|
|
Av Lill, 29 mars 2011, Kl: 17:27
Det forundrer meg en del, ang. DLD, at folk er så veldig villig til å si fra seg friheten sin, i den tro at bare trafikken på internett og telefon blir overvåket i “tilstrekkelig grad”, så vil de være trygge for all kriminell aktivitet herfra til evigheta.
Skremselspropagandaen om at dersom vi ikke blir overvåket, så kommer hærskarer av pedofile til oversvømme internett og voldta alle nabolagets unger.
Samt at uante horder av terrorister kommer til å bruke mail for å planlegge sine skumlis-ideer verden over syntes jeg i beste fall er merkelig at folk kjøper.
Og politikerne fremstår som så uvitende og inkompetente at man får lyst til å sette seg ned og grine av dem.
“Dette er godt for personvernet, for dette verner meg fra kriminelle.” er blandt de superintelligente påstandene som har falt ut av kjeften på politkerne.
Og Ola- og Kari Dunk argumenterer FOR DLD med “jeg har ingenting å skjule, så jeg ser ikke problemet.”
Neivel. Jeg skal ta et eksempel som sambo veldig ofte har trukket frem når folk argumenterer slik som dette:
Ok, du har ingenting å skjule. Da går det greit for deg at vi plasserer et webcam på soverommet ditt, som står på 24/7? Du har jo ingenting å skjule, så da skulle ikke det være et problem, right?
Mener du at det går på privatlivets fred? Mer en DLD? Så om du sender en e-mail til f.eks. Søsteren din der dere diskuterer familieanliggende, så går IKKJE det på privatlivets fred? Da er det greit at innholdet i den mailen blir lagret i (såkalte) 6 md (i realiteten helt sikkert adskillig lengere enn det. Jeg tipper åresvis)?
Også påstanden om at dette kommer aaaaaaldri til å kunne bli misbrukt – ever.
For man må få en rettskjennelse på at man får lov å hente ut informasjonen.
For noe forbanna tull.
Det er folk – altså mennesker – som naboen din, som skal sitte og håndtere denne informasjonen. Du må jo være fullkomment tilbakestående hva sosial IQ angår dersom du under NOEN omstendigheter innbilder deg at folk IKKJE kommer til å snoke i informasjon.
At folk IKKJE kommer til å videreformidle “hemmelighetene” de har funnet ut.
At folk IKKJE kommer til å gjøre ting de ikkje har lov til.
Det er bare å se på sakene som har vært oppe i media i den siste tiden om helsepersonell som har vært og snoket i journalene til pasienter som de kjenner personlig.
Det VIL bli misbrukt. Det misbrukes allerede – av de som i dag sitter på dataene.
Det er grenseløst naivt å tro at det ikke kommer til å bli misbrukt på en eller annen måte.
Bare se på denne saken i vg.
Hva i heite grønnskdde helvete får de tilbakestående politikerne til å tro at sånt IKKJE vil skje med DLD?
Ka, fordi når det gjelder DLD så er alle snille engler som bare vil samfunnets (og naboens) beste?
Hallooo? E det nån hjemme?!
.. Åpenbart IKKJE.
Av Lill, 25 januar 2011, Kl: 17:36
I følge Aftenposten så er paven bekymret for at folk skal bruke for mye tid på nettet, på f.eks. Facebook, og glemme den virkelige verden. Paven advarte vel mot nettsamfunn.. men jeg antar det høres mer fancy-schmancy ut dersom man skriver at PAVEN ADVARER MOT FACEBOOK!
Når de bruker en sånn overskrift hadde jeg MINST forventet at det skulle være et par dommedagsvarsel slengt på.
Meget skuffet, må jeg innrømme. (for jeg bryr meg – veldig)
Kjipe journalister. Eier ikkje fantasi på kordan de skal gjøre en artikkel gøyal i det hele tatt.
See.. her har du en inntørka gammal gubbe, som i utgangspunktet ikkje vet kordan han skal bruke hverken det ene eller det andre av kroppslige topologier. At han da skal sitte og fronte «den menneskelige kontakt» blir bare komisk. Han mener vel at cybersex er helt ut da, og man må huske på at den menneskelige kontakt er best. Ta paven på ordet da kanskje?
Men det er kanskje ikke så rart.. for paven liker ikkje at du bruker kondom heller.. bedre å ha seg uten.. og daue av AIDS. DA angrer du nok på at du ikkje hørte på Paven.. eller.. vent no litt.. da anger du på at du gjorde som paven sa, kanskje? Eller..?
For gifte mennesker kan ikkje dø av AIDS. Eller få andre kjønnssykdommer. Og det er jævlig viktig at de setter flere barn til verden, siden det er så få av dem allerede som ingen kan ta seg av. Amen. Nei til kondomer. Nei til Facebook – og cybersex. Ha deg i det virkelige liv, få unger, dø av AIDS og DA kan alle de som gjorde noe annet angre.!!
Øh.. eller … vent no litt..?
(Drit i det, du dauer til slutt uansett, samma ka du velger)
I tillegg hadde Aftenposten nok en artikkel om Facebook for noen dager siden. Eirik Newth sier at han lukker facebook-profilen sin. Fordi det er creepy at facebook vet så mye om han.
S’cuse me mr Newth, men man bestemmer faktisk selv hva man legger ut på profilen.
Og jeg kan være enig i at facebook sitter på for mye informasjon om for mange mennesker, men det er fordi folk ikke er bevisste på hva de legger ut der.
Facebook er ikke farlig.
Du MÅ ikke oppgi hvor du bor.
Du MÅ ikke oppgi utdannelse, arbeid, mobilnr, familie, hva du liker, hva du mener om politikk etc etc.
Du MÅ ikke.
Jeg og gubben snakka om det for noen dager siden. Det lureste er å tenke gjennom f.eks følgende:
Hva skal jeg bruke facebook til?
Private ting?
Vel, ikkje legg inn arbeidssted eller utdannelse.
Ikkje legg inn noe relatert til fag.
Det er en privat greie. Hvor du tok utdannelse og hvor du jobber spiller ingen rolle. Folk som kjenner deg vet ka du heter, og kan dermed søke på navnet ditt.
Jobb-relatert?
Ikkje vær for privat med hva du skriver og legger ut.
Skill på hvem som får se hva.
Kategoriser vennene dine.
Ikkje la for mange applikasjoner få tilgang til profilen din.
Begge deler?
Vær veldig bevisst på hva som legges ut.
Utelat gjerne informasjon som du ikke ønsker at begge grupperinger skal se, eller blokker den ene grupperingen fra å se gitt info.
Ønsker du å legge ut bilder?
Skaff deg en flickr-konto. Link til bildene dine fra den portalen. Ikkje legg dem direkte ut på facebook. Da har du sjøl bedre kontroll. Rett nok tar yahoo også backup av det som ligger på serverne, men dine rettigheter er ikkje begrenset på samme måte som de er på facebook. Eller finn andre nettsteder som tilbyr galleri-tjenester, som ikke forbeholder seg retten til å bruke DINE private bilder til det de måtte ønske. En blogg er f.eks. et sted å starte.
Ikkje bruk en veldig privat email adresse til å knytte deg opp mot facebook. Skaff deg en gmail- eller hotmailkonto.
I det hele og det store er det veldig enkelt, selv for folk som ikkje opererer i it-bransjen, å bli godt beskyttet.
Ang privat info. Som mobilnr og fødselsdato etc. Ikkje legg det inn på facebook. Hva skal de med det? Og ønsker du å gjøre det, ikkje la hele verden se fødselsdatoen din. Gå på personverninstillingene og sperr ute alle som ikke MÅ være der. Du kan legge til folk i grupper, og gi dem egendefinerte tilganger.
Cluet er at man helt fint kan bruke facebook, og gi fra seg minimalt med informasjon. Det er bare snakk om å være villig til å sette seg inn i funksjonaliteten. Gidder du ikkje, så er det egentlig til pass for deg at du er en åpen informasjonsbok for facebook-staben. De har gitt deg muligheten til å bruke det, i praksis uavhengig av privat informasjon. Det er opp til deg hva du vil gjøre med det. Å bli hysterisk og «klippe forbindelsen» blir bare bortkastet energi.
Lurer litt på ka Aftenposten er ute etter og.. siden de gnåler sånn om at Facebook er så farlig og skumlis for tiden. Hva er agendaen? Mitt skeptiske hode tviler VELDIG på at det er fordi de har et sånt satans behov for å opplyse folket.
Av Lill, 7 januar 2011, Kl: 21:36
Universet har det nok en gang festlig på min bekostning. Haaa haaaa.. jeg ler..virkelig.
I det siste har jeg tenkt for meg sjøl…
“Jeg burde egentlig reinstallert OS’et på den stasjonære pc’n”
Og den tanken har gjentatt seg oftere og oftere i hodet mitt, i og med at jeg kjører XP, og ikkje har reinstallert siden vårherre gikk i knebukser omtrent.
Så spretter de små grå et sted i Universets krinkelkroker og kommer opp med en brilliant måte å gjøre det VELDIG reellt at jeg MÅ installere OS’et på nytt..
- vips – disken i pc’n ryker til helvete. Ikke antydning til liv. Ikke kontakt på NOEN måter. Ikke mulig å gå inn og gjenopprette noe. Heller ikke hente ut data. (no er jeg litt glad for at jeg har god backup, men det er en annen sak)
Så.. da er det ut i morra og skaffe ny disk.. og få inn OS’et. Burde vel strengt tatt kjøpt meg windows7, men det tar jeg ivaffall senere. og NEI, jeg har IKKJE planer om å gå og tenke på det. Eller vet jeg ka universet koker sammen. Utspekulerte vesen. *mumle*
08.01.11 – Siden det ikke finnes EN butikk i Åsane som klarer å selge interne harddisker, what a surprise.. så måtte jeg bestille den via nettet. Så da ble det likesågreit window7 med på kjøpet. Ikke kom her og si at jeg ikkje er effektiv denne gangen ivaffall..
Av Lill, 9 november 2010, Kl: 17:00
I dag har jeg tenkt å fortelle deg om et produkt jeg selv har blitt mer og mer begeistret for. Et produkt jeg har brukt i litt over 2 år nå, og bare bruker det til flere og flere ting.
Produktet heter Essential PIM og er en applikasjon som fungerer på mange måter som en elektronisk filofax. Jada, jeg vet det finnes mobiler som man kan bruke til dette i veldig stor grad, men nå sitter jeg og jobber ved en pc hele dagen, og det er adskillig lettere å finne frem i en applikasjon enn å knote på mobilen.
- Jeg holder orden på avtaler (0g kan se alt jeg har tilbake fra da jeg begynte å bruke applikasjonen)
- Jeg holder orden på gjøremål, og ser hva jeg har fått unnagjort, og hva som gjenstår
- Jeg sjekker privat mail når jeg er på jobben, uten å måtte logge på webmailen min for å sjekke
- Den har en notatfunksjon, som også er tab’et, hvilket vil si at du kan ha flere arkfaner om samme tema. Og for meg som jobber med it, er dette brilliant. Jeg husker ikke ALT jeg gjør og løser, og her har jeg en brilliant mulighet til å ha samme informasjon tilgjengelig, om jeg sitter på kontoret eller jobber hjemmefra
- Alle kontaktene mine (private) ligger tilgjengelig ved et klikk. Også bursdager (som jeg er ekstremt flink på å huske – not)
Under ser du f.eks. utklipp fra notat-funksjonen
 Essential PIM Notater Jeg tok med denne for å illustrere hva jeg mente med tab’et. Skiller på ulike type notater. Og til høyre vil du da få opp vindu(er) der du kan føre inn notatene, også disse kan du ha tab’et, slik at hvis du f.eks. ønsker å lage en liste over julegaveinnkjøp, så kan du ha et “ark” per år.
Essential Pim kommer også i en gratisversjon. Istede for at jeg skal sitte og mase i det vide og det brede om programmet, så anbefaler jeg deg å kikke på gratisversjonen og prøve den først. Den finner du her:
http://www.essentialpim.com/?r=products
Har kjøpt programmet selv, og det koster bare litt over 200 kr for pro-versjonen. Hvilket er en lav pris for et såpass funskjonelt program. Og jeg har det på usb-pinnen min, slik at jeg ikke trenger å installere det noen steder, bare å starte alt fra usb-pinnen. Perfekt for deg som liker å holde orden på informasjon, men som ikke nødvendigvis vil betale “astronomiske” summer for en applikasjon. Gratis, med litt redusert funksjonalitet, eller bruk litt over 200 kr og få all funksjonaliteten tilgjengelig, samt 1 år med gratis oppdatering av programmet.
Anbefales på det varmeste 
Av Lill, 14 februar 2010, Kl: 17:28
Det er egentlig litt tragisk så veldig tilgjengelig vi forventes å være nå for tida.
(Ja, jeg vet jeg høres ut som en gammel kone som mimrer om de gode gamle dager no – shaddap)
Men folk flest forventer at “du” sjekker nettsteder som f.eks. Facebook, Myspace og Nettby jevnlig. Aller helst flere ganger for dagen.
Det forventes også at folk skal kunne nå deg på chat som f.eks Windows Live eller AIM, eller yahoo. Eller for forretningsverden, bl.a. office communicator. Og er du ikke tilstede, må du GI BESKJED om hva du har tenkt å gjøre, og HVOR lenge.
Du skal _aldri_ gå noen steder uten mobiltelefonen, for TENK om folk ikke kan få tak i deg da? Og du skal fortrinnsvis svare på hver SMS du får innen max 5 min.
De fleste som jobber i et kontormiljø eller liknende, har tilgang til hjemmekontor, og det forventes også til en viss grad at du skal gjøre deg nytte av det. Og være tilgjengelig på mobiltelefon som du har fått via jobben.
For noen fungerer dette utmerket. Noen liker det sånn.
Men jeg ser verdien av Lill-tiden. Der jeg har fred for alt, og gjør akkurat som jeg vil, uten å være tilgjengelig for andre mennesker. Der det kun går an å få tak i meg – dersom JEG vil.
Jeg er egentlig flink til det. Å slå av lyden på mobilen.
Drite i Facebook og dets like.
Ikke gidde logge på noe som helst.
Men det er et veldig bevisst valg. Jeg tror ikke alle nødvendigvis har et like bevisst forhold til det.
I mine øyne så er ALL teknologi en velsignelse. MEN kun dersom man lærer seg å sette grenser. Dersom man skal være overalt og gjøre alt, så brenner man seg selv på alle kanter.
Prøv det en dag.
Slå av mobilen lyden på mobilen. Ikke svar på SMS’er du får (og vent og se hvor mange som kommer med “hvorfor svarer du ikke?”)
Ikke logg på hverken messenger-applikasjoner, nettsamfunn eller noen annen form for chat
Ikke sjekk mailen din, og hvis du gjør det, ikke svar på den før neste dag.
Jeg ville bli forbauset om du ikke får reaksjoner, med mindre du er eremitt av natur.
Hvorfor skal vi være så forbanna tilgjengelig hele tida?
Av Lill, 5 januar 2010, Kl: 14:27
Jeg har mine små ting jeg hekter meg opp i, i hverdagen. (No shit, tenkte du no, ei gretten kjerring – MED irritasjonsmomenter. Dæven. Er det mulig??)
Ehm.. men altså.. Siden jeg jobber i it-bransjen, sitter jeg nødvendigvis foran en pc hele arbeidsdagen. Og det hender også en del ganger at jeg sitter foran pc’n med ikke-jobb-relaterte ting på fritiden også. Og da er det en ting som er viktig.
TASTATURET
Jeg er ikke så mye på de fancy-schmancy utformede greiene, men jeg har noen få ting som får meg irritert på og uvenner med et tastatur.
For det første liker jeg ikke tastatur som lager for høye klikke-lyder når jeg skal skrive. Det jeg har hjemme nå, høres ut som om noen forsøker å ta livet av R2D2 når jeg trykker på mellomromstasten. Og det spesielt om jeg sitter og skriver på dokumenter, legger jeg mye merke til det. Ergo blir ikke DET merket kjøpt inn på nytt. Og det kan bli jævlig irriterende i det lange løp. Det oppleves faktisk som om tastene på det tastaturet sitter litt for .. løst .. og dermed “slarker” litt når man skriver.
Og for det andre liker jeg ikke taster som føles “tunge” å trykke inn. Altså at jeg opplever at jeg må dytte svakt i dem for at de skal reagere. Og det selv om det kanskje ikke er tilfelle. Men noen ganger er de laget med .. tja.. dempere(?) som gjør at det føles tyngre enn vanlig å skrive. Og da blir jeg fort trøtt i hendene, selv om jeg skriver med touch-metoden.
Jeg har forresten prøvd en del forskjellige av de såkalte ergonomiske utformede tastaturene. Ser helt ærlig talt ikke poenget med dem. Når jeg skal bruke funksjonstastene eller tallene, må jeg likevel flytte på hendene, og de blir lengere unna når man har de ergonomiske, enn om man har et vanlig tastatur. Ser ingen gevinst i å bruke dem i det hele tatt. Men der har du meg.
En ting jeg syntes de kunne vektlagt på tastatur er å gjøre dem litt.. vel.. høyere. Håndbaken ligger ikke på bordet når jeg skriver, og derfor kunne tastene vært litt høyere oppe også (litt lengere “bein” på tastaturet kanskje?), da hadde det blitt lettere. Men jeg ender stort sett opp med å kjøpe støtte for håndleddene for å kunne skrive mest behagelig.
(Den er forresten laget av silikon den jeg har, den er litt småekkel, når no det er sagt, føles som om jeg tar på noe helt annet – yækk)
Men ja, litt høyere oppe, hadde vært bra.
Men sånn forresten.. hvis noen har forslag til et tastatur som er “mykt” å skrive på, men likevel lett å skrive på, så tar jeg gjerne imot forslag. Nytt tastatur til den stasjonære pc’n skal jeg no ha allikavel. Jeg har lagt det jeg har for hat for lenge siden.
Av Lill, 14 mars 2009, Kl: 17:56
Hver eneste gang jeg reinstallerer operativsystemet på en av pc’ene mine, så har jeg alltid like store planer om at NÅ skal jeg få organisert alle dokumentene jeg har liggende og slenge som vrakgods rundt på ulike partisjoner på harddiskene. Og hver eneste gang slår det fullstendig feil.
Jeg tenker.. jeez.. gidder ikke lete meg frem til riktig mappe, bare legger det på roten av disken. Jeg vet jo hvor det er likevel.
Eller jeg slenger det inn i min stadig mer overvektige «diverse» mappe, hvilket betyr at jeg aldri kikker der igjen, og glemmer dokumentet totalt.
Jeg er såpass organisert at jeg har operativsystem og programmer installert på en partisjon, og data liggende på en annen, men der stopper det også. Det som en gang skulle være min svæææært organiserte datadisk, inneholder – på roten – per dags dato 38 mapper. Og mye er bare .. vel.. «jeg flytter det inn i riktig mappe senere» mapper, som har ligget der en god stund allerede.
Samme opplegget med emailen min. Jeg starter ut med gode intensjoner om å holde det ryddig, oversiktelig og smått, men det vokser til et fjell av rot innen noen få månder.
Jeg mistenker at jeg til dels er født uten en indre organisator. Eller så sitter hun på en eller annen fjern sydenhavsøy, nyter varmen og solen, og driter fullstendig i at jeg ikke har orden på dokumentene mine.
Jeg er misunnelig *innrømme* på de som klarer kunststykket å holde orden på sine digitale dokumenter, slik at de vet med en gang hvor de skal finne frem til det de leter etter. Heldig for sånne som meg derimot, er at det finnes søkefunksjoner både i operativsystemet og i programmer man kan anskaffe seg.
Men NESTE gang jeg reinstallerer operativsystemet, da skal jeg definitivt få orden på dokumenthelvetet. Det er no helt sikkert
Av Lill, 7 august 2008, Kl: 10:55
See… jeg bruker Opera som nettbrowser til de aller fleste tingene.
En av fordelene ved å benytte seg av Opera, er muligheten for å blokkere for reklame, sånn at jeg slipper å se skiten.
Noen av avisene og nettstedene jeg er innom ser imidlertid ut til å tro at de er smarte. De har reklame som ikke fjernes ved å trykke på reklamen etter at man har gått inn i “block content” delen.
Så jeg trykker på reklamen for å se hvilken adresse den er linket til.. og blokkerer hele domenet, ved å velge “add” og skrive inn http://drittreklame.pissadomene.no/* .. så blir jeg kvitt jævelskapet.
Må’kje komme her og kommer her og tro de kan ta innersvingen på meg *grmf*
Av Lill, 17 juni 2008, Kl: 10:38
Jeg har i den siste tiden (motvillig) tatt i bruk Vista.
Og det er et par momenter som irriterer meg, sånn ved første øyekast.
Den mest åpenbare er selvsagt UAC. Et evindelig gnål om at du må bekrefte det du skal gjøre, før du kan gjøre det. Dette slo jeg av etter ca. 20 sekunder.
Men en annen ting som irriterer meg er tilgangen til ting på c-disken. Hvorfor har LilleMyk funnet ut at
“hey… administratorbrukerene har helt sikkert ikke noen nytte av å gå inn på documents and settings, hva har de nå der å gjøre? Kult, da kan vi sperre den.”
Jeg ble så irritert at jeg tok eierskap på hele documents and settings. Men det er en av flere tåpelige settings de har aktivert.
Jeg har logisk nok flikket en del på Vista’en min, slik at jeg slipper unødvendig ræl. Men jeg lurer også på hvorfor i helsiken LilleMyks utviklere har hodet sitt. Hva er hensikten med å flytte rundt på alt av menyer og valg? Liksom:
“Neh.. nå har vi hatt de samme gamle menyoppsettene i alle våre versjoner, på tide å friske opp ting. Eh… ok.. vi har ikke så mye ny funksjonalitet.. ‘kay folkens.. jeg har det.. vi flytter ALLE menyene. Folk kommer til å tro at det er bare såååå nytt lissom. Nyskapende!” ..
Jeg syntes jeg hører applausen fra alle gnomene som jobbet sammen med “geniet” som kom på dette.
Men det samme kan jeg si om nyeste office (2007) contra tidligere versjoner, 2007 versjonen er like rotete, uoversiktelig og fjern som Vista, så de passer godt sammen.
Jeg har fremdeles INGEN planer om å benytte Vista i noen ustrakt grad, før jeg er pokka nødt. Og tro dere meg.. automatiske oppdateringer kommer ikkje engang i NÆRHETEN av pc’n jeg har Vista’en på. Så mye som de har føkket med ting nå, så er jeg sikker på at såkalte oppdateringer bare kan dra det lengere ned i kokkelimonkeland. Takke meg til XP .. i LANG tid fremover.
- GRMF –
Av Lill, 17 januar 2008, Kl: 14:17
Jeg har en god stund nå benyttet meg av et enkelt lite program for å holde data jeg frakter med meg på USB-pinner sikrere.
Programmet heter Truecrypt og er et gratis program man kan laste ned fra ****truecrypt.org****
Det geniale med programmet er at du kan kryptere hele disker om du ønsker, eller du kan lage deg disker fra en fil som blir en “liksom-disk”, eller du kan kryptere enkeltfiler eller f.eks. slik som jeg gjør, USB-pinnene mine. Og når du ikke bruker “disken”, så vil den være usynlig. Dette fordi hver gang du skal bruke den, må du knytte deg til den med et passord. Det høres kanskje ut som litt pes, men det er bra mye bedre enn å f.eks. miste en laptop med private bilder, og være redd for at ting plutselig skal dukke opp der du ikke vil ha dem (internet f.eks.)
Og nå som folk bruker veldig mye bærbare pc’er (oh, Lill får ny laptop snart – hurra), så er det kanskje enda lurere å vurdere noe sånt. Det er et veldig enkelt program å bruke, så man trenger ikke være noen it-ekspert. Fordelen er at du kan ta med deg, på datamaskinen, ting du ellers ville være redd skulle komme i gale hender. Og man må kjenne passordet for å få tilgang.
Nå skal jeg ikke påstå at programmet er vanntett, det finnes nok ikke krypteringsprogrammer som er det. Men med et relativt langt passord (sett sammen f.eks. deler av en setning), så skal det litt til for å knekke tilgangen til disse dataene. Og de aller fleste, selv av de som stjeler laptop’er, er ikke eksperter på å hacke lange passord på krypterte disker. I tillegg må de jo vite at den er kryptert, fordi de ser den ikke uten at den er “mountet” opp, og de må kjenne til hvilken krypteringsalgoritme du har brukt.
Dette ble kanskje litt for teknisk for dem som ikke kan så mye om data, men det er enkelt forklart en fil på maskinen din, som oppfører seg som en harddisk (altså der du lagrer alt av bilder, dokumenter, filmer, sanger etc), når du åpner filen via TrueCrypt, programmet. Og når du ikke har den åpen via dette programmet, så er den usynlig for de fleste. De fleste av oss klarer å huske et passord (en sang du liker, setninger e.l.) Litt forsikring er definitivt bedre enn null forsikring.
Av Lill, 28 august 2007, Kl: 12:07
Jaja.. the lord is testing me..
Jeg måtte jo skaffe meg ny harddisk, etter at den gamle tok krykkene med seg og hinka inn i evigheta.
Først så var det vrient å finne en lokal tilbyder som hadde stor nok disk, for jeg tenkte som så, skal jeg først ha ny disk, så tar jeg litt godt i. Valget havna på en seagate IDE 500 gig harddisk. Og jeg endte opp med å få den lagt av hos en butikk her i Bergen.
Tålmodigheta mi får stadig nye skudd for baugen.
Gutter, det er fint ta dere liker å ha eskene i butikken stablet pent og med brettekant.
Det er flott at dere tar dere ekstra tid, sånn at det skal bli ryddig.
Men altså.. med en 10-12 mennesker i kø.. og de fleste av dem teite MANNFOLK som skal bevise sin ENORME kunnskap om datamaskiner og “sånt”, så er det kanskje en idè å ha mer enn 1 mann i kassa, mens de 5-6 andre (bortsett fra en kar) springer frem og tilbake, stabler esker, ser på eskene, diskuterer seg imellom om eskene, beundrer stablinga etc.
Og skal dere ha bare 1 (i høyden 2) i kassa, så sett gjerne noen i kassa som ikke er under opplæring hm?
Misforstå meg ikke. Jeg er glad for at det finnes butikker som faktisk tilbyr det jeg skal ha, og som jeg bare kan stikke bortom for å kjøpe.
Men gutter…. 1 TIME i kø for å få betalt for en harddisk? Og da med bare 5 stk foran meg i kø? Hvordan er det mulig? Ser dere ikke køen? Overhode? EN TIME?! Jeg håper virkelig det blir lenge til neste gang noe ryker på pc’n min. Hjelpes..
Av Lill, 27 august 2007, Kl: 9:53
Pctrollene trives godt i datamaskinen min du.. litt for godt om noen spør meg.
Jeg hadde jo store planer om å reinstallere xp i helga. Som tenkt, så gjort. Lill, flinke damen, tok backup av det aller mest nødvdendige (hvorfor i helvete tok jeg ikke backup av ALT?), og reinstallerte xp på den partisjonen der xp alltid har ligget.
Ikkeno problemer der. Men så forsøker jeg å få inn SP2. Lykkes jeg tror dere? Nope, ikke en sjanse i helvete.
Maskinen bare nekter. Påstår den ikke finner filer som vitterligen ligger på maskinen.
Jeg = sta, så jeg forsøker flere ganger. Sjekker eventlog, finner ikke noe fornuftig. Reinstallerer XP enda en gang, og inn med SP2. Sørger for å laste ned andre oppdateringer først. Same shit. XP nekter. Naha.. finnes ikke no sånn fil – nemlig. Satans jævelskap!
Siste forsøk. O lykke. Merkelig klikkelyd fra disk. Checkdisk kjører uten å ha blitt bedt om det av meg. Og ramser opp
feil
feil
feil
feil
Jaja, tenker jeg, nå står det jo at den har fixa de filene det var feil med *lettlurte optimisten*
Starter pc.
Nope
Klikk – klikk – klikk
restart av seg selv
klikk – klikk – klikk
restart av seg selv
(til lyden av høylytt bannskap fra min side)
Ok, diskfeil. Tenke gjennom. Har jeg mye jeg ikke har backup av? Nah, ikke engentlig. Bare noen få filer som er endret.
Surmulende Lill tusler til sengs rundt midnatt, med et intenst ønske om å eie slegge for å KNUSE jævelskapet av en pc med.
|
|
