Er det ikkje litt ironisk å tenke på at du har ingen fortid?
Jeg trekker litt på smilebåndet av de som påberoper seg å ha en fortid.
For hva består vel fortiden av? Dine minner? Andres minner?
Det er elektriske blipper i hodene deres.
Og du husker ikke fortiden nøyaktig slik den var. For hver erfaring du gjør deg i livet, hvilket du gjør hele tiden, så endrer din oppfatning av fortiden seg, og med den, det du faktisk husker. Det samme gjelder for alle andre mennesker der ute.
Og i tillegg så husker de andre ting fra fortiden enn det du gjør. Andre aspekter. Dere husker altså ikke samme fortiden, selv om dere var på samme sted og opplevde “det samme”.
Ja, men du har jo bilder. Sier du.
Javel.
Hva sier bildet?
Ta et bilde av deg selv for 10 år siden.
Hva forteller bildet om LIVET ditt for 10 år siden? Annet enn i akkurat det sekundet bildet ble tatt.. som en “Kilroy was here” påstand?
Du var DER.
Men hva husker du fra det øyeblikket?
Hva husket du fra det øyeblikket like etter at bildet var tatt.
Hva husker du annerledes om det øyeblikket i dag?
Vi er alle mentale døgnfluer, i kropper som beveger seg gjennom tida i stadig endring. Du har ingen fortid. Og ingen fremtid. Alt du har er her og nå. Artig..
