Innimellom slår naturen til og er utrolig sjarmerende.
I morges da jeg stod i sentrum og venta på bussen, var det en fyr som stod i nærheten og gomlet på ei bolle. Det var det en liten spurv som hadde fått med seg, og for å få oppmerksomhet fra bollegomleren, fløy den gjentatte ganger opp fra bakken, og opp til høyde med nevene hans. Spurven var bare en 40-50 cm unna bollegomleren.
Til slutt fikk den oppmerksomhet og sjarmerte åpenbart, for den fikk noen smuler. Som den var lynkjapp å få i seg. Bollegomleren gikk noen steg videre og la ikkje merke til spurven, men den skjøt brystkassen frem og spaserte sammen med bollegomleren på vi-er-kømpiser-vi måte.. som fikk meg til å humre.
Tror bollegomleren ble enda mer sjarmert.. for han delte ut enda litt til av bollen til spurvebajasen. Utrolig søtt 