apr 18 2008
Bloggveggen
I den siste tiden har det vært mye å gjøre på jobben, og når jeg kommer hjem fra jobb og trening, så har jeg pleid å skotte på pc’n.. tenkt en halv tanke om å legge inn nye bloggposter, og grøsset i vemmelse. Ikke fordi det å legge inn bloggposter i seg selv er en ille hobby, men fordi man går fette peise lei av å sitte ved pc’n etter en hel dag med jobbing foran pc’n..
Men innimellom tar jeg meg tid til å kikke innom nettsider og artikler. Jeg har en del ideer om ting som kunne vært artig å skrive om, men jeg tror vårslappheta har tatt meg. Det er bare .. vel.. blærk. Også sitter jeg og tenker på de som legger inn bloggposter veldig flittig, og blir egentlig .. helt egentlig, litt imponert.
Jeg mener.. ikke bare må man bruke av fritiden sin til å sitte og skrive om ting og tang. Man må også mene noe om mange ulike ting. I de 3 ukene som har passert siden min forrige bloggpost, så har jeg seriøst vurdert å legge ned bloggen. Helt realistisk så oppnår jeg ikke noe spesielt ved å skrive her. Om vi ser bort fra at jeg ble tipset om iliaden min. Den er bra å ta med seg. Men jeg har tenkt som så.. ”mener jeg virkelig så mye om noe som helst?” .. min eneste unnskyldning, om man kan si det sånn, er at jeg liker å skrive.
Den mest sannsynlige forklaringen er jo selvsagt at jeg har et par skruer løs, og ikke er rettnavla i utgangspunktet. Så derfor sitter jeg og ”skravler med meg selv” på nettet, litt som en smågal dame som går rundt med bæreposene sine og snakker med seg selv, og sine usynlige venner.
Så hvorfor fortsetter vi egentlig?
- Feilnavla fra fødselen av, og dette er ettervirkningene?
Jeg tror årsaken til at man gidder å blogge er fordi det er et bevis på ens egen “produktivitet”.
Mine tanker går som oftest i disse sirklene: “Se, jeg har lagt inn et blogginnlegg! Åh, så produktiv jeg er. Da har jeg gjort noe konstruktivt i dag også. Jeg kaster ikke bort tiden… Ikke denne jenta, nei.”
Helene: konstruktivt og konstruktivt.. jeg for min del lirer no av meg en del ræl også på disse blogginnleggene, så det konstruktive tror jeg ikkje at jeg alltid kan skryte på meg :)
Hvem vet. Den beste forklaringen ligger nok i at man må fylle opp tiden mellom fødsel og død med noe vas, så man tror at man har utrettet noe…
Vel.. kkthxbb
Tja, i motsetning til den gale bæreposedamen som prater med seg selv, så er det jo faktisk noen som hører på/leser deg…
At de også kan vise seg å være gale bæreposemennesker, er jo en mulighet man kan velge å overse… :o)
Tid: tidsfordriv mens vi venter på døden? (ôÔ) … jo forsåvidt.. du har et poeng.. noe må vi jo ta oss til
Sorgenfri: jepp, oss gale imellom går det greit. Men jeg lurer likevel på om jeg ikke mumler litt _for_ mye for meg selv innimellom.. også på bloggen :) - skjønt her er det mer mumling enn “for meg selv” som er cluet