Fabuleringspost …
Det er åpenbart ikkje alltid at det er en så satans god ide å duppe av etter jobb. Spesielt ikkje siden jeg har en tendens til å våkne fette sur etter sånne dupper. Er man av typen til å bli grinete når man har sovet, så er gjerne de ettermiddagslurene ikkje verdens mest brilliante ide.
Så.. jeg underholder meg sjøl med å sitte og glo på VH1, som akkurat no viser Robert Palmer med den kørka videoen der kjerringer med flerrende rød kjeft og sorte kjoler står bak han og later som om de kan spille på gitar. Hva får egentlig kvinnfolk til å ville delta i sånne videoer, sånn bortsett fra pengenød og manglende hjernekapasitet?
Oh, der ble det bedre.. B52′s og Love Shack 
Anyways… det jeg egentlig hadde tenkt å skrive om var – tada – dikt. Du datt i gulvet av neglesprettende spenning no ikkje sant? Joda, tenkte det nok.
Okke som.. jeg er en av de menneskene som faktisk liker dikt. Dvs jeg liker å LESE dikt. Men jeg liker IKKJE å analysere dem. Liker heller ikkje å lese analyser av dikt, for de bare irriterer meg. Men folkens.. ta en mann som Andre Bjerke.. brilliante mannen.. En av mine definitive favoritter. Dere burde lese dikt av han.
Hvorfor liker jeg dikt? Fordi jeg liker å få glimt inni hodet til folk fra en vinkel som ikkje er hverdagspjatt. Alle kan lire av seg “smalltalk” .. men jeg syntes at dersom jeg får lese dikt et menneske har skrevet, så sier det adskillig mer om den personen enn om jeg ba dem beskrive seg sjøl.
Ikkje det at dikt er noe jeg leser ekstremt ofte. Ikkje veldig ofte. Men oftere no enn før.
Kanskje det er alderen. Jeg føler at jeg trenger noe med en annen substanse enn driten man får servert i media og på debattforum. Kom over en nettside for kanskje 1 uke siden eller noe sånt.. en norsk side, der folk deler sine egne dikt. Under Overflaten. Syntes det var en del bra der. Og jeg foretrekker å lese amatørdikt, når sant skal være sagt. “Folk flest” er mer interessante enn de som skriker som stukne griser om oppmerksomhet i media. Mediagaulerne klarer jeg meg fin-fint uten. Resten av evigheta faktisk.
Jaja.. no er jeg ikkje like grinete lengere. No har jeg babla skit på websiden min et lite øyeblikk. Da går det bedre.
Litt rart forresten at folk flest har sånn avresjon mot dikt når de aller fleste liker musikk med tekster. Det er jo egentlig bare dikt med musikk til. Takk verden for at _jeg_ ikkje skal synge for dere *flire* tenker det sku tatt nattesøvnen fra noen og enhver. Se for dere Olga.. og tampen brenner faretruende. Ei sur Olga i tillegg.
Jeg gikk i kor da jeg var lita forresten. Sluttet etter en stund. Kunne ikke fordra å måtte synge salmer og kun det.
Jeg mistenker at jeg var hedning allerede da, jeg var bare ikkje klar over det sjøl. Sånn er det, fryden ved å vokse opp i læstadianerland. Det gjør noe med ens instilling til religion I tell you. For min del havnet det veldig langt ute på yækk-siden.
Men korsang du, det er fint lite gøyalt, eller var det iallfall for mitt vedkommende den gang. Spesielt når man blir stående ved siden av noen som får Olga til å virke som Enya til sammenlikning. Jeg var nemlig så heldig. Ble plassert ved siden av ei som sang som som ei katte noen forsøkte å gnage halen av. Alltid. For å synge salmer. Dere ser den sant? De fleste ville sluttet. Det var ikkje som om jeg var desperat etter å få underholde verden med min himmelske sangstemme uansett.
Ah.. helg etter endt jobb i morra. O takk ikke-eksisterende guder for det. Jeg er overmoden for helg no
… Der kom forresten en sang med Janet Jackson .. der hun sitter alene i et ørkenliknende landskap. Jeg elsker ørkener. Spesielt røde. Fuglene må vite hvorfor. .. Cool.. ja.. også var det tid for en kopp te kjenner jeg.. fabuleringsposter er en fin ting (og du… jeg HØRTE deg helt hit .. det er IKKJE en kaklepost.. hold kjeft og gå og vær hyggelig mot kjerringa di istede)
