feb 13 2008
Du snakker som ei kjerring!
Jeg er født inn i en familie der omtrent alle de kvinnelige medlemmene har mørke stemmer. Jeg vet ikke om det er vanligere med mørke kvinnestemmer i nordnorge enn her i sør, men jeg opplever at mange flere kvinner her sør har lyse stemmer, og ekkelt mange snakker med “dukkestemme”. Som jeg kan huske så vet jeg om 1 fra det området der jeg kommer fra som har lys dukkestemme.
Og dette er en av de tingene jeg reagerer på når jeg f.eks. svipper innom debatter på tv. I går satt de og gnålte på TV2 om barneombudet og hvor grusomt det er at hun er en bekjent av henne som innstilte henne til stillingen som barneombud. Huff. O grusomme verden.
Men jeg fikk ikke med meg så mye av debatten, dels fordi det bryr meg midt oppi der sola aldri har planer om å skinne, og mest fordi jeg fikk fnatt til slutt av hun som satt og skulle lede debattprogrammet. For det første stilte hun spørsmål som om hjernen hadde lagt seg for kvelden, og for det andre hadde hun en skingrende stemme som var som negler mot en tavle i mine oppfatning.
Og ikke så rent ofte oppfatter jeg kvinner i debattprogram som gneldrete. Ikke fordi de sier teite ting. Men fordi de har et gneldrete tonefall og altfor lyse stemmer. Lyse stemmer hos voksne = jeg kobler dem ut. Jeg orker ikke sånt. Jeg forventer ikke at de skal legge om tonefallet eller begynne å snakke mørkere, men jeg orker dem likevel ikke.
Det samme går for menn med lyse stemmer. Det er kanskje enda mer ubehagelig, fordi jeg ubevisst forventer en viss tonedybde på stemmen til menn. Sikkert derfor programmer som ala homsepatruljen irriterer livdriten av meg, når de hviiiiner med tilgjort lyse stemmer, og høres ut som en guttunge i stemmeskifte som faller ned på barnestadiet litt for ofte. De skal vel imitere det feminine, antar jeg. Men i min verden er ikke det å være hvinete og gneldrete feminint. Det er kjerring.
Muligens har jeg en issue der. Men jeg foretrekker mennesker med mørke stemmer. Både kvinner og menn. Fordi det er det jeg oppfatter som behagelig. Beklageligvis har jeg en tendens til å se på dem med veldig lyse stemmer som … vel.. litt idiot.. og det selv om jeg vet at det er en logisk brist i den konklusjonen. Er vel jeg som er litt idiot der tenker jeg.. men ingen får meg likevel til å sitte og se på et debattprogram med mange kjerringer som prater i kjeften på hverandre. Og da mener jeg kjerrringer av begge kjønn
Stemmer kan være ganske irriterende, og jeg synes det var morsomt å lese posten din. Jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver.
En bekjent av meg, snakker med dukkestemme og piper helel tiden. Jeg må skikkelig ta meg sammen for ikke å lange ut med knyttneven :-)
Vedkommende piper og har så lys stemme at jeg er sikker på at det gjøres med vilje, for noe annet kan ikke være mulig :-)
Og jeg henger meg av og til sånn opp i stemmen, at det den prøver å si, bare blir borte.
eugenie: TAKK :) jeg er ikkje alene. Amen :)
Hehe, nei du er ikke alene. Jeg orker heller ikke disse tilgjorte dukkestemmene.
*sa hun med mørk kvinnestemme*
lotten: hehe.. vel de er … slitsomme. Jeg syntes vi har legitime grunner :)
Universet har helt sikkert en eller annen dypere mening med de, men jeg komme på annet enn at de er her for å irritere livskiten av alle oss andre ;)
Og forresten, solen har da aldri noen planer om å skinne noe som helst sted, ting blir som de blir med den, så håper det er du som ikke har planer om å la solen skinne oppi der :D
Roy: Universet kan i såfall begynne å gå til psykolog.
Og erru frekk eller?
Jeg er da aldri frekk… :)
Roy: og månen er laget av gul ost har jeg hørt, tror på det også jeg :-P