Arkivet

Kalenderen

november 2009
m ti o to f l
« okt   des »
 1
2345678
9101112131415
16171819202122
23242526272829
30  

De små gleder

Ja, når det er mandags morgen, kaldt og yækk ute, og jeg skal tidlig (altfor altfor ALTFOR tidlig for min del) på jobb, så er jeg ekstra lykkelig. Morgenlykken får et ekstra krydder når det dukker opp helt ukjente folk i nærheten av meg som åpenbart tror at DERES preferanser er viktige – for meg. Og det er det jo – selvsagt.

Så her har man det

Jeg sitter på bussen, halvveis i søvne. Har MP3-spilleren på, høyt nok til å overdøve kaklingen til folk på bussen.
Så langt så bra.
Så kommer det en fiin frue på bussen, av alder 55-60 et sted. Som setter seg ved siden av meg.
Greit nok det også. Jeg bryr meg ikke om hvem som sitter ved siden av meg på bussen.

Men åpenbart.. var ikkje fruen fornøyd med at jeg spilte musikk.. hun satte seg og stirret någet misfornøyd på meg hele tiden.
Så jeg skrudde musikken opp litt til jeg.. sånn for å sørge for at hun også fikk nyte godt av musikken.

Man vil da dele med sine medmennesker *pusse glorien*

Sjarmen med det

See.. internett er et fint sted å sutre på. Lette på litt steam, so to speak.
Vel, i dette tilfellet blir det vel damp, i form av regnvann som bruker sin tid på å dampe vekk fra regnvått hår.

Men egentlig er det ikke ille. Ikke så ille når jeg tenker meg om.
Det sildrer litt ekstra i veikanten, av regnvann som leter etter et bedre sted å befinne seg.
Det trommer litt ekstra på vinduene, men det er flott når man skal sove om kvelden. Kanskje ikke like knakende kjekt om morran når man forsøker å dra den jævlig trøtte skrotten sin ut av senga, men det er en helt annen sak. Man får ta de positive sidene der man finner dem.
Og man slipper å se at skogen er blitt sort, når alle bladene er borte. Barmhjertige værguder som ønsker å skåne oss for det miserable synet av svart vinterskog. Og jeg er ikkje no spesielt glad i vintersvart skog.

Men anyways. Det er no fremdeles ikkje kommet så langt som en annen vinter da bekkalokkene (kumlokk) danset oppå åpningen fordi det var en vannsøyle under dem. Så da er det per definisjon ikke flom ennå.
Et annet tegn på manglende flom er at jeg ikke har sett noen fisker svømme forbi ennå. Ergo – ikke flom.

Ikke har vi noen umiddelbar fare for tørke heller. Det er jo kjekt å vite. Sånn i tilfelle det var en ting man gikk rundt og bekymret seg for.
Ikke må vi skufle på sne heller. Tenker det er en del puddingrygger som er glade for den tanken.

Julestemning blir det av det også..
win/win med andre ord. Jeg spør eder bare. Kan man ønske seg mer?

Fader Noahs etterkommere

.. ja, det var definitivt de som grunnla Bergen.

Havet har funnet ut at i dag er en kul dag å være loddrett på.
Festlige ting. Monsun og alt.

Flygefisk er obligatorisk.

Mørketidsmodus

Selv om jeg er en utflyttet nordlending (som i fra nord-norge, ikke fra nordland – det er en VISS forskjell), så går jeg inn i mørketidsmodus rundt denne tiden av året. En slags mental dvaletilstand.
Ikke det. Jeg går på jobb, jeg trener, jeg lever stor sett som vanlig, men jeg trives best innendørs. Jeg trives med bøker i fanget og tekoppen innenfor rekkevidde. Jeg leser mer enn ellers på året, og trives med et meget MEGET rolig tempo.

Åpenbart nærmer vi oss jula. Den har ikke flyttet inn i tankene mine ennå. Egentlig.. så feirer jeg ikke jul, har jeg funnet ut.. jeg feirer “desember” … for jeg liker advent like mye som selve julen. Jula er bare noen få dager likevel. Men desember er lang og mørk nok til at det trenges å tennes flere lys enn vanlig. Gleder meg litt til adventstjernene kommer i vinduene til folk. Syntes det er koselig.

Men altså.. ja.. mørketidsmodus.. Hadde det ikke vært ideellt om vi hadde vært litt som mumietrollet og hans familie? Gått i dvale og sovet oss gjennom mørketida? Kunne vært våken til å feire jul, og deretter sovet videre. I mitt neste liv skal jeg definitivt bli født inn i en menneskerase som går i dvale om vinteren.

(^^,)

Da jeg var lita så jeg for meg at den perfekte verden var formet som ei stor .. evig seng. Så kunne man bare legge seg ned og sove der man fant det for godt. Den perfekte sengeverdenen skulle ha alt annet som vi har .. skoger, hav.. hus etc.. men først og fremst myke dyner, puter .. ja og jeg tror jeg så for meg at den måtte ha gotteriautomater spredt med jevne mellomrom. Unger og gotteri.

Jeg er litt enig med min adskillig yngre versjon. Innimellom kunne gjerne verden vært litt mykere. Og jeg kunne ha sovet meg gjennom mørketida.. men derigjen.. tenk på alle bøkene jeg hadde gått glipp av? Alle stearinlysene jeg aldri fikk tenne og drømme meg bort til mens jeg stirret halvveis bevisst på dem. Tenk på julen og adventstjernene jeg gikk glipp av? Eller stjernehimmelen?

Ok.. nei, jeg forblir våken.. mer eller mindre. Det blir tross alt vår igjen på slutten av vinteren og mørketiden.

Sukk

Man skulle tro… virkelig.. at med min episode med malingsbøtta, så skulle jeg ha kvoten min oppfylt for en tid fremover.

Så, tror du det holdt?
Neida..
Jeg måtte slå til på lørdagen igjen – bokstavelig talt.

Vi var og leverte søppel på søppeldeponiet. Blandt annet noen hylleplater. Jeg skulle kaste dem i containeren for trevirke. Som tenkt, så gjort. Bare… jeg overså av en eller annen grunn “døren” til containeren, som stod på vid vegg, og det gikk som det måtte gå. Jeg kom an i døren med den ene armen, og moste platene over det ene øyet..

Ond verden. OND VERDEN!

I det miste fikk jeg ikkje blåveis.. selv om det er så ømt at det gjør vondt bare å stryke fingeren over. :(