Så..
Her forleden skulle jeg ta bussen hjem fra jobben.
Lill var trøtt. I dårlig form. Og peise sur.
På bussholdeplassen kommer det en liten mørkhåret herremann og stiller seg inne i skuret.
Jeg antar, i etterkant, og med godviljen lagt til, at han var av den utålmodige sorten. For han begynte å uffe og poffe nesten med det samme han kom dit.
Det irriterte meg.
Så begynte han å tromme med fingrene på veggen i skuret.
Det irriterte meg DEFINITIVT.
Til slutt gikk jeg lei av trommingen hans og ba han kutte ut med å lage den irriterende lyden.
Fyren ble dritsur. Her snakker man defintivit ikkje til HAN og forteller HAN ka han skal gjøre og ikkje gjøre.
Så han begynner med “you shut up bitch” .. (hvilket er litt kørka å si, når man er i Norge.)
Men anyways.. liksom bare for å illustrere hvor mye RETT han hadde til å gjøre akkurat ka han ville, så trommet han nå som en besatt med fingrene på veggen i skuret.
Det forekom meg en smule komisk.
Så litt mer komisk.
Han minnet meg om en psykotisk, bortskjemt drittunge.
Så jeg begynte å le av han, trakk på skuldrene og sa “jeez, så vær en unge da”, satte på mp3-spilleren istede og snudde meg vekk fra han
Det falt ikkje i god jord. Han begynte å trave frem og tilbake, og sendte meg iltre, rasende fornærmede blikk.
Antakeligvis forventet han en eller annen reaksjon.
Det stod ei dame til på bussholdeplassen. Hun slet litt.. med å late som om hun ikkje lo.
Det gikk sikkert en 7-8 min før bussen kom. Jeg gadd ikkje følge med på ka han foretok seg. Men da jeg skulle gå på bussen tok jeg proppene ut av ørene akkurat da jeg gikk på.. og hørte at han fremdeles kom med sure kommentarer.
Konklusjonen er.. dytt surheta over på noen andre. Se dem bli sur, så får man noe å flire av.. og VIPS så er man i godt humør 
Hmm… Du vet at det du beskriver er et velkjent fenomen innen psykologien, kalt projisering? Andre benevnelser er syndebukk, hoggestabbe og å gjøre noen til giftbeger, som man kan bruke til å tømme giften sin over i.
Jeg fant det derfor litt morsomt, paradoksalt kan du kanskje si, at DU sier om HAM: “Han minnet meg om en psykotisk, bortskjemt drittunge.”
Eller som det heter: På andre kjenner man seg selv
Dessverre blir metoden, som gjerne er usynlig, brukt av mange til stadighet, ofte ubevisst og på systematisk basis.
Anbefales ikke.
Linærla: Nå antar du litt for mye ut fra altfor lite informasjon. Men det må du jo selvsagt får lov til. Verden har alltid vært full av forståsegpåere.
Så altså.. du anser det som psykotisk å be noen slutte å lage en irriterende lyd? Jeg mener.. Wow.. Hvordan arter en ikke-psykotisk verden seg hos deg?
Men herrefred ja, hvem blir ikke i godt humør av en slik overdreven reaksjon? Eitrende forbannet fordi han blir bedt om å slutte og bråke. Det ER komisk.
Så det altså psykotisk.. å si fra.. tsk.. trist. *riste sakte på hodet*