|
|
Av Lill C. Eilertsen, 18 april 2011, Kl: 16:34
Forskning.no har en artikkel i om hvordan det vi forventer skal skje har en ganske solid effekt på det vi i etterkant opplever at faktisk skjer.
Det er som da vi fikk vaksiner da vi gikk på skolen. De som forventet at det skulle gjøre dritvondt å få en pitteliten sprøyte.. hylte som noen stukne griser når de fikk den samme sprøyten. Mens de av oss som ikke var redd for sprøyter kjente det knapt.
Litt som med alt annet i livet.
Hvis du TROR at noe er farlig.
Hvis du TROR at noe vil påvirke opplevelsene dine slik eller sånn.. så vil de veldig ofte gjøre det.
Det er ikke uten grunn at psykosomatiske lidelser kan være veldig alvorlige, alt avhengig av hvor mye den som har dem, tror på lidelsene sine.
Dessuten lever vi nå i et innforjævlig sutrete samfunn, når no det skal være sagt.
Har folk vondt i en finger så må de reke til legen og få undersøkt om det kan være kreft. For det har stått i MEDIA at noen har hatt kreft i en finger, og at ditten og datten KAN være symptomer på kreft. Skremselspropagandaen som media utsetter oss for, der de skal gå i dybden på alle føkkings mulige symptomer på sykdom, gjør folk sykere. Folk begynner å kjenne ekstra etter. Har jeg litt vondt kanskje?
Og er man bare litt uggen.. så er man overbevist om at de mekker kista klar på begravelsesbyrået. Eller håret er litt livløst (muhahaha.. duh.. hår er dødt materiale.. så der man kan man egentlig si NO SHIT?), så da må det være noe man har spist eller usunn livsstil som får det til å virke trist og vissent. Right? Er jo forsåvidt bare å drukne skallen i GLISS-FØKKINGS-DIMENSJONSSHAMP så fikser du det. I 7 DIMENSJONER! (Nei, jeg klarer ikkje gå glemme den satans idiotiske reklamen)
Jeg har helt sluttet å lese alle disse “dette kan være et symptom på at du ikke kommer til å leve evig“-artiklene. JEG VET JEG SKAL DAUE EN GANG! HOLD NO FOR FAEN KJEFT OG SLUTT Å MASE OM DET!!
De aller ALLER fleste av oss har kropper som helbreder seg selv, hvis vi bare lar kroppen være i fred, og ikkje stresser den med alle mulige slags idiotiske ideer om sykdom, levende forråtnelse og død. Daue ska du uansett. Å fokusere på det er en merkelig måte å LEVE på. Hva skarru gjøre når du ER dau da? Forutsatt at det er noe “liv etter døden”? Sutre over livet du glemte å leve fordi du var så opptatt av at du sku dø en dag? Tsk tsk.. tenker du føler deg kørka da. Og da har du jo EVIGHETA å ta av 
Reklame du.. (jepp, er tilbake på mitt livs nemisis på “herregud samfunnet er kørka” tema).
Jeg har tidvis sett ulike reklamer for gawd-knows-what produkter som flasher over tv-skjermen som en blotter på hamsterspeed. Og jeg forstår det bare ikkje.
Hvorfor det er de beinete, knoklete, senete folkene som skal fremholdes som vakre?
Hva er pent med en oppstæsja konsentrasjonsleirsfange?
Innsunkne i trynet.
Sørgetepper der kroppslige attributter skulle vært.
Hud som henger i nye sørgefolder rundt de ekle, støgge, beinete kroppene deres.
Kvinnfolk som er så avmagra at de ser ut som beinete dragqueens.
Det er jo en ting salatsnerpene glemmer.
Radmagert utseende.. eller bare for tynn i forhold til beinstrukturen, gir deg et maskulint utseende om du er dame.
Kult.. utsulta, støgg, manne-utseende, grå i huden, ingen former, sannsynligvis sjelden mensen pga samme sulten.. så jævlig i trynet at de må retusjeres inn i evigheta bare for å se menneskelig ut. Og dette lar folk seg lure av? Med vidåpne øyne?
Jeg antar det finnes mange måter å være blind på.
Og det er tragikomisk å tenke på at en tv-kanal i USA rundt juletider i fjor kunne vise undertøysreklame fra Victoria’s Secret.. med de radmagre utsulta spøkelsene, som forsøkte – og mislykkes – i å se sexy ut.
Mens den samme tv-kanalen NEKTET å vise reklame fra en annen undertøysprodusent som solgte undertøy for DAMER.
Altså du vet.. den arten som har rumpe, pupper, lår og KVINNELIGE former (ikke se-ut-som-avmagre-dragqueen-guttunge-kropp). Med den begrunnelsen at reklamen spilte for mye på sex. Og den reklamefilmen.. altså med undertøy for KVINNER, spilte mye mindre på sex enn Victoria’s Secret reklamen forsøkte å få til. Men jo.. det var jo kvinnekropper. Og heterofile menn foretrekker vel sex med KVINNER. Så ok.. det var vel derfor det ble oppfattet som mer sexbetonet? Ka vet vel jeg om ka som foregår i de forkrøpla hodene til de som styrer og steller på amerikanske tv-kanaler. De er jo koko uansett.
Men USA-amerikanere klarer rett og slett ikkje å takle kvinnekropper i media. Enten så må de sensurere dem vekk, eller så må de latterliggjøre dem på en eller annen måte. Har dere lagt merke til hvor liten forskjell det er på USA og de muslimske landene der?
Men jeg skjønner jo at ingen hevet så mye som et øyenbryn av de avmagre spøkelsene. Det er ikkje en kjeft, bortsett fra pedoer og homofile med werido-tendenser som ville bli kåt av noe sånt. Så det var knapt nok noe å reagere på.
Jeg vet det er litt stygt av meg. JA, jeg vet det. Men jeg har enkelte ganger lyst å gå bort til salatsnerpene der jeg trener.. og hviske “du ser ut som en maaaaann.” Og det verste av alt er at de gjør det frivillig. HELT frivilling. De ødelegger det de har av kvinnelige former, for å passe inn i et planke-utseende. Det er en del av dem der. Altså .. ikke de skjelett-utgavene.. men de som trener… og trener.. og trener.. til dødskrampen nesten tar dem.
MÅ.FORBLI.TYNN! MÅ.HOLDE.SKUMLE.KROPPSFETTET.PÅ.AVSTAND! MÅ.SE.UT.SOM.DRAGQUEEN! De er atletiske, på en mager måte. De er nesten skrapt for fett på kroppen. De har ikkje pupper, med mindre de er falske. De er flate på alle kanter. De ser dratte og kantete ut i ansiktet. (Ja, omtrent null % kroppsfett gjør gjerne det med et utseende) og de er veldig ofte også ubehagelig høymælte. Forteller hverandre i SKRIKENDE-BANSHEE-ordlag om ka de spiser, kor mye de trener, kor mye tynnere de EGENTLIG burde vært etc etc. Et trist sorti.
Noen burde gi dem et stykke sjokoladekake og be dem senke skuldrene litt. Og huske på at de er kvinner. Det er ikke noe attraktivt å se ut som en mann når du er dame. *hint hint*
Aehm… Jeg gikk litt ut på sidelinja her.. ehm.. egentlig skulle jeg bare skrive om at det du forventer, ofte skjer. Det der med tankens kraft. Men jeg kan ikkje noe for det. Dess eldre jeg blir, dess støggere syntes jeg at de avmagre konsentrasjonsleirfange-kroppene er. Hud over bare bein er ikkje pent uansett kordan man vrir og vender på det.
Men det går jo egentlig litt på tankens kraft det også.
For folk er blitt så hjernevaska at de aller ALLER fleste ikkje reagerer negativt på det sykelige utseendet.
Folk reagerer ikkje på det når det er kvinner der lårene er tynnere enn leggene.
Eller der det er et STORT mellomrom mellom lårene der overgangen til underlivet er. Det skal aller helst ikke være mellomrom der. På en sunn kropp.
Folk reagerer ikke på at kvinnfolk har armer så tynne at Twiggy nesten blir muskuløs i forhold.
Folk reagerer ikkje på at jenter og damer hverken har rumpe eller pupper. De er flate som planker. Eller så får de lagt inn ENORME plastikkpupper som liksom skal forestille kvinnelige former. Du må jo være fjortis for å la deg lure av sånt. Eller bare en OL-kandidat i virkelighetsfornektelse.
Tankens kraft. Du tror det er normalt.
Du tror at det å se dødssyk ut er normalt.
Du tror at det å se utsulta ut er normalt (enkelte steder er det jo det, men det er en annen sak)
Du tror at å se ut som en jævla planke er normalt – for jenter og kvinner.
Hva er det som gjør deg så avsindig lettlurt?
Av Lill C. Eilertsen, 8 mars 2011, Kl: 21:57
Overskrifta burde være et solid hint om hvor uuuutrolig interessant denne posten kommer til å bli. Dette skulle bli en fabuleringspost, men endte litt annerledes. 8 Mars og alle tingene…
Innimellom burde godt voksne damer som meg la være å surfe på nettet. Selv om det jeg surfer etter er rimelig uskyldig. Som da jeg sjekka om en allsidig butikk her i Bergen – Herskap og Tjenere, hadde webside, for å finne ut om de la ut hvilke tekrus de solgte. Da så jeg linken til websiden til en som hadde kjøpt noe på butikken, og tenkte jeg skulle kikke innom. (nei, jeg linker IKKJE til den websiden)
Havna inn på en glad-husmor-blogg med en jentunge på 20 som skribent. Som hadde side opp og side ned om hvor fantastisk det var å være husmor. Alt jeg egentlig så var blæh-blæh-blæh-jeg-har-ingen-ambisjoner-og-er-mer-opptatt-av-barbie-rosa-bling-bling-enn-å-bli-ordentlig-voksen. Anyways… jeg er nysgjerrig av natur (ja, jeg vet jeg burde la være), og tastet inn “husmorsblogger” i google. Og fikk en kaskade av same-shit-different-moron-blogger på listen. Jentunger primært, første halvdelen av 20-årene, som fantaserer om hvor fantastisk det er å være husmor, og legger ut bilder av strikketøyet sitt, oppslagstavla si, kommoder de har kjøpt etc etc. Masse ræl i samme dritkjedelige gate.
Jeg kunne skrevet lenge om hvor innforjævlig kørka jeg syntes disse jentungene er. Og de fleste av dem har ikkje et ferdig utviklet fornuftsenter i skallen heller (hvilket jeg må få legge til er satan så lett å se), det er ikkje ferdig utvikla før folk er 25-27 år.. men jeg flirte litt med meg sjøl egentlig.
Gi dem 5-7 år til. Med å gå hjemme og gnikke på støv, ta bilder av siste kurven de har flettet sammen og det samme crappet som de har tatt bilder av på oppslagstavla si om og om igjen. La dem gå der uten mål og mening. Ungene de trøkker ut på samlebånd er begynt på skolen. Og de har ikkje jack shit å ta seg til. Ikkje vet de særlig om ka som foregår i arbeidslivet eller verden rundt dem heller, for tiden går jo med til å lage glansbildeboken sin av interiør og fletta hjemmelaga kurver. Tenker misnøyen begynner å gjøre seg gjeldende. Ikke vil de være til noe særlig selskap for den de evt. bor sammen med. Ka skal de snakke om liksom? Han er ute og må tjene penger, mens de går hjemme og glor på de samme jævla veggene som de alltid har glodd på. Det er begrenset hvor mange ganger det er givende å rette på ei sofapute før den euforiske aktiviteten mister piffen.
Gi dem så en 15-20 år.. og de kommer i min alder. Tenker det skal være mange veldig sinte, rastløse, sure kjerringer fra den generasjonen da. Og disse har jo fortalt seg selv i alle år at deres oppgave i livet er å viiiiiise omsoooorg. Da har de gått hjemme og trødd mainnskit i noen tiår. De har ikkje gjort en skit av interesse, med mindre man syntes sesongens broderimote er grenseløst spennende, og de har forlengst meldt seg ut av samfunnet. OG de har ikkje tjent en dritt på det av økonomisk selvstendighet.
De må gå til gubben – om de har en – sjansen er stor for at det blir mange sure alenemødre av disse meheene – men de må gå til gubben og be om lommepenger for å kunne kjøpe seg bare sjøl småting. Ungene er no tenåringer og driter en lang dag i mødrene deres sine ideer om ka et perfekt liv er. Sannsynligheta taler for at ungene heller syntes at de er noen gamle, treige kjerringer.
Wow.. for en fremtidsutsikt. Når barbie-bling-bling-bertene kommer rundt de 40, og innser at de har latt livet seile fra seg, mens de begravde seg i rosa skrivepapir, sjabloner og dekorerte oppslagstavler. Tror skuffelse kommer til å bli definert som en livsstilssykdom til da. Og da er jeg nesten 60, og skal sitte og gotte meg glugg ihjel over de sure kjerringen som kommer etter  Jeg kommer til å leve JÆVLIG lenge, så mye som jeg får å flire av 
Av Lill C. Eilertsen, 7 februar 2011, Kl: 23:13
Dette er en fabuleringspost, bare sånn atte du er klar over det.
Du vet det med å snakke pent om de døde, right? Tror du det kan ha kommet av at for leeeeenge siden så trodde kanskje folk at de døde vandret rundt blandt dem, som ånder. Du vet, alt det der med forfedrenes ånder and shit. Så kanskje trodde de at dersom de snakket negativt om de døde, så ville åndene hevne seg? I dag husker «vi» ikkje nødvendigvis den årsaken, men vi har likevel blitt lært opp til at de døde – dem snakker man ikke negativt om. Sånn bortsett fra spesielt utvalgte individer.
Jeg er egentlig ikkje veldig plaget av den holdningen. Syntes jeg at et menneske var et kumlokk mens h*n var i levende live, så kaller jeg vedkommende for et kumlokk også etter hans/hennes død. Kall en spade for en spade, sier no jeg.
Ikkje det, jeg har ikkje noen avdøde jeg har noe uoppgjort med, når jeg tenker meg om. Muligens er det fordi jeg har en høy andel av likegyldighet til de aller fleste menneskene i verden, om vi ser bort fra den nærmeste kretsen. Og likevel støtter jeg Røde Kors gjennom fadderordningen deres. Akkurat det er ikke fordi jeg føler at jeg har et personlig ansvar for hvert eneste menneske på denne jord, men fordi jeg liker å bidra til «verden» på en konkret måte også. Det er bare snakk om 250 kr i månden. For min del merkes det knapt. Så på sett og vis er det av … hm.. egoistiske grunner. Jeg liker ideen på at jeg bidrar.
Men så har jeg ingen tro på reell alturisme heller. Selv moder teresa hadde sine egosistiske grunner til å jobbe med kun veldedighet gjennom et langt liv. Feel-good girl! Og jeg syntes den formen for egosisme burde få all kudos.
See.. å bidra til at samfunnet går bra, forbedrer seg etc sørger for artens overlevelse. Og selv om man ikke nødvendigvis får materielle fordeler av å holde på med sånt, så får man emosjonelle og mentale fordeler. Man blir et menneske med visdom. Alt er en skoletime.
Det skjønner jeg egentlig ikke. Hva er det som er så negativt med egoisme? Slik ordet blir frontet i vårt samfunn, så skulle man tro det kun gikk på å grafse til seg mest mulig av materielle goder og makt over andre mennesker. Det er jo ikke DET egentlig egoisme er. Egoisme er et overlevelsesinstinkt. Det driver deg fremover. Det hjelper deg til å ta vare på deg selv, og i neste omgang dine nærmeste.. etc etc. At enkelte har gått seg bort i egoismen kan man ikke unngå, all den tid psyken til hvert menneske er rimelig mangeslunkent. Go egoisme, det gjør oss til individer.
Ideen om at alturisme skal være så veldig bra er jeg ikke med på. Et menneske som føler et behov for å ofre sin individualitet og sine grunnleggende behov for å hjelpe andre, har misforstått det helt. Man hjelper verden ved å først hjelpe seg selv. Føler man at man må utradere seg selv som individ og bare være der for andre, så dauer man fort. Og er amøbe i hodet i samme slengen.
Det er også en ting. Mange liker å skryte hemningsløst av sin godhjertethet. Og at DE aldri forventer noe tilbake..blablabla..
For noe forbanna bullshit. Selvsagt forventer de noe tilbake. Skal vi gjette på hva det er? Selvsagt, at andre skal berømme dem for deres barmhjertighet og godhet. Ville de ikkje ha oppmerksomhet om det, så snakket de heller ikkje om det. De liker å sole seg i glansen av sin godhet, for DE ville aldri kreve noe. (sånn bortsett fra din nesegruse beundring da selvsagt)
Sånne gjør meg egentlig litt kvalm. Selvgodhet er verre enn egoisme, på alle plan. For da ser man NED på alle andre mennesker, og tror så mye bedre om seg selv. Egoisme anser alle andre til å være som en selv. Hvilket alle andre er også. Mennesker – med overlevelsesinstinkter.
De derre selvgode kumlokkene er som sjokoladekake med 99% smør til fyll, og 1% sjokolade. Og jeg har smakt det. Jeg kjøpte dessverre en sånn en på Rema100 en gang. Eklere sjokoladekake skal man faen meg lete land og strand rundt etter, og likevel ikkje klare å finne. Snakk om bortkastede penger. *grøsse* Og de kakene dukker opp hele tiden på Rema1000, ergo så må det være folk som kjøper dem. Tilbud og etterspørsel, ya know. Føkk for en ekkel kake.
Gjør deg sjøl en tjeneste.. ALDRI kjøp de runde sjokoladekakene de har liggende i kjøledisken (ikke frysedisk) i sånne plastbeholdere. Det er 99% smør i dem, og de smaker pyton. Med mindre du har punktlærsmage så vil du bli jævlig kvalm. Sikkert for å tyne prisene nede.. jeg er tilbake på det der med bæsjebrun sjokolade contra ordentlig sjokolade no Og de kakene der er .. rennarævssjokolade. *yækk* Ok ok… jeg skal slutte å tenke på dem no, eller blir jeg bare kvalm. Føkkefaen så ekkelt. Bare.. ikkje et driten.
Meanwhile.. i La-la-land.. så ser jeg at VG har opprettet en facebook-gruppe mot mobbing Helledussen så bedårende. Og her tegner følsomme borgere seg på anti-mobbe-listen og viser sitt engasjement for de som er blitt mobbet, og lover dyrt og hellig at de aaaaaldri skal mobbe, og skal gjøre sitt for at mobbing ikke finnes.
Ah-hahahahahahahahaha… yeah right. *latterkick* De har gjort sitt.. ved å late som om de bryr seg. Her er det selvgodheten dukker opp igjen. «se hvilket fantastisk menneske JEG er.. jeg har trykket ‘Liker’ på VG sin anti-mobbe-gismo på Facebook!»
Åjada.. jeg tror.. VIRKELIG på at alle disse menneskene aktivt kommer til å bidra til at mobbing blir et ikke-eksisterende fenomen. Men så tror jeg på flyvvende, rosa, lodne elefanter i bane rundt Pluto også. Og tannfeen. Og julenissen.
Så kom igjen, kjør på! – Mobbeløftet -
S’cuse me at jeg flirer, men mennesker som mobber er svake, emosjonelt tilbakestående kumlokk (hey, der er de igjen). De endrer ikke atferd fordi VG har lite å skrive om for tiden og later som om de bryr seg døyten. Men for all del. Hvis du tror det hjelper. Kjør på! Jeg derimot.. tror IKKE det.
Og hvis du nå har tenkt å si «ja men det er bedre å gjøre NOE enn ingenting!» for deretter å trampe indignert i gulvet, så spar deg selv den energien. Mobbing er hersketeknikk i det ekstreme. Vi er ALLE skyldige i å bruke det innimellom. Som når jeg skriver «helledussen så bedårende» lengere oppe, det er type hersketeknikk, om enn ikke av den ekstreme sorten. Skal du bidra til å redusere mobbingen i samfunnet må du først se i speilet, og se hvilke holdninger du selv forer. Det fixer IKKE et trykk på Liker-knappen på facebook. Mobbing er f.eks også baksnakking. I helsiken det skal la seg gjør – at folk skal slutte å baksnakke. Å jada, jeg vet det.. DU baksnakker aldri. Og jeg er Cleopatra (hei, hyggelig å hilse på deg).
De kunne like gjerne ha opprettet en facebook-gruppe for «jeg liker ikke dumme tankene» – trykk hvis du Liker.
Var jeg kommet så langt?… Really? På tide å avslutte da.
- Trykk hvis du Liker -
Av Lill C. Eilertsen, 5 februar 2011, Kl: 0:36
Det slo meg akkurat.. vel kanskje ikke SLO, men falt ned i hodet mitt. Ang. hva vi anser som skjønnhetsidealer.
Det hele spant ut fra at jeg satt og så på VH1 og så videoen til en smellfeit maori (er det det de heter?) som sang Somewhere over the rainbow.
Nede i de polynesiske områdene er vel skjønnhetsidealet å være så stor som mulig. Så han ble vel ansett som sexsymbol da vil jeg tro.
Men det er en logikk i hva vi anser som attraktivt – som samfunn. Selv om han enorme der og skjelettene i moteindustrien må sies å være sine eksterme ytterpunkter.
Men altså..
Det som ansees som vakkert, pent og tiltrekkende, er sannsynligvis det som er vanskelig å oppnå.
See.. hos oss er det lett å bli feit. Alt du trenger å gjøre er og kjøpe den billige ferdigmaten, som er full av fett og annen skit. Og røre minst mulig på deg. Og – vips – du er overvektig. Men å holde seg slank og/eller muskuløs er for de aller fleste en vanskeligere tilstand å oppnå. For det første så må du selv være bevisst på hva du spiser. Du må også være klar over mengden av bevegelse som er påkrevd for å både oppnå og vedlikeholde ting. OG du må være villig til å ofre apatien til forhold for disse kriteriene. Det krever altså en innsats. I sin ytterste konsekvens er jo svelt-ihjel-skjelettene i moteindustrien også et “resultat” av å ville noe, for de må være villige til å ofre mat og komfort for å bli så redselsfulle av utseende. Det krever en bevisst innsats.
Hos det folket som han ENORME stammer fra, krever det mer innsats å bli så stor. Det var filmet fra begravelsen hans, der de spredte asken i havet. Alle der var adskillig mindre enn han hadde vært. Jeg innbilder meg at de har – fremdeles – litt mer fysisk aktivitet i livene sine enn det vi har. Ergo vil de få muskler og holde seg relativt slanke (selv om det er i ferd med å viskes ut nå). Mens den enorme kroppsstørrelsen vil jo si at han for det første hadde råd til å la være å røre på seg, og han hadde tilgang på mat i uante mengder selv om han ikke rørte på seg. Samt at han må jo på sett og vis ha “jobbet” for å oppnå og vedlikeholdt den størrelsen. Ergo er det ytterkanten som blir det attraktive. For de fleste vil ikke komme dit av hans medborgere.
Normalen er altså ikke attraktiv, sett på samfunnsnivå. Det er når du viser at du gjør en egen innsats, eller har råd til å la være, at du skiller deg ut som spesiell i positiv retning. Og da blir du mer attraktiv. Survival of the fittest hm? Vi er ganske enkle av oss, egentlig
Av Lill C. Eilertsen, 25 januar 2011, Kl: 17:36
I følge Aftenposten så er paven bekymret for at folk skal bruke for mye tid på nettet, på f.eks. Facebook, og glemme den virkelige verden. Paven advarte vel mot nettsamfunn.. men jeg antar det høres mer fancy-schmancy ut dersom man skriver at PAVEN ADVARER MOT FACEBOOK!
Når de bruker en sånn overskrift hadde jeg MINST forventet at det skulle være et par dommedagsvarsel slengt på.
Meget skuffet, må jeg innrømme. (for jeg bryr meg – veldig)
Kjipe journalister. Eier ikkje fantasi på kordan de skal gjøre en artikkel gøyal i det hele tatt.
See.. her har du en inntørka gammal gubbe, som i utgangspunktet ikkje vet kordan han skal bruke hverken det ene eller det andre av kroppslige topologier. At han da skal sitte og fronte «den menneskelige kontakt» blir bare komisk. Han mener vel at cybersex er helt ut da, og man må huske på at den menneskelige kontakt er best. Ta paven på ordet da kanskje?
Men det er kanskje ikke så rart.. for paven liker ikkje at du bruker kondom heller.. bedre å ha seg uten.. og daue av AIDS. DA angrer du nok på at du ikkje hørte på Paven.. eller.. vent no litt.. da anger du på at du gjorde som paven sa, kanskje? Eller..?
For gifte mennesker kan ikkje dø av AIDS. Eller få andre kjønnssykdommer. Og det er jævlig viktig at de setter flere barn til verden, siden det er så få av dem allerede som ingen kan ta seg av. Amen. Nei til kondomer. Nei til Facebook – og cybersex. Ha deg i det virkelige liv, få unger, dø av AIDS og DA kan alle de som gjorde noe annet angre.!!
Øh.. eller … vent no litt..?
(Drit i det, du dauer til slutt uansett, samma ka du velger)
I tillegg hadde Aftenposten nok en artikkel om Facebook for noen dager siden. Eirik Newth sier at han lukker facebook-profilen sin. Fordi det er creepy at facebook vet så mye om han.
S’cuse me mr Newth, men man bestemmer faktisk selv hva man legger ut på profilen.
Og jeg kan være enig i at facebook sitter på for mye informasjon om for mange mennesker, men det er fordi folk ikke er bevisste på hva de legger ut der.
Facebook er ikke farlig.
Du MÅ ikke oppgi hvor du bor.
Du MÅ ikke oppgi utdannelse, arbeid, mobilnr, familie, hva du liker, hva du mener om politikk etc etc.
Du MÅ ikke.
Jeg og gubben snakka om det for noen dager siden. Det lureste er å tenke gjennom f.eks følgende:
Hva skal jeg bruke facebook til?
Private ting?
Vel, ikkje legg inn arbeidssted eller utdannelse.
Ikkje legg inn noe relatert til fag.
Det er en privat greie. Hvor du tok utdannelse og hvor du jobber spiller ingen rolle. Folk som kjenner deg vet ka du heter, og kan dermed søke på navnet ditt.
Jobb-relatert?
Ikkje vær for privat med hva du skriver og legger ut.
Skill på hvem som får se hva.
Kategoriser vennene dine.
Ikkje la for mange applikasjoner få tilgang til profilen din.
Begge deler?
Vær veldig bevisst på hva som legges ut.
Utelat gjerne informasjon som du ikke ønsker at begge grupperinger skal se, eller blokker den ene grupperingen fra å se gitt info.
Ønsker du å legge ut bilder?
Skaff deg en flickr-konto. Link til bildene dine fra den portalen. Ikkje legg dem direkte ut på facebook. Da har du sjøl bedre kontroll. Rett nok tar yahoo også backup av det som ligger på serverne, men dine rettigheter er ikkje begrenset på samme måte som de er på facebook. Eller finn andre nettsteder som tilbyr galleri-tjenester, som ikke forbeholder seg retten til å bruke DINE private bilder til det de måtte ønske. En blogg er f.eks. et sted å starte.
Ikkje bruk en veldig privat email adresse til å knytte deg opp mot facebook. Skaff deg en gmail- eller hotmailkonto.
I det hele og det store er det veldig enkelt, selv for folk som ikkje opererer i it-bransjen, å bli godt beskyttet.
Ang privat info. Som mobilnr og fødselsdato etc. Ikkje legg det inn på facebook. Hva skal de med det? Og ønsker du å gjøre det, ikkje la hele verden se fødselsdatoen din. Gå på personverninstillingene og sperr ute alle som ikke MÅ være der. Du kan legge til folk i grupper, og gi dem egendefinerte tilganger.
Cluet er at man helt fint kan bruke facebook, og gi fra seg minimalt med informasjon. Det er bare snakk om å være villig til å sette seg inn i funksjonaliteten. Gidder du ikkje, så er det egentlig til pass for deg at du er en åpen informasjonsbok for facebook-staben. De har gitt deg muligheten til å bruke det, i praksis uavhengig av privat informasjon. Det er opp til deg hva du vil gjøre med det. Å bli hysterisk og «klippe forbindelsen» blir bare bortkastet energi.
Lurer litt på ka Aftenposten er ute etter og.. siden de gnåler sånn om at Facebook er så farlig og skumlis for tiden. Hva er agendaen? Mitt skeptiske hode tviler VELDIG på at det er fordi de har et sånt satans behov for å opplyse folket.
Av Lill C. Eilertsen, 26 desember 2010, Kl: 23:58
Det er 11 frysegrader er det ute.
Fikk du det med deg Bloggleser’n?
11 bunnfryste grader!
Så jeg kan ikke si at jeg sitter med en brennende lyst etter å renne rundt utenomhus nå for tida. Hva tenker værgudene egentlig med på no egentlig?
OK ok.. jeg skal ikke gå i gang med min tiriade av sutresyteklagegnæg om hvor mye jeg misliker kulde. Har du lest bloggen min no særlig, så har du likevel fått det med deg. Jeg er altså IKKE et vintermenneske. Sommeren liker jeg. Våren – slutten på våren, når all den ekle sneen er borte – liker jeg. Begynnelsen på høsten liker jeg. See.. 3 av 4 er ganske bra, syntes no jeg.
Så.. kordan går det Bloggleser’n.. med planene om å mekke STORE og gode nyttårsforsetter? Du er klar over at det går noen dager til, så – vips – så druknes du i reklame og “informasjon” om hvordan du skal bli kvitt det o-så-farlige-fettet? Du gleder deg allerede, right? Men helsiken heller, om kulda har tenkt å fortsette slik den er nå er det bare en fordel å behold julefettet til et stykke utpå våren. Så beskytter du organene dine bedre. Organer fikser kulde dårlig, det er der fett kommer inn. Det beskytter mot kulde… e’kje det en grei tanke å ta med seg inn i nyttårs-slanke-hysteriet så vet’kje jeg. Vær litt tjukkere enn vanlig i en 1-2 månder til du, så blir du ikkje sjuk.
Jeg har ingen nyttårsforsetter i år. I fjor var planen at jeg ikkje skulle be folk holde kjeft like ofte som de fortjente det.. eller noe i den duren. Var ingen suksess uansett. Sikkert mest fordi jeg glemte hele forsettet sånn 3 min max etter at jeg hadde mekka det. Så i år.. er det business as usual som er “målet” for 2011. Forresten.. sier du to-tusen-og-ellve.. eller sier du tjue-ellve? (jeg går for den siste). Skriver man forresten ellve.. eller elleve? Ble plutselig usikker. Det var den der regelen med 3 konsonanter i samme ord..etter hverandre.. *mumle* .. drit i det.. jeg skriver ellve uansett. Det er sånn jeg sier det.
Ja, skulle jeg skrive alt slik jeg sier det, så er det sannsynligvis en del folk som ikkje ville forstått det pøkk av det jeg skriver. Sånn som det er no så blir det en salig blanding av dialekt og bokmål. Fine bloggen, kan drite i alt som heter gramatikk
Og likevel… så hekter jeg meg opp i både talemåte og skrivemåte mange ganger. F.eks. som når journalister skriver “kræsj” istede for “krasj”. Jeg har fått med meg at det åpenbart er “lov” i følge Norsk språkråd eller noe sånt, å skrive det på den måten, men det virker som om det er en mental 5-åring som har laget artikkelen når de bruker sånne ord.
Åsså kræsjet den ene tut-tut’en med en annen tut-tut og alle ble schemperedde, for det var jo kræsj å sånt.. åsså kom bæbu’en og henta de som hadde slått sår i hodet, åsså fikk dem plaster på, sånt schempefint donaldduck-plaster. Så ble dem schempeglade likevel, sjøl om dem kræsja lissom da
Når sjøl voksne folk bruker sch-lyden der det skal være kj-lyd, da har jeg litt lyst å gi dem penger for å få timer hos en logoped. Som f.eks. i ordet kjæreste.. så sier de Schæreste. (ôÔ.) De er åpenbart ikke klar over hvor mye de høres ut som en teit tenåring når de lirer av seg ord på den måten. Men hey, for alt jeg vet kan det være at det er mange som sliter med en reell talefeil der. Sånn at de rett og slett ikke kan uttale kj-lyden. De kan f.eks. ikke kjøpe seg en ordbok.. de må schøpe den istede. Må være litt kjipt når de kjeder seg da.
KAN.IKKE.FORDRA.DET!!
See.. dagens gretne Ah.. da kan jeg gjøre noe annet.
Av Lill C. Eilertsen, 22 desember 2010, Kl: 22:04
Det ble nevnt for meg i dag… “jeg har ingen julesteming i det hele tatt.. har du?”
Jeg trakk litt på skuldrene og dro litt på det. Ikke helt sikker på hva jeg skulle svare. For hva er julestemning egentlig?
Når man har kommet seg forbi barndommen og tenårene, så fortoner unektelig julen seg som noe annerledes enn da man var yngre. Det er hyggelig å få gaver, men det er ikke ekstremt viktig. Ikke kjøper vi inn et fjell av mat heller. Vi kjøper inn gode middager, og litt snop. Men nøyer oss liksom med det. Ja, pluss at jeg baker pepperkaker..
Pepperkaker…. … yum
Men altså..
Julestemning. Jeg vet ikke helt hva jeg legger i det. Å slappe av kanskje? Noen ekstra fridager? Vel, i år blir jo ikke det så mye å skryte av. For min del som har ferie, ja, men for de som må jobbe i romjula er det som å ta en tidlig fredag. Ikke det helt store kanskje. Men sånn til vanlig. Så er jo jula litt ekstra fri.
Har jeg julestemning? Vet’kje.. kanskje litt? Kanskje fordi jeg begynner å få opp litt av pynten. Trenger ikkje å slå på stortromma. Stemninga kommer uansett innenfra.
Men hva er egentlig julestemning?
Også fant jeg et gammelt, uferdig akvarellmaleri da jeg ryddet i rotet mitt i dag.. jo.. LITT julestemning har jeg definitivt.. tror jeg skal gjøre det ferdig i løpet av romjula
 Uferdig jul 2010
Av Lill C. Eilertsen, 20 desember 2010, Kl: 22:23
Hvilket betyr noe sånt som sov under månen eller drøm under månen. Husker ikke helt.
I går var månen KJEMPEDIGER og mørkegul. Hvor kult er ikke det? Litt artig.. at folk i gaaamle dager trodde at himmellegmene var guder og gudinner. Kanskje ikke så rart, når du tenker på at folk fremdeles – i dag – tror at f.eks. Venus er en UFO, fordi den endrer farge mens de ser på den. At det har med atmosfæren å gjøre, nekter de å godta. Så da er det kanskje ikke så rart at de dengang, i mangel på den viten vi i dag kan støtte oss til, antok at det var guder og gudinner.
I går satt jeg og så på filmen Inception. I begynnelsen av filmen snakker en av hovedkarakterene om at vi aldri husker hvordan en drøm begynte. Man er bare plutselig der. Og det kan jo stemme. Hvis du husker drømmene dine, husker du hvordan du “kom deg dit”? Altså inn i scenarioet i drømmen? Ikke?
Men jeg satt og tygget litt på den i dag. Og kom frem til at det samme gjelder egentlig for det våkne livet. Husker du starten? Husker du noe i det hele tatt om hvordan livet ditt begynte og var til å begynne med? Ikke?
Nårtid begynner du å huske “DEG” i ditt liv? Jeg mener, du VET jo at du har eksistert før du selv kan begynne å huske, men det er ikke via dine egne minner. Det er fordi det er både logisk og fordi andre har fortalt deg om hva som har skjedd. Men hvor “kom du inn” i livet ditt?
Så.. hvordan vet du egentlig at du ikke drømmer? Kanskje hele livet ditt er en drøm? Litt matrix? Du vet aldri. Vi vet aldri. Vi har ingen bevis. Alle minner er blipper inni hodet vårt et sted. Det er ikke fysisk realitet – nå lengere. Hvordan VET du at de er reelle?
Jeg skal ta et litt skrudd eksempel fra mitt eget liv.
Fra langt tilbake.. sikkert når jeg var en 7-8 år gammel, så har jeg et veldig sterkt MINNE (det føles slik) av at jeg stod og kikket på skydotter på himmelen. Stod på altanen hos min mor. Og skydottene blinket vekk og kom frem igjen alt ettersom jeg ønsket det. Nå.. dette føles som et reellt minne, selv om jeg selvsagt er klar over at det kan det ikke være. Ingen kan manipulere værfenomener på den måten. Men det er lagret baki de små grå der et sted, som om det var et reellt minne. Noen har nok sovet på vakt der inne, men det er en helt annen sak.
I tillegg har jeg veldig sterke drømmer fra barndom og tenår, som jeg fremdeles husker, noen sterkere enn reelle hendelser. Dette er også minner. Selv om det er drømmeminner. Og de definerer meg på mange måter som menneske de også.
Så hvordan vet du hva som er virkelig og hva som ikke er det?
Hvor mye husker du fra gårsdagen?
Fra dagen før der?
Fra forrige uke?
Forrige måned?
Eller fra i fjor? Eller årene før det igjen?
Det meste av livet ditt har du faktisk glemt. Men du husker alltid noe. Det du kan knytte følelser til? På samme måte tipper jeg det er med de drømmene jeg snakket om. Det vi kan knytte følelser til, det husker vi, på en eller annen måte. Om vi ser vekk fra de med fotografisk hukommelse, så regner jeg med at dette er noenlunde riktig for de fleste av oss.
Minner er slike skjøre entiteter. Og de endrer seg etterhvert som du blir eldre og erfarer nye ting. En hendelse blir sett gjennom linsene til den personen du er i dag, ikke den du var den gang. Og da vil du tillegge det du “opplever” helt andre egenskaper og betydninger enn det du gjorde – for lenge siden. Rart med det.. det betyr egentlig at vi ikke husker NOE SOM HELST slik det egentlig var. Fortiden er virkelig borte. Den reelle fortiden altså. Det du sitter igjen med, er nåtidens versjon av fortiden. I den sammenheng blir vel fortid, nåtid og fremtid like reelle? Alt sees gjennom øynene til den du er NÅ. Hmm.. Så hva er vi da? En optimistisk ansamling med kjøtt som projiserer oss selv en fortid?
I såfall tror jeg at jeg skal gå i gang med å endre på en del hendelser
Anyways.. en liten påminnelse:
 Hvorfor feirer du jul?
Av Lill C. Eilertsen, 11 desember 2010, Kl: 23:26
Egentlig.. helt egentlig, så hadde jeg tenkt å skrive en fabuleringspost om evigheta, gjenfødelse og parallelle liv. Og jeg begynte egentlig ganske bra. Med refreanse til boken jeg leser for tiden, syntes selv det virket ganske lovende. Men et sted på veien så stakk tankene mine helt av.. Ikke helt sikker på akkurat hvor tankene mine mistet interessen for bloggposten jeg selv skulle skrive.
Først begynte jeg å høre på musikk på spotify, julemusikk av alle ting. Så jeg ble sittende og se på klippet av Susan Boyle som opptrådte på “Britain’s got talent” første gangen.. og begynte å tenke på hvor lite vi egentlig ser av andre mennesker, hvor vanskelig det er å se på en person hva de _virkelig_ består av. Vi er så mye mer enn hverdagsmennesket, alle oss.. som går på jorda.
Så vet jeg ikke helt hvor jeg gikk meg vekk i tankestrømmen etter det. Begynte å kikke på kunst – fantasymaleri, uten at jeg helt fikk noe konkret frem av det. Men det førte iallfall til at jeg begynte å tenke på frostklare vinternetter, der sneen hviler glitrende over landskapet, og stjernehimmelen forsøker å overgå sneen. Som igjen fikk meg til å lytte på sangen “Long December night” av Dance with a stranger. Kjempefin sang, faktisk.
Jeg har sutret i bloggpost etter bloggpost over hvor mye jeg hater vinteren. At jeg ikke kan vente til neste vår etc. Men innimellom er faktisk vinteren en veldig bra årstid. Når alt ligger pakket ned i en form for dvale, så får man iallfall rom for ettertanke. Og jeg drømmer meg lett bort.. på sånne kvelder. Jeg liker de vinternettene. Dagene kan jeg styre min begeistring for. De er kalde, fylt med gjøremål, og man vil aller helst egentlig ligge under dyna, og drømme om våren. Men vinterkveldene og nettene tar jeg gjerne med meg i bagasjen. Sjøl når det stormer.
Så.. Bloggleser’n.. som du sikkert skjønner. Veldig sammenhengende ser det ikke ut til at denne bloggposten kommer til å bli uansett. Tror tankene mine er litt for spredte akkurat nå. Litt her.. litt der.. og litt helt andre steder. Jaja.. jeg kommer sterkere tilbake.. innbilder jeg meg. Til våren en gang kanskje.
Imellomtida.. så har jeg iallfall fått laget pepperkakedeig i dag.
Det er jo også noe.
Av Lill C. Eilertsen, 9 desember 2010, Kl: 22:53
Av og til får jeg inntrykk av at vi, mennesker av i dag, lever i en av verdenhistoriens vargtimer.
Vi kan SE så mange feil i verden vi lever i. Men vi kan ikke lengere skylde på at vi ikke vet, og både for enkeltindivider og nasjoner setter angst og paranoia inn. Hva om vi ikke kan fixe det? Hva om alt går til helvete? Tenk om verden går under? Hva om mennesket utsletter seg selv og resten av verden i samme dragsuget? Hva om dette er så bra som vi kan bli?
Ulvehylene kan bli sterke innimellom. Hva om… ?
Vargtimen..
I Babylon5 (sci-fi serie) så beskrives Vargtimen slik:
“Have you ever heard of the hour of the wolf? … It’s the time between 3:00 and 4:00 in the morning. You can’t sleep, and all you can see is the troubles and the problems and the ways that your life should’ve gone but didn’t. All you can hear is the sound of your own heart”
Grovt oversatt blir betydningen noe slikt som:
“Har du noen gang hørt om Vargtimen? Det er tidsrommet mellom kl. 3 og 4 på natten. Du klarer ikke å sove, og alt du kan se er problemene dine og alle valgene du aldri tok i livet, som du burde ha tatt. Og alt du kan høre er lyden av ditt eget hjerte.”
Lysvåken søvnløshet med andre ord. Men det er kanskje ikke det dummeste. Kanskje bør vi gå lysvåkne rundt nå. Og kanskje er det bra at vi ser alle problemene verden har. Det er like før lyset bryter gjennom, at mørket er størst. Jeg støtter meg til den tanken.
Hva om…?
Hva om dette er tiden da vi kan forandre det hele, fordi vi VET? Hva om dette er tiden da vi gir slipp på gamle, utslitte tankesett og fornyer oss som samlet rase? Hva om dette er tiden da vi slutter å være som sultne ulver rundt et nedspist kadaver? Jeg tar sats på det. At Vargtimen vi lever i, er et steg i riktig retning…
Hva om..?
Av Lill C. Eilertsen, 25 november 2010, Kl: 17:00
Dette er en fabuleringspost. Så om du ikke har lyst å lese usammenhengende, irrelevant skitprat, stikk te en annen blogg. Du finner KUN skitprat på denne posten. Jeg har en forkjærlighet for det nemlig. Og når du tenker deg om.. cyberverden er FULL av bloggposter som er drit seriøse eller så full av reklame og rosa bling-bling at du kan spy av det. Du burde være takknemlig for at det sitter noen sånne særinger som meg rundt om og glor inn i cyberverdenen, og IKKE tar opp det kakafoniet av mas som du alltid utsettes for. Jeg har egentlig ikke noe mål i at jeg skal være mest mulig seriøst på bloggen min. Eller.. jeg hadde kanskje det til å begynne med.. i iallfall 15 min, før jeg begynte å lire av meg skitprat istede Eller.. nei, egentlig er jo dette f-i-l-o-s-o-f-i. Sokrates, gå hjem og vogg.
Apropos filosofi og stakkars gamle steindøde Sokrates, så er det artig, på en heller morbid måte, å skulle diskutere filosofi med folk som har lest de RETTE bøkene. Sånne mennesker er i de fleste tilfellene ikke det dugg filosofisk av natur. De er papegøyer. Kan gjenta det de har pugget og lest, men ekte filosofi kan de ikke holde på med, om det så stod om livet. “Jammen, GamleTankeTenker sa i sitt verk anno… blablabla.. at blablaMerBlablabla.” Og det samtidig som de er lynkjappe til å rakke ned på mennesker som faktisk filosoferer ut fra eget ståsted, og egne observasjoner. Litt sånn som en flokk med kråker som mobber kattene.
Når man påpeker at vi lever i en ganske annen setting enn det oltidens filosofer gjorde, og at verden har utviklet seg siden den gang, om kanskje ikke så mye (les: den før nevnte kråkeflokken), og at reell filosofering over livets videverdigheter bør sees ut fra det samfunnet VI lever i, og ikke det forsteinede filosofer måtte forholde seg til, DA blir de krakilske. Litt sånn som en illsint Mussolini i harnisk på talerstolen. Jeg lurer litt på hvorfor sånne folk diskuterer. De tror jo, stakkars, at de sitter på sannheta allerede.
Og ikke minst, hvorfor noen gidder å diskutere med dem.
Det er litt som om den før nevnte kattepusen sku stoppet opp og sagt te kråkene; “Dudsee, kan vi ikke være litt siviliserte ang dette? Jeg mener, jeg er ei moderne katt. Jeg er velfødd på energirik kattemat fra boks. Det er ikke som om jeg er ei ihjelsvelta villkatt som eter alt som beveger seg i verden rundt meg. Og tro dere meg, de beinete, fjærdekte skrottene deres står vitterligen ikke øverst på listen. Så vi dropper dette tullet og oppfører oss siviliserte fra nå av, ååkeii?”
Dere skjønner selv hva svaret fra kråkeflokken ville blitt hm? Og det til tross for at kråker er et dårlig eksempel her, for de er av de mer intelligente fuglene. Men litt sånn.. er de bokstavtro «filosofene.»
Det er merkelig så mye mennesker KAN bli bokstavtro ang. Religion er nå en ting. Men folk kan bli fanatiske til veldig mye. Hvordan mat skal tilberedes. F.eks. Det får meg til å tenke på Hells Kitchen. Teitere matprogram skal man pinadø lete gjennom flere univers uten å finne. Den lille, ekle mannen som står og skriker ukvemsord i ansiktet på mennesker som jobber under høytrykk. Kan ikke noen bare gi han en real en på kjeften og fortelle han akkurat hvilken ekkel liten makk han er? Jeg og herr Sambo er litt ulike der. Han sitter og flirer av raserianfallene til den lille makken, jeg vrir meg i avsky over atferden hans. Hvordan noen skal få lyst til å bli kokk etter å ha sett det der går over min fatteevne.
Sånn på den motsatte siden av skalaen så så jeg et program som jeg tror heter noe med matkart .. eller noe sånt, på TLC. Det er iallfall innslag med tilberedning av mat på ulike kanter av verden. Og de kom til ei asiatisk kvinne, som hadde det de kalte for et “privat kjøkken.” Og hennes filosofi hadde jeg veldig sansen for. Mat skal tilberedes sakte. Sånn bevares smakene på best mulig måte. Det skal ikke være hastverk i kjøkkenet. Alt skal gjøres med ro i tankene. Og de som kom til resturanten hennes, som tok imot maks 8 gjester per kveld, lovpriste maten, stemingen og roen.
Så har du den ekle lille skrikhalsen som motsats. Vet dere hva han minner meg om? Grisunger som hyler når de blir løftet opp. Han gauler på nøyaktig samme måte. Å tro at kjefting er karakterbyggende viser bare hvor fortapt han er i sitt forsøk på å drive frem gode kokker.
Men det går vel på det samme som ellers i samfunnet. Kjapt – KJAPT – KJAPT!!!!!! SKYND DEG!! HELE VERDEN AVHENGER AV AT DU FULLFØRER ABSOLUTT ALT INNEN 3 MINUTTER!!
Ja jøss, hele konsentrasjonsperioden til en 3-åring avhenger av det. Men er det ikke på tide at samfunnet vokste seg ut av bleiestadiet? Alternativt kan noen pakke den ekle lille mannen inni bleiene, sånn at han ikke trenger å bli sett eller hørt – ever again. De kan dytte han inn i et polstret rom. Det er bedre, for alle. Gi han gjerne en tromme også, så har han noe å lage lyd med. EKLE LILLE MANNEN!
Jaja.. jeg har ingen planer om å bli kokk likevel. Og hadde jeg hatt det, så ville jeg droppet det etter å ha sett både Hells Kitchen og andre tilsvarende programmer. Dessuten har jeg en KRAFTIG avsky for disse stemme-folk-ut reality-dritt-programmene. Tankebanene til de som tenker ut de programmene må ha prostituert seg den gang Vårherre gikk i knebukser, med tanke på all den skiten de “selger.”
Det jeg ikke skjønner, med dagens samfunn, på generell basis, er at folk ikke blir krakilske av all støyen vi utsettes for. Lyd- og visuell støy av nesten bibelske proporsjoner. Eller.. kanskje det er nettopp det folk blir? Tenk deg det, all den støyen du utsettes for HELE tiden, fra en eller annen kant. Det være seg lyd eller lys. Tror ikke du også at dette kan føre til økt stress? Og folk blir sure, oppfarende, frekke, irritabel, aggressive etc av å være stresset. I samme slengen forventes det at man skal «følge med i tiden» og være skinnmagre, være hyperaktive sosialt etc etc. Vellykketheten vettu. Et evig mas om å være noe du ikke er – dvs vellykket etter normen til vårt heller schizo samfunn. Jeg er rimelig overbevist om at folk ville levd lykkeligere liv og samfunnet ville tjent veldig mye på det, om vi hadde fått redusert mengden av støy fra alle kanter. Ikke rart folk blir psyko i julehandelen i såfall. Da er jo støynivået ENDA verre.
Hm… ja.. dette ble kanskje litt langt? Tenker jeg slutter av for denne gangen Vil jo ikke ta livet av deg heller vettu Bloggleser’n. Det forutsatt at du fremdeles leser selvsagt.
Av Lill C. Eilertsen, 21 november 2010, Kl: 2:27
Ja, jeg vet. Det er natt no. Klokka tikker mot halv tre på natta, og jeg er fremdeles lysvåken. Ikke sånn lys-lysvåken. Men sånn får-ikke-sove-lysvåken. Jeg forsøkte meg på det, men ble bare liggende og stirre i taket. Og begynte etterhvert å lure på om det var mønstre jeg så i mørket, eller om jeg bare var litt kake i hodet. Jeg gikk for siste forslaget, da det virket mest logisk akkurat no.
Så, jeg sitter her, i senga, men laptop’en i fanget, og snakker med meg selv midt på natten. Og er glad for at jeg har det godt og varmt inne, mens kulda kryper nærmere utenfor. Ja Bloggleser’n. Dette er altså global oppvarming. Minusgrader i november – på vestlandet. Blir det noe varmere no, så tror jeg at vi får lete frem bikinien (som om jeg har en).
Ser i media at politikerne her i Bergen allerede begynner å snakke om datobasert kjøring etc. Og skriker om hvilke tiltak de skal sette inn når det blir kaldere. Forurensningen kommer av at folk fyrer i kulde. Det er vel ikke så merkelig, med de strømprisene vi har? Hadde jeg kunne brukt vedfyring så hadde jeg gjort det. Ikke bare hadde jeg spart penger, men det hadde vært koseligere også. Elektrisk oppvarming har ikke helt den samme sjarmen ved seg. Litt ironisk likevel, for å unngå å bruke så mye strøm, som politikerne skatte- og avgiftslegger til vampyrkrampen tar dem, så fyrer folk med ved og pellets. Som i sin tur gir oss mer forurensning. Mens elektrisitet – i Norge – stort sett kommer fra rene kilder. Men DET straffes vi altså for å bruke. Selvsagt, for oss som ikke har vedfyring så hjelper det lite, vi må benytte elektrisitet til blodpriser, om vi ikke har tenkt å fryse ihjel. Gotta love it.
Og det er litt artig med tanke på den datokjøringen deres. Folk oppfordres da selvsagt til å benytte kollektivtrafikken. Det gjorde folk også, i fjor. Og jeg tar buss til jobb. Tro du meg, det er ikke plass nok til de vanlige folkene, så når bilfolket også skal ta bussen.. well, la meg si det sånn, jeg er glad for at jeg kommer på omtrent på første bussstopp. Og det var ikke som om det var noe satans med ekstra busser i fjor heller. Jeg så jo at de påstod det i media. Men jeg så ikke noe særlig til de ekstra bussene. Muligens trenger man spesielle briller til det. Litt sånn som når man går på 3D-kino.
*Gjesper*
Uansett. Kaldt er det, og kaldere skal det bli. Hvilket kan få en til å lure på hvorfor vi i det hele tatt syntes det er så kult å bo i en fryseboks. Why, oh why do we do it? *gjesper* Fordi vi er rare? Noen særinger som ser noe karakterbyggende i det å fryse kanskje? Vet’kje jeg. I mitt neste liv blir det sydeligere strøk. Definitivt.
Nei.. jeg tror jeg skal gjøre forsøk nr. 2 på å sove. No er det 3 min igjen te klokka er halv 3. Helgene er fine sånn sett. Sove leeeenge. Være våken lenge Fine helgene. Drøm søtt da
|
|
