Havheksas Sideblikk

Det er en av de veldig sjarmerende tingene ved å bo i Bergen…
See..

I går da jeg dro hjem fra jobben så ble jeg stående på Åsane terminal og vente på riktig buss i fjorten-evigheter-og-en-dag. Merkelig nok kom alle andre ruter 2 ganger før min buss endelig tok til vett og dukka opp. Takk skal du ha sjåføren. Jeg elsker å fryse.

Vel, da jeg gikk av bussen jeg tok fra jobb og til terminalen, var det surt og kaldt. Men jeg tenkte, jaja, dette tar sikkert ikke så lang tid.
Og hva er det neste som skjer? Jepp, det begynner å sne trollkjerringer. Og da mener jeg velfødde, sterkt overvektige (sikkert amerikanske) trollkjerringer. Og det blåste selvsagt, sånn bare for å være sikker på at sneføyken havna inn i øynene på oss som stod der og hutret og frøs også.

Så da jeg kommer hjem og kikker ut senere på kvelden, så er det en hvit VEGG utenfor av sne. Yeah. Morgendagen blir morsom, tenker jeg da, av erfaring med hvordan sne har en tendens til å bli femten meter sørpe på null komma nix i Bergen.

Og ganske så riktig. I morges var det regn/sne/sludd da jeg skulle på jobb. Og det var sånne svømmebasseng av sørpe rundt bussholdeplasser og fotgjengerfelt, der jeg nesten kan sverge på at jeg så rødøyde store stygge haier sirkulere, sånn i håp om at en av oss faktisk skulle være dumme nok til å tråkke uti dammen, istede for å hoppe over eller gå de fjorten milene rundt.

Jeg liker Bergen som by. Men faen jeg hater sørpe-møkka som følger i kjølvannet av snevær her.

Åja.. for ikke å nevne at jeg forsov meg en halvtime i morges.. fine dagen… virkelig knallfine dagen (og hvorfor klarer jeg ikkje å våkne?)

Trackback URI | Comments RSS