facebook f.eks.. det er en flott greie om man trenger å få pirket på irritasjonsnerven .. oh.. deilig mandag Enkelte uker begynner på en måte som gjør at en blir veldig skeptisk til fortsettelsen… Sovnet rundt midnatt – sov til kl. 3 i natt.. så våkna jeg av at jeg begynner å hoste. Så .. tidlig på morgenkvisten sleper jeg den stuptrøtte skrotten min ut av senga, og kommer meg bort til bussen etter en stund. Bussen kommer. Ah, tenker jeg, endelig fred å få. For å unngå skravlekjerringene setter jeg meg helt fremme i bussen. Deilig. Så.. der har du min mandag.. med under 3 timer med søvn i bagasjen. Ja, og sånn for å sette prikken over i’en så begynner jeg å bli forkjølet – igjen – på dagen 1 md etter forrige gang. Blir dagen og uka noe bedre no, så tror jeg at jeg tipper over av glede. *sukk* Ja, det var jeg som ikkje skulle legge merke til reklame flere ganger. Hadde jeg tenkt. Hadde alle store planer om det. Bare det at jeg er så kørka at jeg slår på tv’n, og BANG! Der moser reklamen meg i trynet. Skal vi ta en runde for dagen? Ja, også var det en reklame for noe maskara. Åpenbart er det meningen at kiloene SKAL sitte et sted på de utmagra kroppene. Øyenvippene skal ligge som store hårete larver over øynene på kvinnfolk. Nice. Skinnmager, rett før sultedøden tar dem, men øyenvippen er så lange at de kan fungere som tentakler og advare dem om all mat som måtte finne på å snike seg innpå dem. Hey, det har jeg faktisk ikkje tenkt på før. Det er DET som er poenget med kjempelange, ENORME øyenvipper. Sulten må jo etterhvert ødelegge både det ene og det andre i de stakkars kroppene, så øyenvippene fungerer som antenner til hjelp for synet.. siden de er så omtåka av sult at de omtrent ikkje ser noe. Duh Lill, at du ikkje TENKER på sånt. Reklame er stort sett noe av det TEITESTE som finnes. Jeg gremmes. Jeg gremmes virkelig. Nei takke meg til National Geographic og kritikk av de som tror kornsirkler er laget av aliens. Der har du også kørka folk. Men det er en helt annen sak… Jeg skal slutte å legge merke til reklame. JEG SKAL! *mumle irritert* Nei, jeg kommer aldri til å bli klok på dem. La meg se.. Nope. Hvordan noen kan være muntre, ekle, skravlete A-mennesker på sånne dager, kommer jeg aldri til å forstå. De burde blitt ikledt en tvangstrøye. *gi min stemme til* Hva er det med helgene som gjør at de går så søkkandes fort? Forpitla tidsmonster som driver og føkker med oppfatningen min. *mumle fornærmet* |
|
|||||
|
Copyright © 2012 Skyggeblikk - All Rights Reserved |
||||||
