Havheksas Sideblikk

Denne artikkelen i BA fikk meg definitivt til å trekke på smilebåndet.
Kjempeflinke hunden :-)

Menneskets beste venn .. og vet å velge riktige venner også :-)

Jeg har nettopp lest en artikkel i dagbladet om Tom Cruise og hans befatning med Scientologkirken. Og jeg kan ikke fri meg fra å le, selv om artikkelen vitterligen var alvorlig nok, da den tok opp deres aggressive måte å angripe alle kritikere på. Og deres hysteriske holdning til såkalt “eget materiale”

Scientologkirken, som alle andre religioner, fronter seg selv som bærer av den eneste sannhet. Men i motsetning til f.eks. den generelle kristne befolkningen, så gjør de som andre fanatiske religioner, truer med alt de kan komme på mot dem som “VÅGER” å kritisere dem.

Her er første brist i logikken deres. Hvorfor trenger de å forfølge kritikerne, hvis de mener at de har funnet svaret? De sitter på sannheten, hvorfor er det da raseri som er første reaksjon på kritikk? De har.jo.sannheten.i.sin.varetekt … likevel takler de ikke kritikk? Kan de ikke da bare svare med sin fantastiske sannhet?
Og hvorfor melder både medlemmer og de som har meldt seg ut fra om et maktmisbruk, manipulasjon og trusler dersom de har funnet sannheten? Trenger de å true noen da?

Det kan ikke være fordi, som alle andre religioner, så er dette tull fra ende til annen? Og fordi dette gir dem som sitter på toppen en bråte med penger? Neeheeeida.. de er ikke griske, grådige og maktsyke. De vil oss alle bare vel. Og vil vi ikke, så skal de true, manipulere og gå til angrep. Med søksmål, privatetterforskere, sverting av enkeltindivider etc etc. Og de forventer at verden skal sitte med hendene i fanget, og godta dette, uten å mokke? Uten å reagere?
Grunnleggeren av scientologkirken ville, i følge hans egen sønn, kun tjene penger. Og diktet opp en religion for å slippe mye skatt. Og grunnleggeren trodde han var satan selv. (Kan hende Satan vil ha et par ord med i laget der du).

Men jeg kan ikke la være å le. At folk virkelig er så innforjævlig dumme at de biter på dette tullet, bare fordi like dumme kjendiser har kastet seg på idiot-tankengangen, er til å le av. Dumme dumme mennesker. Men jøss, de gjør jo lederne rike, der som i alle andre religioner.
Jeg tror jeg skal begynne å digge de gamle greske gudene. De var iallfall, etter sigende, steike sexy. Mennene iallfall. Heller en sexy guddom enn bleke, gale, små menn som lyser av fanatisme og total mangel på vanlig vett. Amen. Zevs, here I come :-)

Noen ganger blir jeg bare sittende og riste på hodet av hvor naive mine medborgere av dette landet er.

Det er de merkeligste ting vi lar oss forferde over.
F.eks. at politimenn blir fulle av og til, og gjør dumme ting i fylla. Hvorfor forventer vi at de ansatt i politiet skal være edru til enhver tid - i fritiden?
Er det mer unaturlig at en som jobber i politet gjør teite ting i fylla, enn at andre mennesker gjør det? Har de liksom noen spesielle gener som forhindrer dem i å oppføre seg som mennesker?
Eller hvis en kjent person kjører litt for fort med bilen. Dette gjør folk så ufattelig forferdet. “hvordan kunne h*n gjøre noe sånt”? .. ja.. hvordan KAN et menneske finne på å gjøre tabber.. jeg mener.. vi har jo tross alt sett fleisen til vedkommende i media. *gisp*

Det jeg stusser over, selv om jeg ikke akkurat forferdes over det, er hvorfor dette kommer som julekvelden på kjerringa. Dette er bare 2 eksempler, det finnes et stort og støyende hav å ta av. Er folk generelt sett så urealistiske at de ikke skjønner at mennesker er mennesker uansett hvilket yrke de har, og uansett hvor kjent de evt. er? Selv dronninga fiser, bare sånn at det er sagt. Det forferder vel noen og enhver kan jeg tenke meg.

Av og til lurer jeg virkelig… på hva som foregår .. eller heller overhode ikke foregår.. mellom ørene på folk ..
På tide å sove tenker jeg *gjespe* .. dette ble rent for mye..

Innimellom.. en ekstremt sjelden gang, er morgentimene nesten litt bedårende..

Da jeg stod opp i dag var det tjukk tåke utenfor, og jeg så nesten ikkenoesomhelst utenfor blokka.
Likevel hørte jeg en optimistisk sangfugl utenfor et sted i tåkehavet. Som sang av full hals.

Jepp.. jeg er enig. Snart er det vår :-)

Forrige helg tok jeg en del bilder fra leiligheta.. fordi det var tåke og solskinn på samme tid, og jeg syntes sånt er stilig.

Tok et bilde av høyblokka som er nærmeste nabo, og la merke til i etterkant at jeg hadde fått med meg sola som speilet seg i en av vinduene.. :-)

Hele bildet:

Detalj

Men en litt kulere versjon av hele bildet fikk jeg like etterpå… fine digitalkamera :-D

Fabuleringspost, så er du advart.

Meningen med livet du, jeg har fremdeles ikke funnet noe svar. Regna med at det kommer som en stor overraskelse. Egentlig leter jeg ikke heller.
Jeg heller mer og mer mot det at det egentlig ikke er noen dypere mening med livet. Man blir ganske koko i knollen om man skal lete etter en mening, tror jeg. Da bruker man mer energi på å psykoanalysere livet sitt, enn å leve det. Kan umulig være sunt for noen.
Man kan ikke psykoanalysere alt, selv om det, for en som meg, høres ut som en grei idé, sånn bare i tilfelle noe uventet hadde tenkt å snike seg innpå meg og ødelegge den fine oversikten jeg liker å innbilde meg at jeg har over livet.

Hvordan får man overblikk over alt? Alle eventualiteter? Det hadde vært litt kult, om man kunne trekke seg tilbake, og se livet sitt mer helhetlig, men akkurat det tror jeg ikke er mulig, med mindre man er dau, og det finnes liv etter døden.

Liv etter døden er forresten et artig konsept. Hvorfor tenker jeg på det? Jo fordi jeg nesten er ferdig å lese James Redfields bok, “The Tenth insight” .. og der tar han opp en del ting som vedrører både liv og “ikke-liv” .. Det finnes utrolig mange rare forestillinger om hvordan livet skal arte seg dersom man fremdeles “finnes” etter fysisk død. I hans bok ble det fremstilt som en slags ikke-væren der alle lengtet tilbake til menneskelivet, fordi å være ikke-levende var visst litt kjipt. Jada, jeg vet, jeg leser mange rare bøker. Noe underholdning skal man jo ha har i denne verden mens man venter på nettopp døden.

Det jeg syntes er litt påfallende, er hvilken generell forskjell det er på menn og kvinner når det kommer til dette temaet. Kvinner er stort sett mye mer villig til å tro på sånne ting, enn det menn er. Og menn er ofte veldig ivrig på det å latterliggjøre hele konseptet.
Alle som tror på sånt er idioter som ikke vil innse livets realiteter blablabla…
Og det slår meg at de er sånne som måtte få dette most i trynet før de hadde overhode ville nærme seg å tro på det. Fordi, man vil vel ikke fremstå som dum sant? Å tro på sånt humbug som at kanskje fortsetter noe av oss forbi kroppen.. vel.. idioter sant?

Personlig har jeg vært innom begge ytterpunktene. Da jeg var i tenårene var jeg hellig overbevist om at dette var sannhet. Men dess eldre jeg ble dess mer tvilende stilte jeg meg til hele konseptet. For jeg har, når sant skal være sagt, aldri sett noen bevis for at dette skulle være sant. Men der igjen… hva ville bevise det?
Nå er jeg helt nøytral på temaet, og irriterer meg egentlig litt over ytterkantene. For det blir, uansett hvordan man velger å se på det, en fanatisk innstilling. Dersom man kjøper alt som sannhet, eller avviser alt fordi man ikke er i stand til å tro på det, så har man misforstått. Jeg vet ikke hva jeg tror. Og jeg tror jeg skal holde meg på denne middelveien resten av livet. Jeg har ingen garantier for at noen “sannhet” er en objektiv sannhet likevel.

Hvorfor er det så vanskelig å forholde seg rasjonelt til dette? Det kan finnes mer enn vi klarer å oppfatte ved våre sanser. Det kan finnes en “ikke-fysisk” tilværelse for oss etter at kroppen takker for seg. Men det kan også være at det ikke gjør det.

Jeg har hatt noen diskusjoner med folk som mener at man ikke kan ta historiene til dem som f.eks. forteller om tidligere liv som sannhet, og det selv om man kan få verifisert at mennesket virkelig har levd, og at det ikke er noen mulighet for at personen fant på dette selv. F.eks. som når små barn begynner å fortelle om “hva jeg gjorde da jeg var gammmel”. Og jeg er både enig og ikke enig. Hvis et menneske opplever minner, så er det det personen opplever. Er det deres egne minner? Hvem vet. Hvordan har de plukket dette opp? Hvem vet. De er der. Som oftest lærer folk noe om seg selv ved disse “møtene” … og da har egentlig det tjent sin hensikt, uansett ka den vitenskapelige sannheta viser seg å være. Å diskreditere en opplevelse fordi man selv ikke forstår den eller godtar den som sannhet, er like tåpelig som å være fanatisk religiøs.

Vi finner no alle ut av det til slutt.

Jeg er født inn i en familie der omtrent alle de kvinnelige medlemmene har mørke stemmer. Jeg vet ikke om det er vanligere med mørke kvinnestemmer i nordnorge enn her i sør, men jeg opplever at mange flere kvinner her sør har lyse stemmer, og ekkelt mange snakker med “dukkestemme”. Som jeg kan huske så vet jeg om 1 fra det området der jeg kommer fra som har lys dukkestemme.

Og dette er en av de tingene jeg reagerer på når jeg f.eks. svipper innom debatter på tv. I går satt de og gnålte på TV2 om barneombudet og hvor grusomt det er at hun er en bekjent av henne som innstilte henne til stillingen som barneombud. Huff. O grusomme verden.
Men jeg fikk ikke med meg så mye av debatten, dels fordi det bryr meg midt oppi der sola aldri har planer om å skinne, og mest fordi jeg fikk fnatt til slutt av hun som satt og skulle lede debattprogrammet. For det første stilte hun spørsmål som om hjernen hadde lagt seg for kvelden, og for det andre hadde hun en skingrende stemme som var som negler mot en tavle i mine oppfatning.
Og ikke så rent ofte oppfatter jeg kvinner i debattprogram som gneldrete. Ikke fordi de sier teite ting. Men fordi de har et gneldrete tonefall og altfor lyse stemmer. Lyse stemmer hos voksne = jeg kobler dem ut. Jeg orker ikke sånt. Jeg forventer ikke at de skal legge om tonefallet eller begynne å snakke mørkere, men jeg orker dem likevel ikke.

Det samme går for menn med lyse stemmer. Det er kanskje enda mer ubehagelig, fordi jeg ubevisst forventer en viss tonedybde på stemmen til menn. Sikkert derfor programmer som ala homsepatruljen irriterer livdriten av meg, når de hviiiiner med tilgjort lyse stemmer, og høres ut som en guttunge i stemmeskifte som faller ned på barnestadiet litt for ofte. De skal vel imitere det feminine, antar jeg. Men i min verden er ikke det å være hvinete og gneldrete feminint. Det er kjerring.

Muligens har jeg en issue der. Men jeg foretrekker mennesker med mørke stemmer. Både kvinner og menn. Fordi det er det jeg oppfatter som behagelig. Beklageligvis har jeg en tendens til å se på dem med veldig lyse stemmer som … vel.. litt idiot.. og det selv om jeg vet at det er en logisk brist i den konklusjonen. Er vel jeg som er litt idiot der tenker jeg.. men ingen får meg likevel til å sitte og se på et debattprogram med mange kjerringer som prater i kjeften på hverandre. Og da mener jeg kjerrringer av begge kjønn

Noen ganger, nå jeg våkner om morgenen (hurra - elske elske elske tidlig morgengry *pang*) så lurer jeg virkelig på hva jeg har bedrevet i søvna..

Jeg tror jeg må vri og vende på meg som en uværskråke.. iallfall av og til. Jeg våkna med så vondt i nakken at jeg ikke klarte å reise meg opp uten å dra meg selv ut av senga og støtte alt jeg var god for med armen på den siden om ikke gjorde vondt..

Og nå … mange-lange timer etterpå, har jeg fremdeles problemer med å snu meg mot høyre..

Skal tro om man kan kjøpe seg en skydott som man kan sove på… (hvorfor tenker jeg på det engelske uttrykket “stiff necked fool” nå?)

Jeg bestiller en del greier - og ja jeg vet jeg sverget på å ALDRI ALDRI ALDRI(!) gjøre det mer - fra MPX.NO
Tenkte jeg skulle gi dem en sjanse til (den egentlige forklaringen er at ved å bestille fra dem fikk jeg varene 400 kr billigere)

Men uansett…
Pakken sendes dagen etter.. fine tingen, tenker Lill, da har jeg den om 2 dager (for i bergen får man aldri pakken samme dagen som den ankommer byen - man trenger en HEL DAG på å kjøre det fra omlastningssentralen og de max 2 milene ut til postkontoret mitt.. bruker vel muldyr da tenker jeg)

Men.. etter 2 dager kommer ikke pakken.. så jeg sjekker pakkesporing.. og pakken har havna uti et sted - som jeg ikke vet hvor er - som heter Manger. Manger? Hvordan i heite helsiken får de Åsane til å bli Manger?!

Men jeg fikk beskjed om at pakken var kommet i dag… 1 dag etter at den havna i Manger..

Men bare sånn at dere på omlastningssentralen er klar over det.. jeg SÅ at pakken kom tilbake til dere rett etter kl. 19 i går kveld.. og likevel har dere klart å få den ut til postkontoret mitt… i dag. Så jeg lurer på en liten ting.. vanligvis.. når pakkene mine ankommer bergen, så kommer de tidlig på morgenkvisten. Hvordan bruker dere da 24 timer på å levere den ut dit.. sånn i motsetning til 14 timer nå? Sliten muldyr kanskje?