Det er utrolig deilig, å gå ute nå. Stjerneklart. Kjølig.
Da er det verdt det å trekke pusten dypt 
|
||||||
|
Mareritt er festlige greier. Spesielt når de er så ubehagelige at man bråvåkner av dem. Hvilket jeg gjorde i natt. Det tar sin tid, før hjernen og vettet kicker inn. Tror jeg ble liggende i minst 1 min før hjernen min vennlig opplyste meg om at jeg hadde drømt. De som opptrådte i drømmen kom ikke til å komme krypende inn gjennom veggen. Pulsen lander i stratosfæren et sted. Så hører jeg lyden av sambo som ligger ved siden av meg i senga og sover tungt, og vettet kicker helt inn. Åja.. drøm. Puh. Helvetes møkkamareritt *mental banning påfølger* Møkkamareritt.. Nei, jeg kommer aldri til å bli klok på dem. La meg se.. Nope. Hvordan noen kan være muntre, ekle, skravlete A-mennesker på sånne dager, kommer jeg aldri til å forstå. De burde blitt ikledt en tvangstrøye. *gi min stemme til* Er du stressa eller sur? Litt smågrinete og syntes verden fortjener finger’n? Her er et godt sted å riste av seg den følelsen En side fylt til randen og mer av nusselige, pussige små hår- og fjærballer Kikk gjennom en del bilder der du.. og påstå etterpå at du er like stressa eller sur. Jeg vedder på at du ikke vil si det Jeg hadde egentlig ikke tenkt å noensinne skrive noe om det. Ikke i bloggen min iallfall. Jeg hadde alle planer om å ignorere det fullstendig, og late som om det ikke var tilstede i verden. Overhode. Men fokuset på det har blitt så tilstedeværende, og ansamlingen av ekle, kaklete, fjærløse jævler har blitt så stor at jeg ikke kan lukke øynene lengere. Langt mindre kjeften. Er det ikke merkelig hvordan vi ikke lærer av våre feil? Både som enkeltindivider og som samfunn? Vi er så tunglærte at vi må gjøre samme feilen om og om igjen, åpenbart. Vi må tråkke ned samme føkkings mørkelagte gate, om og om igjen. Uten å skjønne at her har generasjoner marsjert taktfast flere ganger før oss. *sukk* Så hva snakker jeg egentlig om? Islamifiseringen. Eller retteres sagt, valget av muslimer og islam som vår tids store, farlige, mangehodete, “vi-skal-fortære-din-sjel” fiende av vårt såkalte, og sterkt innbildte frie samfunn. Det er litt artig så lettlurte folk er. Det vestlige samfunnet, eller mer dets maktsyke ledere, trenger en fiende. Trenger noen de kan rette folks fokus mot, slik at folk har et sted å rette evt. iboende raseri mot. NEI! Vi har ikke lært en dritt. Den kalde krigen er over. Det er vel rundt 20 år siden nå, er det ikke? Ideen om det russiske hatet er i ferd med å forsvinne fra folks minner, og iallfall fra folks fokus. Russerne er ikke farlige lengere. Kommunistene er ikke lengere den ultimate fiende, som ønsker å bombe oss alle tilbake til steinalderen. Og har vi lært av det? NEI! Vi har ikke lært en dritt. Så hva skal lederne i verden gjøre? Nå er det islam og muslimene som er verdens store fiende. Nå er det muslimene, og ikke kommunistene eller nazistene som ønsker å erobre verden, for å legge oss alle stablet pent i skjeletthauger. …Sier lederne i vår del av verden. Og dere biter så villig på. Dere følger så villig strømmen. Er så forbanna glad for å ha noen og hate og være redde for. Skumle muslimene. Som ber til gud på feil måte. Som har bakstreverske holdninger til kvinner, og derfor vil undertrykke oss alle. (ja, for alle de religiøse sektene rundt i Norge f.eks, er så jævla liberale der.) Bytt ut Islam med Jødedom. Så kan du spørre deg selv.. hvems retorikk er det nå du kommer med? Jeg skal gi deg et hint. Navnet begynner på H og slutter med itler. Så argumenterer folk med at det er så mange ekstreme muslimer. Nei det ER ikke det. Det er noen ekstreme muslimer. Som skriker og undertrykker alle de andre. OG DU HJELPER DEM! Jeg syntes det er blitt veldig stor takhøyde for ekstreme anti-muslimske holdninger. Det er til og med et økende antall folk som syntes det er OK å torturere muslimer, for å holde fred og sikkerhet innenfor rekkevidde. Det blir litt på samme måte som man aksepterte interneringen av jøder for 70 år siden. Det du godtar av tortur sier MYE om deg, men ingenting om den som blir utsatt for torturen. Jeg håper du sover godt med den i bakhodet. Bytt ut ordet muslim med jøde. Mennesker gir meg mange ganger en sterk avsmak. Dette er et av de tilfellene. Jeg tror jeg emigrerer til månen. Men kom det flere dit så tipper jeg at de hadde dannet en anti-jordboer protest også. Skjønt, det kunne jeg i det minste forstå. I ytterkanten av tankene mine sitter det ei gammel sjel og kontemplerer over livet, evigheta og veien videre. Du vet, der den siste utposten av solid tankevirksomhet klorer seg fast i det konkrete som en forfallen molo. Jeg er ikke helt sikker på om det er en mann eller en kvinne. Jeg tror det veksler, alt ettersom hvem som har bruk for moloen. Noen ganger er det Urmoderen som har tatt plass ytterst på tankemoloen min. Andre ganger er det en gammel, vis mann som sitter der og myser mot horisonten, og forsøker å få grep på hva som foregår i min verden. Min verden forbi de solide, konkrete tankene som ligger bak moloen som tørrlagt land. En motvekt til havet og bølgene, og deres mangel på fast form. Noen ganger får jeg på følelsen av at det er en bestefar som sitter der, og smatter på pipen sin (min bestefar røkte pipe), tenker dype tankefurer innover i moloen og sender små røyskip opp i det blå over seg. Som om han vurderer hvorvidt det ville være verdt det. Verdt å bygge en båt for å se hva mer havet har å by på. Den første gangen jeg hilste på den gamle var da jeg hadde en drøm, der jeg satt ved et bål. Det var jeg. Den gamle mannen, urmoderen, en drage og en ulv. Ble ikke sagt så mye. Men jeg likte drømmen likevel. Det var en stjernehimmel over oss som Hubble med god grunn kunne misunne oss utsikten til, og det var fredelig. Så jeg liker den gamle, uansett hvem den gamle velger å være. Egentlig.. så tror jeg at den gamle er nettopp det. Fred. Visdom. Harmoni. Forståelse. Og søken.. Og da er det forståelig at det nettopp er i ytterkanten ved tankehavet at h*n sitter. Kanskje er det på tide.. å bygge moloen noen meter lengere utover i havet? Så får jeg ta sats på at halvguder tar livet av en evt. storebror av Kraken Sånn siden hodet mitt sakte pakkes inn i stadig mer bomull (se forrige post), og feber’n liksom kjenner på gikta at nå er det egentlig på tide å gjøre seg til kjenne, så bruker jeg deler av kvelden til å lage nok en fabuleringspost. Det er ikkje som om posten kommer til å bli nedrent av leselystne skapninger likevel. Tenker det er som vanlig, du og jeg Bloggleser’n. Jeg skravler, du lytter. Jeg har sett en del .. hm.. reklamer på tv i den siste tiden som får meg til å stusse en liten smule. “Reklamer” som ber deg om å selge det du har av gullgjenstander, for en pen sum. No sier disse tiggerreklamene ingenting om hva prisen er på, og det er forsåvidt uinteressant. Men slår det deg ikkje at det er litt merkelig? Hvorfor er firmaer på tiggerferd etter folks gullgjenstander? Er det SÅ mørke tider i vente for økonomien at de vil grafse til seg det de kan komme over av gull, før folk begynner å lukte lunta, og ingen vil selge? Jeg har en liten mistanke om at det kan være tilfelle. Sånn i den gaten så så jeg også på tv i dag at oljefondet har tapt 155 milliarder kroner på .. vel.. gambling. (Selv om de kaller det for investeringer). 155 milliarder du. På 3 månder. Og så sier de at de unngikk minusresultat fordi de fikk MER penger overført fra oljeindustrien. Nei.. dere gikk fremdeles i minus. 155 føkkings milliarder kroner i minus, på investeringer som åpenbart er tatt da hodet var plassert i topografier der metangassen råder. Jeg er rimelig sikker på at med en viss innsatsvilje, og bruk av vett, istede for grådighet, så ville oljepengene blitt sett på som en fantastisk skattekiste, både for nåtiden og fremtiden. Men politikere, som er for opptatt av å mele sin egen kake, slik at de kan jobbe som rådgivere når folk går lei det støgge trynet deres, har rett og slett ikke baller nok til å ta en vettug avgjørelse. Og dem lar vi styre landet. Det beviser vel strengt tatt at vi er like mye idioter, når jeg tenker meg om. Apropos tungrodde. Jeg har hektet meg litt opp i folks holdninger til vekt etc i den siste tiden. Mest fordi jeg er inne på Nettby innimellom, og på noen av de debattgruppene så er det kontinuerlig gnål om hvem som feitest, støggest, minst attraktiv, minst morsom blablabla.. av menn og kvinner. Akkurat den bitchinga driter jeg i. La drittungene kaste sand på hverandre i sandkassen, men det med hvordan folk forholder seg til vekt er en sak jeg innimellom reflekterer over. Speaking of … så lurer jeg på en liten ting. Hvilken kroppskultur (hva damer angår) har de egentlig i Tv2? Har dere lagt merke til mange av de kjerringene som er på skjermen der? Når de begynner er de forsåvidt slanke, men da stort sett normalt slanke. Men etter å ha vært der i 1-2 år max, så der de ut som konsentrasjonsleirsfanger, med sminke. Uthula, radmagre, lutrygga og syke. Man kan se beina stikke ut av trynet og brystkassen på dem. Ka faen er det de holder på med der? Nekter de som skal på skjermen mat? Truer dem med oppsigelse om de ikke går under sultegrensa? Har de kvinnfolka der egentlig sett seg sjøl i speilet i den siste tiden? Er de klar over hvor syke de ser ut? *riste på hodet* Jaja.. jeg regner med at de fortsetter som før. De hører tross alt til menneskerasen. Og vi er jo som kjent ekstremt lærenem. Lærer av alle våre feil. Er villig til å se kritiske på oss selv etc etc… (Og det sner i helvete også. ) Man lar seg liksom ikke sjokkere uansett. Kanskje er det alderen. Jeg syntes ting går i sirkel, og folk er nøyaktig like tjukk i hodet når sirkelen tar til på nytt. Det er en trøst at man ikkje skal vandre rundt i denne psykoverdenen til evig tid iallfall. Det er noe å ta med seg på veien videre. Siden det er kveld no, og dette egentlig var ment som en fabulering, og ikkje kjefting, så legger jeg ved en link. Så kan du senke skuldrene du også Bloggleser’n. Det er en ny dag i morra vettu. Og da til og med en søndag Ok, jeg ska’kje høylytt påstå at jeg “blir så sjelden forkjøla no for tida” flere ganger.. Det er gøyalt, når verden gir deg finger’n.. Så kan man jo selvsagt lure.. på hva som egentlig foregår der inne, men pytt.. Dette er en tegning i A4-størrelse på grått, grovt papir. Akvarellblyanter igjen (jeg har en forkjærlighet for dem).  Nye Fragmenter Vurderer å lage bildet på nytt.. i A3 størrelse.. må bare finne typen papir først i den størrelsen. Dagens bilde er egentlig ikke helt nytt. Har laget det for en tid tilbake. Er i A3 størrelse, hvitt tegnepapir. Akvarellblyanter som medie.  Fragmenter Som vanlig må du klikke på bildet for å se en større versjon Merker du det? Merker du at det nærmer seg slutten på sommeren? Lufta har forandret seg, selv om det fremdeles er sommervarmt ute. Det er ikke fordi temperaturen har sunket, den har variert nok som det er denne sommeren. Det er ikke fordi vi kan se høstfarger, for de glimrer med sitt fravær … ennå. Men kjenner du det? Lukten i lufta har endret seg. Om ikke lenge blir dagene så korte at det er ordentlig mørkt om kvelden. I tillegg vil lufta fylles sakte men sikkert av lukten av “bål.” Folk skrur på varmen og tenner i peisen. Lukta av alle innomhusbålene er absolutt en høst- og vinterlukt. Det var rundt 20 varmegrader ute i dag. Likevel fikk jeg en følelse av høst da jeg var ute. Sola var litt lavere på himmelen. Lyste litt annerledes, siden sollyset endrer seg ut fra hvor på himmelen og hvor i horisonten det brytes. Jeg føler det definitivt ned ryggraden. Høsten står og venter like bak neste hjørne. Fargerik, regnvåt, stormkledt, solklar, duggvåt og med en sterk lukt av jord og eng av seg. Det er det du får om du går ut i Bergen akkurat no. Godt for meg da, at jeg sitter inne i stua, med en stor kopp varm te, og bare glor på regnet |
||||||
|
Copyright © 2012 Skyggeblikk - All Rights Reserved |
||||||
