Til de av dere som bruker wordpress, og som leser bloggen min.
Et lite tips for å slippe all den forbanna spamminga:
|
||||||
|
Jeg vet, etter å ha lest en del på blogger, at mange av dem som skriver blogg, også ønsker å gi ut bøker. At de skriver mye. Og jeg kom over en bloggpost i dag Leseglede som omhandlet en blogger som kaller seg Elisabeth, og som også har skrevet en roman. Og plutselig slo en sannhet ned i meg. Det gikk opp for meg hvorfor jeg aldri har tenkt overhode på å få utgitt egne skriverier. Det er mye, og omfattende. Men… Jeg har ikke lyst til å utlevere meg selv. Jeg kan si at jeg ikke har lyst til det, det er ingen utlevering. Men det som står i f.eks. de romanene jeg har skrevet (og som trives veldig godt i kun min egen pc) er på mange måter utleverende. Ikke pokker heller om jeg vil at verden skal kunne kikke inn i dem. Jeg er ikke typen menneske til betroelser, og iallfall ikke av en sånn skala. Mjo…jeg er vel jævlig te pyse her.. jeg er klar over det.. Men jeg fikk plustelig mye større respekt for dem som skriver romaner og får dem utgitt. De er villig til å dele sånne tanker med omverdenen. Og er villig til å slippe dem inn i sitt eget hode… det har jeg litt vanskelig for å se at jeg noensinne skal bli villig til På dager som dette.. da den grå tåkebanken for lengst har plassert rumpa si godt ned over fjellsidene her i Regnbyen, og uværstrollene begynner å mumle ute i horisonten et sted om at de skal vel ta hevn over alt solskinnet vi har, så er mitt relativt kreative hode ganske så blottet for tanker som engang er i nærheten av å være interessante, selv for meg. Man kan kjede seg av sine egne tanker, har jeg funnet ut – for lengst. Den eneste tanken som kan være av interesse – i mine øyne – handler egentlig om folk som skriver. Jeg har fått med meg at en del av folk som blogger også går med et ønske om å skrive ei bok eller flere. Tanken slår meg som litt knorklete bakvendt. Ønsker å skrive ei bok? Om hva da? Nei det vet de ikkje. Men det hadde vært morsomt å få det til. Vel og bra, men hvis man ikke har noen historier på lager, men bare ønsker å skrive bøker, uten å ha noe utgangspunkt, så blir det litt merkelig. Når jeg tenker meg om, så skriver jeg egentlig ikke fordi jeg har så sabla LYST å skrive, som sådan. Jeg kan faktisk tenke meg mer interessant tidsfordriv enn å sitte timesvis foran datamaskinen, oppslukt i en historie. Men jeg har tenkt som så at et sted må jeg jo gjøre av all fantasien min, samtidig som jeg ikke helt vil at alle historiene skal forsvinne sammen med meg forbi graven. Men å få det gitt ut er ikke spesielt viktig for meg. Så lenge de ikke forsvinner sammen med meg. Planen er å få dem skrevet ut og trygt oppbevart når de er ferdige. Om jeg noensinne sender dem til et forlag? Jeg vet ikke. Muligens publiserer jeg dem heller på domenet mitt, gratis for alle som evt. vil lese. Jeg har ikke helt bestemt meg ennå. Nuvel. Hvorfor ønsker noen å skrive ei bok, dersom de ikke har historier de ønsker å fortelle? Å være forfatter er nå engang ikke spesielt luksuriøst i Norge. (det er det vel egentlig fint få andre yrker som er heller). Hva er bakgrunnen for ønsket om å skrive ei bok, når det alene er det eneste definerte med hele ønsket? Jeg blir ikke helt klok på logikken i det ønsket. Jeg rydder på bloggen min…. Flere poster vil forsvinne etterhvert. Jeg lar bare dem jeg selv finner interessant ligge igjen… Jeg antar, det blir ingen høylytte gråtekoner som kommer og klager likevel. Du bruker mer penger i uka enn i helgene. —— Hadde jeg noen ja her? For noen rare spørsmål.. Grubleline fikk ærlig svar.. O så høflig jeg er. Nok et godt eksempel på at jeg er EKSTREMT HØFLIG. (så, vær enige nå) Uansett… jeg tagger ingen videre.. jeg er nemlig SNILL. Men nuh.. var det på tide med frokost.. te anyone? åja.. god morgen forresten Selv for en som følger så lite med på andre menneskers bitching som jeg, så har jeg fått med meg at det er en viss uenighet på gang mellom enkelte bloggere. Uenighet er en kilde til vekst, slik jeg ser det. Jeg forventer så visst ikke at alle skal være enige med meg, og jeg er sjelden eller aldri helt enig med noen andre. Men når sant skal være sagt, og det skal det jo gjerne i denne verden, så er jeg ikke av dem som brenner hverken på den ene eller den andre siden av konflikter. Jeg gir stort sett blaffen. Blogger.. er personlige ytringer. La oss ikke glemme det. Men legger du noe ut på internet, så må du også regne med at noen kan se deg, og ikke sette pris på meningene dine. Hovedsaken er jo at man ikke skal ta det for personlig. Jada, ens meninger er personlig, det er jeg også klar over. Men de som uttaler seg, uttaler seg om et av dine synspunkt, ikke om hele din person. Personlig dropper jeg de fleste bloggene som har for mye “koseprat.” Det er forsåvidt ingenting galt med koseprat, men det faller generelt sett ikke inn under det jeg finner interessant å lese. Jeg leser blogger som jeg leser nyheter og annet. Jeg vil enten underholdes, eller jeg vil opplyses, lære noe. Eller jeg søker opp dem som skriver godt om stemninger i livet. Men det er MEG. Det jeg liker. Og jeg foretrekker blogger til dem som står for det de mener. Som ikke viker en tomme, med mindre de får veldig overbevisende grunner til det. Men at dere skal være nødt å lage en konflikt av dette, er i beste fall unødvendig. Jeg vet ikke, kanskje er det min lange fartstid på nettet som gjør at jeg uten problemer er i stand til å se det hele ganske så distansert. Jeg klarer ikke å engasjere meg i en krangel om hva som er beste måten å blogge på. Noen liker mora, andre liker datteren. Hvorfor dere krangler om preferanser, skjønner jeg ikke. Folk foretrekker ulike ting. Er det noe å krangle over da? Og hvorfor ta seg nær av at noen mener at DIN måte å blogge på ikke faller inn under deres smak? Hvorfor gidder du overhode bry deg? De mener nå det de mener likevel. Jeg sier som besta, da vi som små var hissige på hverandre og krangla så bustene føk til alle kanter.. kives ikke, men gi hverandre varme ørelusinger. Forøvrig.. ha en strålende dag.. det er fremdeles knallsol (og bikkjekaldt) her i Bergen. Så da er jeg i godt humør. Hyggelige drømmer hadde jeg også i natt. …Se så, jeg kan koseprate jeg også Etter å ha blitt utfordret av Grubleline så tenkte jeg at jeg skulle legge inn mine 4 hjørner 4 jobber jeg har hatt: 4 filmer jeg kan se om og om igjen (nåja, flere ganger iallfall) 4 steder jeg har bodd 4 tv-serier jeg liker å se på 4 matretter jeg liker 1) Tex-mex mat (yummy) Jeg elsker å spise god mat – men liker ikkje å lage det – selv om jeg KAN. God mat skal nytes saaaaaakte 4 nettsteder jeg besøker daglig 4 ting jeg har lyst å gjøre før jeg dør (oi.. bare 4?) 4 bloggere jeg utfordrer |
|
|||||
|
Copyright © 2012 Skyggeblikk - All Rights Reserved |
||||||
