Havheksas Sideblikk

I dag har det snedd her i Bergen - sidelengs.
Festlig greie.

Jeg tror jeg skal skaffe meg hagle, og jakte på værgudene. Så har jeg noe å bedrive påska med iallfall.. onde onde værgudene

I går kveld så jeg den siste Resident Evil filmen. Kul film, jeg har litt sansen for zombier som splættes i hytt og gevær av steintøffe damer. Som heldigvis ikkje griner og hviner ved hver minste utfordring…

Men jeg kom til å tenke på en liten ting. I den filmen, som veldig mange andre filmer jeg har sett som er såkalte fremtidsfilmer, så har store deler av jorden, og iallfall USA, blitt til en sammenhengende ørken.

Er det noe jeg ikke har fått med meg her? Er det høy sannsynlighet for at det nord-amerikanske kontinentet skal utvikle seg til en eneste sammenhengende ørken? Hvorfor det i såfall? Eller er det det karrige ved en fremtid der alt har gått til helvete de ønsker å få frem, ved å fremstille hele “verden” som en ørken, der sivilisasjonen ligger i ruiner? Mulig..

Likevel, jeg liker ørkenbilder, selv om jeg ikke akkurat ønsker meg til en ørken. Spesielt de som er røde, ørkensanden that is. Men jeg håper da virkelig ikke at alt blir sånn.. er det sannsynlig?

Jeg er født inn i en familie der omtrent alle de kvinnelige medlemmene har mørke stemmer. Jeg vet ikke om det er vanligere med mørke kvinnestemmer i nordnorge enn her i sør, men jeg opplever at mange flere kvinner her sør har lyse stemmer, og ekkelt mange snakker med “dukkestemme”. Som jeg kan huske så vet jeg om 1 fra det området der jeg kommer fra som har lys dukkestemme.

Og dette er en av de tingene jeg reagerer på når jeg f.eks. svipper innom debatter på tv. I går satt de og gnålte på TV2 om barneombudet og hvor grusomt det er at hun er en bekjent av henne som innstilte henne til stillingen som barneombud. Huff. O grusomme verden.
Men jeg fikk ikke med meg så mye av debatten, dels fordi det bryr meg midt oppi der sola aldri har planer om å skinne, og mest fordi jeg fikk fnatt til slutt av hun som satt og skulle lede debattprogrammet. For det første stilte hun spørsmål som om hjernen hadde lagt seg for kvelden, og for det andre hadde hun en skingrende stemme som var som negler mot en tavle i mine oppfatning.
Og ikke så rent ofte oppfatter jeg kvinner i debattprogram som gneldrete. Ikke fordi de sier teite ting. Men fordi de har et gneldrete tonefall og altfor lyse stemmer. Lyse stemmer hos voksne = jeg kobler dem ut. Jeg orker ikke sånt. Jeg forventer ikke at de skal legge om tonefallet eller begynne å snakke mørkere, men jeg orker dem likevel ikke.

Det samme går for menn med lyse stemmer. Det er kanskje enda mer ubehagelig, fordi jeg ubevisst forventer en viss tonedybde på stemmen til menn. Sikkert derfor programmer som ala homsepatruljen irriterer livdriten av meg, når de hviiiiner med tilgjort lyse stemmer, og høres ut som en guttunge i stemmeskifte som faller ned på barnestadiet litt for ofte. De skal vel imitere det feminine, antar jeg. Men i min verden er ikke det å være hvinete og gneldrete feminint. Det er kjerring.

Muligens har jeg en issue der. Men jeg foretrekker mennesker med mørke stemmer. Både kvinner og menn. Fordi det er det jeg oppfatter som behagelig. Beklageligvis har jeg en tendens til å se på dem med veldig lyse stemmer som … vel.. litt idiot.. og det selv om jeg vet at det er en logisk brist i den konklusjonen. Er vel jeg som er litt idiot der tenker jeg.. men ingen får meg likevel til å sitte og se på et debattprogram med mange kjerringer som prater i kjeften på hverandre. Og da mener jeg kjerrringer av begge kjønn

Noen ganger, nå jeg våkner om morgenen (hurra - elske elske elske tidlig morgengry *pang*) så lurer jeg virkelig på hva jeg har bedrevet i søvna..

Jeg tror jeg må vri og vende på meg som en uværskråke.. iallfall av og til. Jeg våkna med så vondt i nakken at jeg ikke klarte å reise meg opp uten å dra meg selv ut av senga og støtte alt jeg var god for med armen på den siden om ikke gjorde vondt..

Og nå … mange-lange timer etterpå, har jeg fremdeles problemer med å snu meg mot høyre..

Skal tro om man kan kjøpe seg en skydott som man kan sove på… (hvorfor tenker jeg på det engelske uttrykket “stiff necked fool” nå?)

Jeg er i live… tror jeg..

Men det er fremdeles januar, så da spiller det egentlig ikke så stor rolle…

Gleder meg til våren nå ja.. håper det blir masse solskinn, sjøl om jeg bor i Bergen

Jeg syntes de skulle ha mer reklame for sjokolade på tv. Jeg kan ikke spise så mye sjøl, da sjokolade ekstremt hurtig kommer i retur hos meg etter få biter *sutre*, men reklamene er fine. For da kan jeg iallfall SE sjokoladen jeg ikkje kan spise.
Hvorfor ser all mat og drikke så mye bedre ut på reklamen enn ka de egentlig smaker? Sjokolade ser kjempegodt ut på tv. Men om vi ser bort fra veldig mørk sjokolade, så får jeg veldig fort yækkfølelse av sjokolade.

Også reklamene for kaffe. Kokt kaffe lukter godt, men smaker som et helvete. Alle sier til meg at det er en smak man venner seg til. Men mitt spørsmål er hvorfor skal jeg venne meg til noe jeg ikkje liker i utgangspunktet? Hvor er logikken i det? Hvorfor er folk villig til å venne seg til noe de syntes smaker pyton?
Det samme gjelder egentlig vin. Det jeg har smakt av vin smaker noe-så-innfor-jævlig-ekkelt. Jeg hater alkoholsmaken. Igjen har folk sagt, man venner seg til det. Jeg nekter. Jeg vil ikke venne meg til pyton-ekkel smak, bare fordi alle andre har gjort det.

En bekjent av meg sier at han boikotter julen. Fordi kjøpepresset og maset om jul og løp-og-kjøp er for stort, og fordi alle maser om jul allerede i oktober.
Folk må velge å ikke feire julen så mye de vil. Men for meg blir det rart å velge og la være å feire jul, fordi andre stresser med jul og gaver i høyt tempo. Er det hvordan andre ser på en høytid som skal avgjøre hvorvidt en selv ønsker å ferie den eller ikke? Hva andre gjør, skal være den avgjørende faktoren i ens eget standpunkt? Er ikke det litt.. merkelig?
Jeg feirer julen med glede. Jeg liker det å feire med masse lys midt i den mørkeste tiden av året. Jeg er ikke religiøs, så jeg har ikke den innfallsvinkelen. Har aldri pleid å gå i kirken heller i jula. For meg er jul hygge, langsomme dager, god mat, sen morgen og lys. Både på juletreet og ellers.
Hvorfor andre menneskers måte å se på julen på skulle påvirke min innstilling, kan jeg ikke finne en eneste god grunn til.
Og jeg liker julegatene. Jeg er ikke av dem som renner rundt som et piska skinn og handler hodet og rævva av meg, men det er koselig med julegatene. Fine farger. Fine dekorasjoner. Det er ikke noe trist å ha sånt å se på når man er ute i vintermørket og trasker i gatene. Jeg har litt vrient for å forstå hvordan det kan stresse noen.

Forresten så fant jeg ut i går at sorte stearinlys er kule, uten at jeg tror dere bryr dere. Men de er det, kule altså. Kanskje på tide å avslutte bloggposten hører jeg? OK da.. jeg skal være grei i dag :-)

Mhm.. er du på utkikk etter en ekstremt fornuftig post som tar opp livets vaklevorenhet og de dype problemene i dagens mangfoldige samfunn, så ser du på feil blogg. Gå og plag en politiker-kritiker. For tiden er jeg ekstremt navlebeskuende i dyp selvmedlidenhet, så er du advart allerede.

Jeg mener, og dette har mine arme omgivelser hørt utallige ganger i den siste uken, går det an? Først 2 uker med halsebetennelse. Så nesten en hel uke frisk, før forkjølelsen kommer rekende inn fra nordishavet på et smeltende isflak og slår opp teltleir rundtomkring i kroppen min, med dertil tilhørende nesten-39-i-feber, nok snyteseanser til å påvirke havnivået verden over og hostetiriader tett påfulgt av intens bannskap og til dels svimmelhet fra min side. Sånn på den positive siden av ting så blir dagboka mi dekorert med stadig nye sammensetninger av bannskapstiriader og skjellsord en matros verdig. Jeg syntes synd på jeg sjøl - iallfall - Man får hente medlidenhet der man kan.

Ellers kan man bli mer sjuk, sånn som det står i de fleste nettaviser i dag, at kvinner spesielt kan bli sjuk om de har sex når de egentlig ikkje vil. Det sammen med soppkrem, stress og antibiotika. Liksom-villig pulings er altså no-can-do hvis man skal unngå kroniske smerter i de sørlige regioner av topografien. Kjekt å vite. Sjøl om jeg stusser.. hvorfor noen overhode har sex når de ikkje har lyst. For å være grei lissom? Spre bena for husfreden? La-meg-nå-se … er det ikke dette man kaller for å være.. å .. hva skal vi si.. idiot? Og jada, det er sikkert strengt blablabla.. offer for samfunnets forventninger..blablabla.. ikkesåenkeltsomdetkanhøresutsom..blabla-mer-blablabla… Men de kan ikke legge skylden på partneren hvis de selv ikke er villig til å si NEI. Lær dere ordet nå, en gang for alle, alle søte små dukkeliser som vil gjøre hele verden til lags ..

NEI!

Og hjelper ikke det, så sier du:

NEI FOR SVARTE FAEN I HELVETE!!

See? Enklere kan det ikke bli.
Puh, da var det sagt. Så er det jo det.. kan det være at et høyt forbruk av antibiotika, mange soppinfeksjoner (som man gjerne får i kjølvannet av bruk av antibiotika) og stress spiller en mye større rolle? kanskje? Muligens? Kanhende? Eller er det det at å si at dersom du puler så blir du sjuk høres så mye mer … tabloid ut .. at man ikke gidder å gjøre annet enn å nevne reelle faktorer med annet enn minimal skrift? Å hva tenker jeg på.. journalister er jo bare interessert i å få frem sannheta, objektivt og rederlig. Jeez.. så dum jeg er.

Det fine med å være forkjølet er forresten at hodet blankes helt ut. Sånn at man f.eks. drømmer psyke ting. Sånn som drømmer om pittesmå nissegnomer som står og denger hverandre i knollen med soppliknende klubber. Myke sådanne, også rullet de på bakken og holdt på å le seg fillete hver gang en av dem traff. Og når jeg sier små, så mener jeg små. De var ikke mer enn max 15 cm. Jeg drømmer så mye sprøtt. Var sikkert fleinsopp de denget hverandre med. Tenker jeg.

Jaja.. nå har jeg plaget internetverden lenge nok… o fabuleringens mester trekker seg tilbake til tenketankeboksene. Dessuten er det sol her i Bergen i dag. Fint sant? :-)

Jepp

Dette er en fabuleringspost. Ergo intet reellt tema. Er ikkje det hyggelig?

Jeg vurderte en stund om jeg skulle begynne å skrive om huslige ting, sånn bare for å ha gjort det jeg også, i og med at søsteren min nevnte broderi da jeg skravlet med henne på msn i går, men akk, jeg har så lite å skryte av på den fronten. Latskap er nok synderen her. Jeg kunne nok ha gjort det, jeg har bevis, jeg har et broderi jeg laget i 4-klasse på barneskolen. Stifta inn i ei bok. Så jeg kan…
Jada, jeg vet, alle de som forventer effektivitet og følger med i tiden holder ikkje på med sånt, fordi.. veeel.. det er litt kjerring sant? Hvis noen hadde tilbudt seg å brodere et fint julebilde for meg, så hadde jeg gladelig kjøpt dem materiale. Det er så k.j.e.d.e.l.i.g. med sånne aktiviteter. Eller er det fordi jeg i mange tilfeller har tålmodigheten til en 5-åring på sukkerspeed? Kan ha noe med saken å gjøre selvsagt. Spesielt når jeg heller kan bruke tiden til å male eller skrive. Prioriteringer, prioriteringer og atter prioriteringer..

Jeg er logga på irc (for de som er for unge til å skjønne hva det er, så er irc en “gammeldags” måte å chatte på, nesten som alle javachat’ene dere er innom på internet nå for tiden) nå forresten.
Herrejesus så gørr da. Ikkje en kjeft som skriver noe. Også jeg som hadde håpet noen skulle ha en heftig debatt på gang. Man skal aldri kimse av gode debatter… jada, jeg vet, jeg babler nå. Og DERE FÅR BARE TÅLE DET!!
Jeg tror det må være regnet som gjør det. Hjernen blir gjennombløtet av regnvannet og lekker som en sil, så da faller det ut mye rart. Tenk om det var sånn forresten.. at noen av tankene våre kunne materialiseres som objekter. Tenker verden hadde fått sett mye absurd da. Eller, det er nok det beste at de ikkje gjør det.

Ah… nå kom jeg på at i går så jeg på den derre… eh. ka heter den.. på tvnorge.. noe med spøkelser? *jernteppe*
Jeg ble sittende og irritere meg over programmet. Jeg mener.. det er et sted det angivelig spøker sant?
Inn kommer ei kjerring.. lager hisselyder og sier shit masse, og ser sikkert mye rart også for seg. Jeg debatterer ikkje om det er sant eller ikkje, sjøl om nå jeg har mine sterke tvil, men så begynner hun å SYNGE for å liksom rense stedet for en samisk forbannelse.
(ôÔ) Atte… heeelluu? Anybody home? Ikke? *Kule tippen av ren overraskelse*

Jeg kjøper overhode ikke de derre jalla-jalla programmene. De såkalte-synske kommer inn, mumler for seg sjøl, vifter litt med hendene, får noen spasmer, også vips - så stikker alle spøkelser? For vi vet jo alle det.. er det noe gjenferd og anna skrømt pingler ut på.. så er det viftende armer og mumling. Da heller helvete. Jeez.. er det bare jeg som ser det absurde her?
Og seriøst folkens, jeg sier ikke at det ikke kan finnes slike ting. Verden er gjerne satt sammen av mer enn det vi ser, men de der drive-in-og-bli-kvitt-ditt-gjenferd-ralle-ralle-lage-snåle-lyder virker temmelig.. vel . kvakksalverisk. Litt for mye preg av prinsesser og engler for min smak.
Men funker det for de som sier de har besøk av gjenferd og whatsnot.. så for all del. Folk må få lov å være idioter.

Mandager er forresten ikkje så ille, når de tar til vett og går mot slutten. Og her sitter jeg, tullet inn i frottekåpe og pyjamas, med en tekopp innenfor rekkevidde.. og vet jeg har en del timer på meg enda før jeg må te sengs… Fine dagen. Gode teen. Trent har jeg gjort også. Helt uten både engler og skrømt sant nok, men man vet jo aldri. Kanskje satt de der.. og glodde. Kanskje jeg sku vurdert å begynne med litt mumling og lav gainesang jeg også, når jeg er og trener, sånn for sikkerhetas skyld?

Hvis det nå skulle vise seg at miraklenes tid ennå ikke er over, og menneskerasen, igjen - mot alle odds - skulle vise seg å utvikle seg til noe smartere enn den forstokka rovdyrarten vi er i dag, så lurer jeg virkelig på hva de må tenke om oss.

Jeg mener, vi har så faens mange kvaliteter som nok kommer til å få fremtidens mennesker til å sukke av … *kremt* .. vel.. juu nauu..

• Flere dør av fedme i verden i dag, mens sikkert like mange dør av sult. Men vi rike hjelper ikke de fattige og sultne, med mindre en eller anna kjendis kan få fleisen sin i media for å vise verden hvor barmhjertig og - o så omsorgsfull - iallfall h*n er.
• Vi forpester land, vann og himmel for profittens del, ja, og drar med oss fremtiden også inn i vårt overdådige himmelrike (å sorry, det var de som tok oppvasken fatt, sånn var det ja)
• Vi tyr til kjemikalier for å bli pene, vi sulter oss for å bli magre (herregud, bare dra til afrika da for faen, så er det fiksa), vi lar oss kutte opp, vrenge frem og tilbake og teipes og stiftes her og der for å få en eller annen (morbid) illusjon om ungdom
• Vi verdsetter ikke mennesker for deres kvaliteter, erfaringer, kunnskaper etc. Nix, her er det bare det ytre som teller. Ergo tjukkasser er ut. Magre skal man være. (igjen, de har lært seg trikset i afrika - skjønner ikke hvorfor ikke de nesten sprekker av lykke)
• Vi har kriger for alt, olje, religion, landområder, vann, penger - religion - olje - penger .. etc etc
• Vi hugger ned lungene våre (les: regnskoger) fortere enn en vanerøyker på 40-sigg for dagen og med kols klarer å ta kverken på sine
• Unger nedprioriteres over en lav sko, sammen med eldre, syke, svake etc. Sånn at REGNSKAPET skal gå opp
• Vi slakter ned fauna som om det skulle være en dyd av nødvendighet (jeg mener .. fellingstillatelse på 4 ulver i norge.. hva skal den 5 gjøre da? kjede seg ihjel fordi alle andre er døde?)

… and the list goes on and on and on and on… evig på duracellbatterier.

AARGH! Jeg tror jeg blir lyktestolpe i mitt neste liv. Så faller jeg i hodet på nærmeste politiker. Så har iallfall jeg fått gjort no dugandes med det neste livet.

Så hva tror dere …. at fremtidens mennesker … tror om oss? Jeg tror de tenker godt om oss. Tross alt.. var det ikke for oss, så ville ikke de hatt noen utfordringer til å krydre hverdagen med.

på desktopen min har jeg et vinterbilde. Det ser ut som grålysning, eller rettere sagt blålysning, med et enslig tre, vinter rundt og månen som henger som en sigd på himmelen. Bildet fant jeg på caedes.net … De har utrolig mange finer bilder der, bare sånn i tilfelle dere var på utkikk etter nytt bilde til desktop’n på pc’n.

Utenfor regner det trollkjerringer, og når man kjenner etter, så kan man føle vinteren puste en i nakken. Gjør ikke meg noe. På sett og vis liker jeg vinteren. Vinteren bringer klarhet. Og på de ekstra kalde dagene er verden spesiell. Ikke at det blir så mange av dem atte det gjør noe her i Bergen, vi har mer våte enn kalde vintere. Men de kalde dagene blir da desto mer spesielle. Kald klar stjernehimmel, myke farger av vintersol, kulden som forsøker å pakke deg inn, mennesker som haster forbi, innpakket i ull og tjukke klær. Ser ut som små teddybjørner som haster forbi. :-)

Jepp.. jeg liker vinteren.. og høsten.. med kald klar luft og fine farger. Jeg går ikke i dvale når vinteren kommer. Da blir jeg ekstra kreativ. Maler mer. Skriver mer. Drømmer meg mer bort. Søker svar på livets mysterier, uten å helt bli enig med meg selv om hvorvidt jeg trenger det eller ikke, svarene altså.

Kulde utenfor, varme innenfor. Helt som det skal være. Og regnveggen som pakker drømmene mine inn, og forteller små eventyr mot vindusruta. Fine dagen :-)

Jeg så i går et lite glimt av en film om amazoner. Filmen het noe så poetisk som “amazoner og gladiatorer.” Jeg så ikke hele filmen. Det ble litt for mange push-up pupper, silikon og teite klisjeer for min del.

Men amazonene du. De (les:vitenskapen) er vel ikke helt enige med seg selv om hvorvidt de har eksistert, og hvis de eksisterte, hvordan de levde. På ytterkanten av klisjeer ser man for seg kvinner som var sterke som menn, drepte guttebarn, oppdro jenter til å bli evige klare kampsoldater, brente av seg det ene brystet og bare hadde menn i nærheten når pulings var nødvendig.

Men jeg tenker litt (en til tider uheldig vane). La oss si at de eksisterte. En stamme eller et folk der også kvinner gikk til frontalkrig. Sloss disse kvinnene “alene”? Uten oppbacking fra noen menn overhode? Hvordan ville det overhode vært mulig, i en verden av mannens dominanse? De ville vært omringet av kamplystne menn på alle kanter, som ikke ville se annen verdi i dem enn som rugekasse, og som ville gjøre det de kunne for å utrydde denne styggedommen av krigende kvinner.
Men hvis disse kvinnene sloss side om side med sine menn, ville de ikke da utgjøre en hær som ville være vanskelig å overvinne? Menns til tider brilliante evner til taktikk, og kvinners evne til å gjøre en sak til sitt eget mentale barn? Hva er farligere enn en “mor” som forsvarer noe sånt, parret med taktikk og forståelse for hvordan menn ville reagere i møte med sterke, uredde kvinner? Samt en like formidabel hær av menn?

Jeg er ingen historiker, ingen arkeolog. Men jeg har vanskelig for å se hvordan de skulle klare det uten samarbeide. Kanskje var de svært forut for sin tid, mennene og kvinnene i amazon-folket? Kanskje så de hvordan balansen tjente dem best? Vi gjør oss så ofte til ofre, vi kvinner.

En mental mantra om at vi er ofre for alt menn styrer og dominerer, gjør oss ikke likeverdige. Det gjør oss sinte, undertrykte og redde. Raseri i kombinasjon med frykt er gjerne eksplosivt, men jeg er ikke så sikker på at det nødvendigvis fører oss fremover.
Jeg tenker ikke på likestilling, men innstilling. Hva tror du at du er? Og jada, spør noen deg så vil du svare det du burde mene. Men hva mener du egentlig at du er? Innerst inne?

Jeg har en god hukommelse på drømmene mine. Og jeg er innom forum der sånt debatteres innimellom slagene. Drømmer dere, sier veldig mye om hva vi egentlig mener, både om oss selv og og om hvordan vi ser verden. Er du en amazone i krig? Drømmer du om krig, konflikter? Er det det motsatte kjønn, eller en av ditt eget kjønn, med det motsatte kjønns trekk? Kjønnskrig .. et ekkelt ord, som alltid har fått en morbid tankebane å spasere i mellom ørene på meg.

Kaller du det kamp, så blir det en kamp.
Tror du amazonene levde uten menn?
Er det ditt bilde på sterke kvinner? - Ensomme, sinte og med sverdet klar i hånden?

Så mange kampesteiner vi alle drasser med oss, uten å tenke over det. Kanskje på tide å legge ned sverdet? Det hviler litt for tungt i hånden innimellom.

I Nettavisen står det i dag om en utstilling som inkluderer en 15 år gammel jente i et glassmonter. Jenta døde for mer enn 500 år siden, og man mener hun ble ofret til gudene av Inka-indianerne. En fredelig ofring, i forhold til mange andre, da hun ble fòret med alkohol, og frøs ihjel.

Jenta sitter bøyd fremover, og ser fredelig ut. Og i historien heter det seg at tusenvis av mennesker har strømmet til for å se henne. En som levde og døde for mer enn 500 år siden. Godt bevart. Indiaerne i området finner utstillingen smakløs, og mener forskerne burde begrave liket, og ikke stille det ut.
Jeg er tilbøyelig til å være enig.

Men jeg lurer litt på.. hva som gjør folk så fascinert av dette. Håper de å finne svar ang. sin egen dødelighet? Kanskje i et slags håp om at det ikke skal være så farlig, likevel. Jeg vet ikke. Jeg liker ikke tanken på at man stiller ut de døde. Jeg syntes de døde skal få fred. Men det er meg. Jeg antar man kan forsvare det med allmenn interesse og opplysning. Sikkert.

Vi er fascinert av døden, på en det-skjer-ikke-meg måte. Vi skal alle leve evig, ikke sant? Jeg får bare håpe at den evigheta ikke består i å bli plassert i et glassmonter etter vår død, for at et museum skal tjene penger på det.