Havheksas Sideblikk

Jeg vet ikke, jeg tror ikke det skyldes alderen.
Men jeg har merket meg en endring i min egen oppfatning av verden.. nei, ikke verden, men menneskene jeg ser rundt meg. Jeg har begynt å føle … vel, vemmelse nesten, når jeg ser magre kvinner. Og da tenker jeg ikke på de som fra naturens side er spinkle eller tynne, for de ser ikke ut som dem jeg tenker på.

Men de som sulter seg tynne. De som avstår fra alt de liker, for å bli tynne.
Har dere lagt merke til hvordan de egentlig ser ut? Ansiktene er så skrapt for fett at kjeven og nesen og kinnbeinene stikker ut i ansiktet på dem. Huden ser ut som om noen har tvunget den over et for stort skjelett. Øynene sitter lengere inne i skallen på dem, som om de allerede er i ferd med å gå i forråtnelse. Alle beina stikker ut. De har ikke pupper, rumpa henger som en duk bak dem, og brettes ned over øverste delen av lårene, og det selv på unge jenter.

ÆSJ ÆSJ ÆSJ..

Jeg kan ikke noe for det. Jeg har begynt å legge merke til dem. Og jeg føler unektelig som om vi deltar i en eller annen zombie-film. Fy faen det er støgt med så magre jenter/damer.

*grøss*
(nå skal jeg slutte å tenke på dem, ellers blir jeg kvalm)