For et sted mellom 1 – 2 år siden kjøpte jeg meg en liten bok av Richard Bach.
Jeg trodde i utgangspunktet at det var en historie. Og siden jeg likte både Måken Jonathan, Wings og One, så trodde jeg at dette var en historie på linje med dem. Det var det ikke.
Boken heter “Messiah’s Handbook, Reminders for the Advanced Soul” og er, som deler av tittelen sier, en håndbok.
Ikke for EN messias, men for oss alle, for å minne oss på at noen ganger trenger vi å tenke oss om.
Uansett, da jeg først bladde gjennom boka, så tenkte jeg at dette var noe forbanna ræl. Og jeg ble irritert over å ha kastet vekk en hundrings. Men.. etter som jeg har kikket innom boken av og til opp gjennom den tiden jeg har eid den, så har jeg innsett at den ikke er så steike dum likevel.
Den inneholder ingen svar. Det er ikke som om du kan “spørre” boken om noe. Men.. likevel har den en del ganger minnet meg på å se på andre løsninger enn det som ligger på overflaten. Den er på ingen måter et orakel. Den er rett og slett en bok fylt med visdomsord. Og det i seg selv kan vel vi alle trenge innimellom.
Vel verdt hundringsen, og vel så det. Syntes jeg nå.
Dagens eksempel (oversatt):
“Det finnes ikke et eneste problem som ikke også inneholder en gave til deg. Du oppsøker problemer fordi du trenger deres gaver.”
Og det stemmer vel? Noen ganger lærer vi best og mest grundig av motgang. Og ikke av solskinnsdagene.