Skyggeblikk

Leste en artikkel på forskning.no om hvordan kvinner – spesielt – følte at de måtte være perfekte på alle områder før de hadde suksess i livet.
At kvinner konstruerte seg problemer og så på reality-crap for å ventilere.
Og kordan mannfolkene “gikk og tok seg en øl” når de hadde problemer.

Det er hva man kaller ei kjerre full av gammal møkk.

Det er veldig vanlig. Å sette folk i bås. Hvis du er av ditten eller datten type kjønn, så vil du velge slik …
Herrejemini folk med slike meninger forekommer meg enfoldige.
Det er ikke som om “suksess” på absolutt alle områder i livet er noe krav fra de fleste av oss. Jeg tviler på at kvinner fleste føler seg mer mislykket enn det menn gjør, når de ikke “strekker til” på alle områdene.
Og jeg tviler på at følelsen av å ikke strekke til er et kvinnefenomen. Det blir bare tull. Og det å påstå at kvinner ventilerer enten ved å se på typen mamma-reality-programmer eller eventyrfilmer om vampyrer and shait blir så fordummende forenklet at man kan få mark av mindre.
Men forskere “finner” gjerne det de har lyst å finne. Også ignorerer de alle sidespor som ikke bekrefter teorien deres.
Tittelen er jo ganske beskrivende for makkverket inni artikkelen: “Likestilling presser utdannede kvinner.” Jeez.. (dette er jeg som himler med øynene). Noen har svidd av litt for mange hjerneceller åpenbart.

“Kvinner vil gjerne ha utdannelse og en god jobb, men det høyeste målet er fremdeles å finne den perfekte mann og stifte familie”

Javel? Og hvorfor sier da mye ny forskning at flere og flere kvinner frivillig velger bort både unger og gubbe? Kan det være fordi “det høyeste målet” er noe helt annet enn å være rugemaskin og kånemor?

“Problemet er at karrierekvinnene har problemer med å finne balansen mellom de mange profesjonelle mulighetene og de mange kravene til hverdags- og familielivet – begge deler skal fungere når man vil framstå som den perfekte kvinnen.”

Ja jøss. Vi sliter så veldig med å velge den mest lukrative jobben, samtidig som vi skal være.. rugemaskin og kånemor.. og helst bake cupcakes på fritiden. Dette er igjen noe enfoldig vrøvl. De aller fleste kvinner er såpass oppegående at de skjønner at det perfekte er en illusjon. Det er INGEN liv som er perfekte, uansett kor mye folk forsøker å påstå det på FaceBook.
Stakkars oss små, sarte kvinner. Vi takler ikke kravene til hverdagen, eller til familielivet, eller til den før nevnte lukrative jobben. Og ivaffall ikkje hvis alt skal skje innenfor samme liv. Vi problematiserer oss sjøl, nemlig.

“Den harde kampen for å gjøre alt perfekt er blitt avdekket i to studier fra Roskilde Universitet.”

Igjen – ja jøss.. for ALLE kvinner er perfeksjonister. ALLE kvinner har som fremste mål å fremstå som himmelstormende perfekt for resten av omverden. Noe annet ville jo være UHØRT!

“Kan det virkelig stemme at velutdannede kvinner må leve opp til alle de høye kravene før de føler at de er en suksess?

Helt klart. For middelklassekvinnene i dag handler det om at alt skal være ideelt på alle tenkelige måter, for det gir status. Man skal være velutdannet, bo fint, ha pene barn i den riktige barnehagen og ha en pen og klok mann som tjener godt. Det er prosjektet, sier Kjær, som er post.doc. på Senter for opplevelsesøkonomi ved Handelshøyskolen BI.”

OMG. Dette er en usedvanlig nedlatende og innsnevret måte å se på kvinner med utdanning på. Som om vi alle er potensielle psykopater som ikke klarer å nyte livet dersom ikkje hver minste “hårstrå” i livet ligger riktig.

- Å ha god utdannelse er kjekt, det gir en muligheten til bedre jobber.
- Å bo fint? Javel? Fascinerende. Nårtid ble det et MÅL for absolutt alle kvinner som har høyere utdannelse enn videregående? Ingen kvinner er individualister når de hører til middelklassen? Da er det kun det perfekte som gjelder for .. “saueflokken”? Artig. Virkelig. Det må ha tatt lang tid å komme frem til en slik avansert konklusjon om mennesker vedkommende ikke kjenner. Jeg imponeres.
- Pene barn? Siden en stadig økende andel av oss faktisk ikkje vil ha unger, så ser jeg ikkje relevansen i den i det hele tatt. Er det noen som ønsker seg støgge unger hvis de først ønsker seg unger altså?
- Pen og klok mann, som tjener godt? – HAHAHAHAHA… fåvondtimagenavlatterkrampe.. dette er holdninger som hører hjemme på 50-tallet (ja, og blandt den mindre oppegående grupperingen av lykkelige-husmors-bloggere som har oppstått i det siste på nett).

Og som et eksempel på et ikke-problem for “denne typen kvinner” nevnes det “jeg har ikke sex med mannen min” … men ellers er livet peachy. Herre.. hvis man slutter å ha sex så er man jo per def. ikkje i et forhold lengere. Da er man “hybelkompiser”. Da bør man avslutte forholdet, istede for å drukne seg i rosa tyll og tåpelig bling-bling nips. Men å ikke ha et intimliv med sex som en naturlig del av det, er altså et IKKE-problem. Jeg ville definitivt sett på det som et problem. Men hey.. der har du meg.

“Det er helt klassisk at kvinner bruker litteraturen til å flykte fra hverdagen. Det har de gjort i mange år, fordi mennene dro av sted i krig og etterlot kvinnene med Jane Austen eller Goethe – bøker om kjærlighet, fornuft og følelser og alt det der.”

For all del. Menn leser jo aldri bøker. Og alle vet jo at kvinner ALDRI leser annet enn romantisk piss likevel. Ingen damer som digger krimromaner, thrillere, grøssere, fantasy-romaner e.l. nesh.. her er det bare romantisk klissklass som står på bok-menyen.. ja.. og “alt det der” i tillegg.. som innenforstått er enda flere romantiske klisserier.

Vi er så enkle, så sarte og så lett å vippe ut av balanse. Stakkars oss. Vi presses så umenneskelig av å bli gitt muligheter. Og det takler vi ikkje med mindre noen sender vampyrfilmer eller altfor-ung-mamma-reality på TV. Takke gode krefter for TvNorge-ish kanaler – åpenbart.

Og det er kjekt å vite.. i et samfunn der alle menn ser ut til å være preget av en indre ro som ville fått Dalai Lama til å fremstå som stressa og voldelig, at DE alltid er der for oss, når valgene blir for mange.. og presset for stort. Jeg blir rørt til tårer her jeg sitter. Flotte mennene. Lar seg aldri vippe ut av balanse. Når vi er nevrotiske, perfeksjonister og til dels.. lettere psykopatisk, så er det KJEKT å vite at det alltid finnes menn der ute.. som kan ta seg en øl og fixe problemene på den måte. *henført sukk*