Mareritt er festlige greier. Spesielt når de er så ubehagelige at man bråvåkner av dem. Hvilket jeg gjorde i natt.
Rykket opp i senga og stirret opp i taket. Så på projektorlyset fra klokkeradioen at klokka var 2.30
Med puls som var på tur uti universet et sted.
La meg ned igjen
Ble liggende og lytte. Veldig. Og skule på alt som kunne minne om noe annet enn vanlig nattemørke.
Det tar sin tid, før hjernen og vettet kicker inn. Tror jeg ble liggende i minst 1 min før hjernen min vennlig opplyste meg om at jeg hadde drømt. De som opptrådte i drømmen kom ikke til å komme krypende inn gjennom veggen.
Pulsen lander i stratosfæren et sted. Så hører jeg lyden av sambo som ligger ved siden av meg i senga og sover tungt, og vettet kicker helt inn.
Åja.. drøm. Puh. Helvetes møkkamareritt *mental banning påfølger*
Trekker dyna opp til nesen, skuler mistenksomt rundt meg i noen minutter til (sånn bare i tilfelle noe har tenkt å dukke opp) og sovner igjen. Heldigvis uten mareritt denne gangen.
Møkkamareritt..