Jepp, tenkte jeg skulle berike internet med en fabuleringspost i kveld. Dere ble glade nå sant? (bare nikk og vær enig, og LIGG UNNA den spyposen, så ille er det ikke!)
Jeg har brukt en del av ettermiddagen på tømmerhogst, omtrent. Jeg har kuttet ned alle plantene jeg hadde, og tatt avleggere av dem, for deretter å kaste ut moderplantene.
Og hvorfor kan I kanskje spørre?
Ok, siden du spør, så skal jeg underholde deg med forklaringen.
Den er egentlig ganske enkel.
Blomsterfluer. Kaskader av irriterende, støgge blomsterfluer. Jeg har prøvd det meste. Til og med radar, uten at DET tok knekken på alle jævlene. Så jeg kastet ut jævelskapet. Med stilk og jord.
Men så fikk jeg det for meg at jeg skulle plante ut på altanen noen av de største … vel .. ehm.. trærne. Bare for å se om noen klarer å overleve. Og da jeg hadde gjort meg ferdig, ble jeg stående og glo på krukken. Stor krukke. FULL av jungel. Damn. Er det det jeg har hatt inne i stua? Nye perspektiver er gøyale.
Apropos det.. eller nye og nye fru Blom, la meg heller kalle det tilbakevendende. Jeg har et lite før-påske-mysterie som folk kan kokkelure over. Jeg lager bilder. Tegner og/eller maler. Lørdag som gikk brukte jeg fargeblyanter. Jeg la fra meg en fargeblyant på staffeliet, gikk inn på kjøkkenet for å hente noe, kom tilbake igjen – poff – fargeblyant søkk borte. Og i dens plass lå det en vanlig blyant istede. Kun jeg som var våken. Kun borte i maks 10 sekunder. Og jeg fant IKKE fargeblyanten min igjen. Jeg lette over hele jævla stua. Sjekket til og med kjøkkenet, fordi jeg tenkte at jeg hadde surret, og tatt den med meg inn på kjøkkenet. Nope. Og jeg må legge til, jeg hadde KUN fargeblyanter fremme, ingen vanlige, i og med at grunnbildet allerede var klart.
JEG skylder på små nisser som har for lite å gjøre, og for mye tid å gjøre det på. Det har forresten alltid vært sånn i mitt liv. Gjenstander, noen ganger store også, blir søkk borte når man omtrent bare snur ryggen til. Vanligvis dukker de opp igjen – etter ca. 1 års tid, på helt absurde plasser. Jeg syntes IKKE det er morsomt. Det var en av de få Caran d’Ache akvarellblyantene jeg har igjen (siden kunstmateriell-butikker i Bergen ikke gidder å selge dem lengere, NÆPSKRELL!). Jeg håper den som forsynte seg får fliser langt oppi rompa av den blyanten. Virkelig. Med påfølgende betennelser. VIRKELIG!
Livet er gøyalt når det går utenom normalen. Eller så kan det jo selvsagt være jeg som er i ferd med å bli, eller bare først nå skjønner at jeg er en smule kokkelimonke inni krinkelkrokene der et sted. Uten at det gir meg blyanten tilbake. Er vel kaskadene med blomsterfluer som gikk berserk tenker jeg.. og gnaflet i seg blyanten da jeg snudde ryggen til *surk*
Ok. Hva sa du? Nok nå?
Vær sånn. Jeg sender blomsterfluene til deg istede. okei? Takk 