Arkivet

Kalenderen

september 2010
m ti o to f l
« aug   okt »
 12345
6789101112
13141516171819
20212223242526
27282930  

O grenseløse ..

Need I say more? Tro’kje det :(

DagensBilde

Dagens Bilde

Du må logisk nok trykke på bildet for å se en større versjon

Avkledt til skinnet

Når jeg setter meg ned for å skrive denne posten så spør jeg meg selv..

Kan jeg skrive denne uten å bli spydig?

Jeg har en liten følelse av at jeg kan komme til å slite en liten smule med den. Rett og slett fordi jeg blir så forbanna oppgitt.

Først har du Aulie-dama som knipser seg sjøl i undertøyet for å vise at hun er sterk, mentalt da antar jeg. Så har du Helle, som på en noe spydig og humoristisk måte slår mynt på denne halvnaken-poseringen, hvilket jeg må innrømme at jeg lo høyt av første gang jeg så den. Sarkasme faller stort sett ned på min side av synspunktene.

Så sneiet jeg innom en artikkel på nettavisen der Linn Skåber blir intervjuet om ei bok som heter Bra damer, hvor den som skriver artikkelen åpenbart bare MÅ nevne Aulie. Alle ser på den som skriker høyest.

Blir dere ikke forferdelig lei av det dere også? Hvordan vi hele tiden skal presenteres med hvilke trekk vi burde hatt, for at vi skal oppfattes som sterke, selvstendige, stolt av oss sjøl etc? Personlig så anser jeg ikke det å blotte seg på nettet som et trekk som viser styrke, men gir meg heller assossiasjoner til noen som SKRIKER etter oppmerksomhet, og ikke går av veien for å vise både det ene og det andre for å få nettopp denne oppmerksomheta. Men det er jeg. For noen andre vil det kanskje handle om veldig stor mental styrke å blotte seg for åpent kamera. I såfall har jo pornoindustrien FLUST med svært sterke, selvstendige damer.

Hvordan liker dere den ironien, Ottar?

Jeg så også at det var noen som mente at Helle var blitt et symbol på naturlige kvinner, og en god representant for hvordan normale kvinner ser ut. Er det noe unaturlig med Aulie altså? At hun er mager er vel bare fordi hun er født med en sånn kroppstype?
Det er dette evige maset om at det skal finnes EN gitt type som skal illustrere oss “ikke-modeller” som jeg føler blir rart. Helle har en OK kropp hun. Ikke for tynn eller for feit, selv om hun gjorde sitt beste for å krølle magen på bildet. Aulie har en helt flott kropp hun også, selv om jeg ikke akkurat ser nyhetsverdien i at hun har stilt i undertøyet.

Så har du den boka.. der norske kjendiser kler av seg for kvinnekampen. Og jeg må være kørka her.. men hva har deres kropper med kvinnekamp å gjøre? På hvilken måte fronter man likeverd, individualitet og .. vel.. likeverd (igjen) ved å kle av seg?
Blir jeg mer likestilt av at kjendisdamer kler av seg?
Tro’kke det du.
Men for all del, dersom de tror det hjelper..

Når kvinner skal markere sitt likeverd… Hvorfor skal det ALLTID være med kropp i fokus? Javel, vi er pakket annerledes inn i kjøtt, blod, fett og sener enn menn. Men hjernen vår er i stand til å komme frem til samme lærdom, visdom, kunnskap, erfaring etc.. om enn ikke helt på samme måte, som menn.
Er det i mangelen på en hjerne de kan strippe, at de kler av seg inn til skinnet? Hvordan blir hud et symbol på styrke?
Dess mer hud, dess sterkere mentalt?

Jaja.. jeg forstår det kanskje en gang.. innbilder jeg meg, hvordan avkledte kvinnerkropper skal bevise vår likeverd – som mennesker. (Jeg kommer tilbake til snøstormen i helvete hele tiden, gjør jeg ikke?)

Ut i ingenting

Jaha.. så sitter jeg her igjen, og snakker med meg selv.

Egentlig er det litt merkelig, når jeg tenker meg om, at jeg fremdeles, etter over 5 år, har en viss interesse for å skrive på bloggen min. De aller fleste legger jo fra seg cyberpennen etter en liten stund. Så jeg spør meg selv, hvorfor gjør ikke jeg det? Hvorfor fortsetter jeg å lire av meg “skitprat” på bloggen min?

Dette er en blogg som havner litt på sidelinjen av hovedstrømmen. Ikke skriver jeg om mote, sladder, bretter ut privatlivet mitt etc. Ikke har jeg reklame eller spesielle temaer jeg forfølger. Jeg bare sitter her og mumler litt for meg sjøl. På sett og vis er det å skrive en blogg en grei måte å lære seg og forholde seg til “verden” på. Ikke fordi bloggen min er ufattelig populær, for det er den vitterligen ikke. Jeg tror jeg har sånn i snitt 200-300 treff på bloggen min pr måned. Og veldig mange av de treffene går på gamle poster. Så jovisst, dette er en blogg i de mer stille sfærene av cyberverdenen. Og det er forsåvidt helt OK.

Men jeg er fremdeles ikke helt sikker på hva som får meg til å fortsette og skrive.
Forventer jeg å oppnå noe? Næh, ikke egentlig.
Gjør jeg noe for å promotere bloggen min? Næh, ikke egentlig. Har plaget “vennelisten” min på facebook med å linke til noen få innlegg, men sånn generelt sett så har jeg ingen steder der jeg reklamerer for bloggen min. Likevel er det noen sjeler hver måned som finner veien innom.

Jeg antar at grunnen til at jeg fortsetter å skrive, er fordi jeg liker og skrive. Jeg har ingen plan om å forandre verden, eller revolusjonere tankene til noen andre. Men jeg syntes sjøl at jeg lærer mye om det å uttrykke meg skriftlig, og det å se på meg sjøl litt fra utsiden.
Kanskje kommer jeg alltid til å blogge, jeg vet ikke. Kanskje avslutter jeg bloggen i morgen. Igjen. Jeg vet ikke. Har ingen planer. Og det er egentlig like så greit også.. så tar jeg et steg av gangen, og ser kor jeg havner :)

Gotta love it

Enkelte uker begynner på en måte som gjør at en blir veldig skeptisk til fortsettelsen…
Min vidunderlige mandag …

Sovnet rundt midnatt – sov til kl. 3 i natt.. så våkna jeg av at jeg begynner å hoste.
Og FÅR IKKE SOVE IGJEN!
Jeg blir liggende i mange timer å vri meg, uten å klare og sovne i det hele føkkings-tatt!

Så .. tidlig på morgenkvisten sleper jeg den stuptrøtte skrotten min ut av senga, og kommer meg bort til bussen etter en stund.
Det står det – o hildrande du – 4 kjerringer som alle røyker som en sinnsyk skorstein, samtidig som de må fortelle hverandre om helga de har unnagjort, i en sånn desibel at dommedagsbasunene føler seg pinglete.

Bussen kommer. Ah, tenker jeg, endelig fred å få. For å unngå skravlekjerringene setter jeg meg helt fremme i bussen. Deilig.
Bussen kjører noen stopp, og en kvinnelig busssjåfør kommer på. Og whatdoyouknow.. hun er ENDA mer høymælt enn kaklekjerringene fra bussstoppet, OG setter seg ved siden av meg, sånn at hun kan SKRIKE til han som kjører bussen. Jeg måtte tviholde på MP3-spilleren min for at jeg ikke skulle smocke henne i kjeften med knyttneven. Og hun kakler.. og kakler.. OG KAKLER.. hele jævla veien inn til sentrum. Jeg hadde i det minste en MP3-spiller (som hun overdøvde mind you) som jeg kan blokkere mesteparten av gneldringen hennes ute med. Verre med den stakkars jæveln som kjørte bussen. Han begynte etterhvert å kjøre rimelig fort på veien, og bråbremset foran stoppene etc. Tror ikkje han satte pris på det hylete kvinnemennesket heller.

Så.. der har du min mandag.. med under 3 timer med søvn i bagasjen. Ja, og sånn for å sette prikken over i’en så begynner jeg å bli forkjølet – igjen – på dagen 1 md etter forrige gang.

Blir dagen og uka noe bedre no, så tror jeg at jeg tipper over av glede.

Men lærer jeg tror du?

*sukk*

Ja, det var jeg som ikkje skulle legge merke til reklame flere ganger. Hadde jeg tenkt. Hadde alle store planer om det. Bare det at jeg er så kørka at jeg slår på tv’n, og BANG! Der moser reklamen meg i trynet.

Skal vi ta en runde for dagen?
Først har du en reklame for klær på Cubus. Og hva får vi se? Ei RADMAGER kjerring, og da snakker vi radmager som i lårene er tynnere enn leggene og beina stikker ut, som halter rundt og forsøker å innbilde meg at de beina som skriker gjennom huden hennes egentlig er kvinnelige hofter. Yeah right, jeg kjøper ikkje den. Lyden av bein som klaprer mot hverandre skriker gjennom tv-bildene. De kan legge på det spøkelset så mange kilo sminke de vil, ser fremdeles ikkje menneskelig ut. I tillegg la jeg merke til at de modellene som gikk uten bukser, likevel så ut som om de hadde bukser på, fordi kroppen var så skrapt for fett at huden lå i folder ned det som en gang, på andre siden av sulten, var lårene deres. Javisst, da får man VIRKELIG lyst å kjøpe klær fra Cubus, hm?

Ja, også var det en reklame for noe maskara. Åpenbart er det meningen at kiloene SKAL sitte et sted på de utmagra kroppene. Øyenvippene skal ligge som store hårete larver over øynene på kvinnfolk. Nice. Skinnmager, rett før sultedøden tar dem, men øyenvippen er så lange at de kan fungere som tentakler og advare dem om all mat som måtte finne på å snike seg innpå dem.

Hey, det har jeg faktisk ikkje tenkt på før. Det er DET som er poenget med kjempelange, ENORME øyenvipper. Sulten må jo etterhvert ødelegge både det ene og det andre i de stakkars kroppene, så øyenvippene fungerer som antenner til hjelp for synet.. siden de er så omtåka av sult at de omtrent ikkje ser noe. Duh Lill, at du ikkje TENKER på sånt.

Reklame er stort sett noe av det TEITESTE som finnes. Jeg gremmes. Jeg gremmes virkelig. Nei takke meg til National Geographic og kritikk av de som tror kornsirkler er laget av aliens. Der har du også kørka folk. Men det er en helt annen sak…

Jeg skal slutte å legge merke til reklame. JEG SKAL! *mumle irritert*

Weee!

Vet du, Bloggleser’n…
Jeg har av og til snakket med folk om kordan man håper at man skal se på livet sitt, den dagen man står på kanten av stupet, og skal til å ta siste steget over.

Jeg har tenkt litt over det. Når jeg en gang tar siste steget.. så håper jeg at jeg tar fart, løper alt jeg kan,og rope weeeeeee i ren entusiasme.

For jeg har funnet ut at det er ikke hva som har skjedd i løpet av livet ditt som egentlig teller. Vi føkker alle opp livet vårt innimellom. Men det som teller… er ka man føler ang seg sjøl, helt der på slutten. Kan man si takk og farvel med glede, og et entusiastisk weeee .. så har livet ikke vært bortkastet uansett hvor mye man har føkket opp :)

Så Bloggleser’n, det er det vi sikter mot hm? Et siste, entusiastisk WEEEEEE! :D

Den gang vårherre gikk i knebukser

Dette bildet er tatt for eeeeevigheter siden..
Det er meg.. tror jeg var en sånn 17-18 år gammel. Det er, uten at jeg helt vet hvorfor, favorittbildet av meg selv da jeg var yngre.
Tror det kanskje kommer av at jeg var der jeg trivdes aller best. Langt oppe til fjells, ingen gnål og mas, bare lyden av naturen og småskravling med de som var med meg på turen.

Se.. jeg hadde lugg også.. steike så ung jeg var :)

Lill

Lill - 18-19 år

Trykker du på det så får du et større bilde..
Wow.. jeg føler meg nesten litt gammel her jeg sitter.. det er iallfall 20 år siden bildet ble tatt *knirk*

Små lys

“Det er bedre å tenne lys enn å forbanne mørket,” er det et ordtak som sier.

Hva er galt med mørket?
Noen ganger er det en fordel å slippe lys.

Ennå

Dette er en fabuleringspost. Ergo jeg vet egentlig ikke hva jeg skal skrive om.. plukker opp steinene mens jeg går langs veien.

Tenkte jeg skulle nevne noe som var litt artig. Jeg har nevnt før at jeg pleier å være innom Nettby, og en av debattene jeg kikket innom i går var en debatt som tar for seg “meningen med livet” .. hvor jeg selvsagt, som fan av Hitchhikers guide to the galaxy, svarte 42 på spørsmålet om hva meningen med livet er.
I dag tok jeg bussen inn til sentrum på formiddagen (fri fra jobb i dag nemlig – hurra for langhelger), og satt og glodde ut av vinduet i bussen. Helt klar himmel, nesten. Noen små skydotter her og der. Og da bussen passerte omtrent ved handelshøgskolen så jeg noen skydotter som så ut som tallet 42. Gliste litt for meg sjøl da. Selvsagt bare et pussig sammentreff, men det var no litt underholdning i det for min någet tørre humor likevel.

Apropos nettdebatter, så er det en god del personlig informasjon folk finner på å lire av seg. En annen debatt på nettby tok for seg hvorvidt menn skal ha kroppshår eller ikke (altså andre steder enn på hodet og skjeggvekst). Og en av mennene som deltok informerte oss om at han jevnlig foretar intimbarbering… Nå vet jeg ikke, kanskje er det jeg som er prippen. Men har man LYST å vite sånt om vilt fremmede mennesker? Jeg mener.. har jeg (og alle andre som deltok i debatten) en nytteverdi av å vite at han når han snakker om ståpels, så refererer han definitivt ikke til _det_ området? Jeg syntes det er litt gross at folk ikke kan holde seg til postkortmentaliteten når de deltar i sånne debatter. Tviler på at de fleste ville fortalt om intimbarberingen sin til noen på et postkort.. så hvorfor er det da logisk å proklamere det i en nettdebatt. Mennesker.. *mumle* Teite mennesker i tillegg.

Og når vi er inne på informasjon man deler med internettet, så kan man selvsagt ikke la være å tenke på facebook. Det er utrolig så mye … (ôÔ.) … underholdende… folk føler for å dele med andre. Det er litt sånn at man sitter med inntrykk av at vi er blitt en blotterkultur. No er det selvsagt sånn at de fleste egentlig småprater via nettet med folk de kjenner når de legger ut statusmeldinger på facebook, men når enkelte har 400-500 “venner” så sier det seg sjøl at den småpraten kanskje burde vært begrenset en smule.
Jeg må innrømme at jeg ennå ikke har funnet noen nytteverdi av facebook for min egen del. Jeg ER registrert der. Og innimellom legger jeg ut linker til god musikk jeg har hørt eller en av bloggpostene mine. Men jeg gidder ikke gjøre mer ut av det. Om det finnes noen som kan gi meg en nytteverdi av facebook, så er jeg mottakelig for gode forslag. Jeg er nemlig ikke typen menneske til å melde meg inn i grupper som skal oppnå noe. Ikke fordi jeg ikke tror at de KAN virke, men fordi jeg ikke har interesse av å engasjere meg. Mental latskap kaller man det for. Jepp. Jeg er rett og slett peise lat. Så skal jeg finne noen stor nytteverdi av facebook, så må jeg sannsynligvis komme over denne typen latskap som har slått leir i ryggraden min og nekter å flytte ut. :)

Eller nei vent no litt. Det er EN ting som er flott med Facebook. Og det er at jeg kan se spillelistene på spotify til de som ligger i vennelisten min og sjøl bruker spotify. (forutsatt at de har publisert den på facebook). DER har du nytteverdien :)

Tilbake til Nettby.. så er det en .. uhm.. informerende arena for å observere folk. See.. jeg er av typen introvert, til en stor grad. Så jeg har ikke engasjert meg mye i mellommenneskelige .. ting. Og jeg har aldri egentlig ofret det med kjønnskamp etc noen særlig tanke. Og jeg blir litt satt ut av hvor SINTE menn og kvinner virker, på hverandre. Det å trashe det motsatte kjønn ser ut til å være en hobby nærmest, for mange. Hva er poenget?
Jeg har aldri opplevd menn som noen trussel mot meg og mitt liv, _fordi_ de er menn. Stort sett er folk hyggelige og høflige, mot meg iallfall. Jeg opplever ikke menn som overkjørende og sjåvinistiske. Ikke føler jeg at de ser på meg som noe “objekt” heller. Men jeg har aldri tenkt over det. Jeg har bare tatt det for gitt.
Og jeg har heller aldri følt noe spesielt behov for å trashe mannfolk, ene og alene fordi de er mannfolk. Hvorfor skulle jeg det? Jeg liker menn. Det finnes selvsagt idioter der ute som er menn, men det finnes jo like mange idioter blandt kvinner. Nei, jeg ser ikke poenget i kjønnskampen. Er jeg rar da? Jada Bloggleser’n, du svarer sikkert JA der du sitter og leser og rister på hodet over meg.
Jeg er ikke naiv, slik man sikkert kan få inntrykk av her. Jeg bare opplever ikke den der “kampen” som åpenbart foregår på åpen arena.
Det kan se ut som at har jeg en fordel der, i min noe introverte personlighet.

Ennå en stund igjen til vinter forresten. Men det er føkk så kaldt på morran. Sånn bare slik at vi ikke skal glemme at den er på tur. Onde, hvite greien. Det KAN være koselig, men ikkje når det sner i Bergen. Vegvesnet i Bergen blir like forbauset hver gang det kommer sne, slik at man går og vasser til knærne (eller høyere) i sne. Og da er det ikkje det spøtt koselig. Jeg hadde klart meg veeeeldig lenge uten sne. Resten av livet og alle evt. fremtidige liv også. Men ENNÅ er det tidlig høst. Det skal vi være takknemlige for, om ikkje annet :)

Ha fin kveld da Bloggleser’n.