|
||||||
|
Jeg gjør en liten endring på bloggen min.. Dvs muligheten er tilstede inntil posten er 2 døgn gammelt.. så blir muligheten for å kommentere slått av. Skulle noen, mot formodning, ha noe på hjertet etter den tid, så har jeg lagt inn kontaktinfo i linken oppe til venstre på siden.. altså “Blogger’n” siden Det sner H-E-R-R-E-F-R-E-D jeg misliker vinteren!!! Ehm.. - Føkk - - Føkk - - poff – - poff – - poff - …. bussen kjører til neste stopp …. - poff - - poff - Lill-damen lener seg bakover i setet og holder ekstra godt fast på vesken. På sånne dager vet man aldri.. plutselig får den vinger og stikker av.. Jeg må innrømme at det er med en viss lattermildhet at jeg betrakter oppstyret som er i media for tiden blant skøytesportens utøvere i Norge. Makan te kjerringer skal man faen meg lete lenge etter. Hva har vi? HAN VIL HA SEXSJIKANETRENEREN SIN TILBAKE!!! Det sier mye om drittungens holdninger til andre mennesker. Drit i om andre blir seksuelt trakassert.. så lenge HAN SELV kan tjene på at den feite halvgamle treneren hvisker han gode tips i øret. Men ikke nok med det. Så begynner stadig flere at folkene i skøytesporten å bitche i media. Og drittungen truer med å gå ut av landslaget fordi han ikke får viljen sin – igjen? Da-jises. Men det skal drittungen ha.. han er i ferd med å bli ei god kjerring allerede. Han og de andre sutrekjerringene som holder teater i media for tiden. Selv om jeg gir katta i skøytesport – og det av hele mitt hjerte – så syntes jeg de skulle kastet drittungen hodestups ut av landslaget. Så kanskje lærer han seg å legge fra seg barnehagefaktene sine, og lære seg til at sport handler OGSÅ om sportsånd, så vel som det å konkurrere og forhåpentligvis vinne. Og da spesielt i OL. ALT handler ikke om han, selv om han åpenbart tror det. Hvorfor var det jeg ikkje bryr meg om sport igjen tro? Så jeg oppretter en ny kategori.. og innbilder meg at jeg skal komme så langt at jeg knipser minst 1 bilde per dag. Så.. første bilde ut – ta da – Etterdønningene etter julen
 …Sjoookooladekaake!
Fabuleringspost.. advarsel herved Egentlig så er det ikke så ille med vinter. Selv om jeg syter og klager over drittvær, kulde og lengter etter vår. Men helt egentlig, så har den dypeste vinteren en viss .. om enn kanskje ikke sjarm, så iallfall nytteverdi. For de av oss som lever mye på innsiden av oss selv iallfall. Når det sner ute, og verden utenfor er pakket inn i stillhet, så er det som om livet i seg sjøl slår av noen hakk på farta. Har du lagt merke til det? I tillegg… når det er måneskinn, og midtvinters, så er det, iallfall for meg, behagelig å bare sitte og stirre mot månen, og drømme meg bort. Jeg vet ikke om jeg drømmer om noe konkret akkurat, men det gir meg likevel noe. “Av måneskinn gror det ingenting.” Tro’kke det er sant. Det gror mye av måneskinn. Mange gode filosofiske tankebaner. Mange gode samtaler, når selskapet er riktig. Mange drømmer. Og for min del, også mange gode ideer til nye malerier. Der har du det. Måneskinn er inspirasjon. Rett og slett. Midtvinters er ikke så ille. Bærer løfter om vår. Men jeg må innrømme det er en hendelse som setter spor i tankene mine - knips - Teppefall for sannsynligvis rundt hundre tusen av mennesker på Haiti… Jeg sliter med å finne meningen i noe sånt, uansett hvem eller hva som styrer Jeg er så overstrømmende lykkelig for at det er mandag. LaMegNoSe.. Jeg våkner svintrøtt (duh) Blir dagen noe bedre no.. så tror jeg at jeg kubber av lykke >:( Jeg har mine små ting jeg hekter meg opp i, i hverdagen. (No shit, tenkte du no, ei gretten kjerring – MED irritasjonsmomenter. Dæven. Er det mulig??) Ehm.. men altså.. Siden jeg jobber i it-bransjen, sitter jeg nødvendigvis foran en pc hele arbeidsdagen. Og det hender også en del ganger at jeg sitter foran pc’n med ikke-jobb-relaterte ting på fritiden også. Og da er det en ting som er viktig. TASTATURET Jeg er ikke så mye på de fancy-schmancy utformede greiene, men jeg har noen få ting som får meg irritert på og uvenner med et tastatur. For det første liker jeg ikke tastatur som lager for høye klikke-lyder når jeg skal skrive. Det jeg har hjemme nå, høres ut som om noen forsøker å ta livet av R2D2 når jeg trykker på mellomromstasten. Og det spesielt om jeg sitter og skriver på dokumenter, legger jeg mye merke til det. Ergo blir ikke DET merket kjøpt inn på nytt. Og det kan bli jævlig irriterende i det lange løp. Det oppleves faktisk som om tastene på det tastaturet sitter litt for .. løst .. og dermed “slarker” litt når man skriver. Og for det andre liker jeg ikke taster som føles “tunge” å trykke inn. Altså at jeg opplever at jeg må dytte svakt i dem for at de skal reagere. Og det selv om det kanskje ikke er tilfelle. Men noen ganger er de laget med .. tja.. dempere(?) som gjør at det føles tyngre enn vanlig å skrive. Og da blir jeg fort trøtt i hendene, selv om jeg skriver med touch-metoden. Jeg har forresten prøvd en del forskjellige av de såkalte ergonomiske utformede tastaturene. Ser helt ærlig talt ikke poenget med dem. Når jeg skal bruke funksjonstastene eller tallene, må jeg likevel flytte på hendene, og de blir lengere unna når man har de ergonomiske, enn om man har et vanlig tastatur. Ser ingen gevinst i å bruke dem i det hele tatt. Men der har du meg. En ting jeg syntes de kunne vektlagt på tastatur er å gjøre dem litt.. vel.. høyere. Håndbaken ligger ikke på bordet når jeg skriver, og derfor kunne tastene vært litt høyere oppe også (litt lengere “bein” på tastaturet kanskje?), da hadde det blitt lettere. Men jeg ender stort sett opp med å kjøpe støtte for håndleddene for å kunne skrive mest behagelig. Men sånn forresten.. hvis noen har forslag til et tastatur som er “mykt” å skrive på, men likevel lett å skrive på, så tar jeg gjerne imot forslag. Nytt tastatur til den stasjonære pc’n skal jeg no ha allikavel. Jeg har lagt det jeg har for hat for lenge siden. Ikke be folk dra te faens like ofte som de fortjener det! |
||||||
|
Copyright © 2010 Skyggeblikk - All Rights Reserved |
||||||
