Forsåvidt enig i det du sier om religionspreget også. Men jeg tror at det fins en tiltrekningslov. Det er ikke nødvendigvis en fysisk lov, men det går mer på det mentale. Hva man faktisk velger å åpne øynene for.

Jeg liker “stillheta” som kommer med null reklame. Den visuelle stillheta that is :)

Jeg sier ikke at man skal psykoanalysere hvert minste steg man tar i livet, eller hver største. Noen ganger er det viktigere å lytte til intuisjonen. Men intuisjon er akkumulert kunnskap og innsikt som vi ikke er helt bevisst på at vi har.. som altså har blitt samlet gjennom erfaringer vi har gjort oss.
De som står bak “the secret” har et poeng i med at “det er ikke hvordan du har det, men hvordan du tar det som teller” … hvis man bare fokuserer negativt, så ser man som oftest det også. Men løsningene deres fungerer ikke for de aller fleste, og på mange områder tror jeg de er søkt. For de aller fleste, bortsett fra de som har traumatiske eller livsomvendende opplevelser, tar det TID å forstå hvordan deres egne tanker og tankemønstre virker. De må lære seg å se innover i seg selv. De må lære å gjenkjenne sin egen atferd, og bli bevisst på hva de ikke ønsker i seg selv - FØR - de overhode kan komme så langt at de kan begynne å endre seg. Folkene bak the secret hopper elegant bukk over denne erkjennelsen, og tror alle stiller med blanke ark og er klar til å SUGE til seg ideen om at verden farges i stor grad av egne tanker og hvordan man velger å se verden. Det kan funke for noen, men slik jeg har observert mennesker i all min tid, så er dette en marginal del av befolkningen.

Og for meg får fremstillingen av det hele, jeg har også sett en del klipp fra filmen, dog ikke hele, litt for mye religionspreg. Skjønt, for alt jeg vet så er det kanskje det folk trenger.. religionsliknende symboler, for å forstå seg selv og hvordan de påvirker sitt eget liv.

Cluet mitt er vel det, med de aller fleste mennesker tar det TID å lære seg å kjenne seg selv. Det tar TID å skjønne hvorfor man reagerer som man gjør. Å aldri ta opp til debatt hvorfor og hvordan, men å bare fokusere på meg-vil-ha tror jeg ikke lønner seg for de aller aller fleste, på veien mot å bli bedre kjent med seg selv

Faktisk så tror jeg mennesker generelt er altfor opptatt av nettopp “HVORDAN”. Det jeg har funnet ut, er at det er mye bedre å bare ta avgjørelsen, og ha tålmodighet og være rolig nok til sinns at man lar ting ordne seg litt selv. Slapp av og la svarene kome til deg. Ikke lek detektiv på forhånd, for å sikre deg mot å gjøre feil. Hvis du da gjør EN feil, kan det være nok til at du sporer av og gir opp alt sammen. Det er dette som er feil med “hvordan”-mentaliteten, slik jeg ser det.

Jeg sluttet i jobben for to måneder siden, for å starte en egen nettbusiness. Jeg hadde ingenting å gå til og mange syntes det jeg gjorde var galskap. Men jeg tenkte heller at jeg skulle la vær å bekymre meg for ting som økonomi og “hvordan” jeg skulle klare alt mulig. Og heller bare la ting skje…

Og hva er det neste som skjer? Jo, jeg finner en person som selger en mal til en nettside, nøyaktig sånn jeg hadde ønsket meg, for en billig penge. Jeg kan nemlig nesten ingenting om å programmere nettsider. Dette var for ca. 1 måned siden. Og nå er nettsiden på plass, med annonser (som står for inntjeningen) og alt på plass. Nå gjenstår det bare å ta den videre prosessen helt med ro, og la ting ordne seg selv nok en gang. Jeg kommer ikke til å tjene en formue på denne siden med det første, men jeg er i gang.

Hvordan skulle jeg noengang klart å droppe ut av jobben dersom jeg absolutt måtte finne ut av “hvordan” først? Svaret er skremmende enkelt: Det hadde aldri skjedd. Og det er nettopp derfor de fleste nordmenn går stuck i en jobb de ikke trives i. Mange trives selvsagt, men andre trives ikke. Jeg bestemte meg for å følge drømmene mine, og jeg ser frem til en interessant periode fremover!

Ja, det var min lille “secret”-story. Du kjenner jo ikke meg, men jeg kan bekrefte at det er sant. Hørtes kanskje ikke noe imponerende ut heller, men det får bli opp til deg.

Da tar jeg heller og nøyer meg med å gjenta det siste jeg sa:

Jeg ser du har en relativt populær blogg her. Du har skrevet siden 2005 og greier, ikke verst! Har du noengang tenkt på å ha annonser på siden din? De trenger ikke være store og stygge engang. Google har noen helt enkle tekstannonser som ikke gjør så altfor mye utav seg. Du tjener penger hver gang noen klikker på dem. Om du ikke akkurat satser på en livskarriere som blogger enda, så kan det i det minste funke som en grei ekstrainntjening… Bare et tips :)

Jeg sluttet i jobben for to måneder siden, for å starte en egen nettbusiness. Jeg hadde ingenting å gå til og mange syntes det jeg gjorde var galskap. Men jeg tenkte heller at jeg skulle la vær å bekymre meg for ting som økonomi og “hvordan” jeg skulle klare alt mulig. Og heller bare la ting skje…

Og hva er det neste som skjer? Jo, jeg finner en person som selger en mal til en nettside, nøyaktig sånn jeg hadde ønsket meg, for en billig penge. Jeg kan nemlig nesten ingenting om å programmere nettsider. Dette var for ca. 1 måned siden. Og nå er nettsiden på plass, med annonser (som står for inntjeningen) og alt på plass. Nå gjenstår det bare å ta den videre prosessen helt med ro, og la ting ordne seg selv nok en gang. Jeg kommer ikke til å tjene en formue på denne siden med det første, men jeg er i gang.

Hvordan skulle jeg noengang klart å droppe ut av jobben dersom jeg absolutt måtte finne ut av “hvordan” først? Svaret er skremmende enkelt: Det hadde aldri skjedd. Og det er nettopp derfor de fleste nordmenn går stuck i en jobb de ikke trives i. Mange trives selvsagt, men andre trives ikke. Jeg bestemte meg for å følge drømmene mine, og jeg ser frem til en interessant periode fremover!

Ja, det var min lille “secret”-story. Du kjenner jo ikke meg, men jeg kan bekrefte at det er sant. Hørtes kanskje ikke noe imponerende ut heller, men det får bli opp til deg.

Dette ble forresten en ganske interesant diskusjon. La oss bare være enig om å være uenig, tenker jeg vi sier.

Vil bare avslutte med et lite tips, eller en oppfordring. Du ser jo ut til å ha en relativt populær blogg her. Du har blogget helt siden 2005! Har du noengang tenkt på å få noen annonser opp på siden din? De trenger ikke være store og stygge engang. Google har noen helt vanlige tekst-annonser som ikke gjør altfor mye utav seg. Om du ikke vil satse på å leve av det, så kan det hvertfall bli en fin ekstrainntjening :)

Og det er faktisk ikke så søkt å sammenlikne med Tom Cruise. Det er ikke scientologi jeg sammenlikner med, men hans påstander om at man mentalt kan styre alt av sykdommer i seg selv. Synd for han da at han ikke har lært seg å styre sinnsykdom, men det er en helt annen tankerekke.

Jeg er ikke negativ - per see.. til mennesker som ønsker å tjene penger. Og for meg så fremstår denne secret-hypen som nettopp det. Et ønske om å tjene penger. Og det syntes jeg egentlig de kan være litt mer ærlige om, men derigjen, da ville ikke folk “kjøpt” teorien.

Jeg er ikke enig i ideen, om det er det du mener. Det hele fremstilles så såre enkelt. Litt sånn barnehage, der alle får det de ønsker seg, bare de ønsker på rette måten. Livene våre er full av nedturer og oppturer. Jeg tror det er en mening med både det negative og det positive. Jeg tror ikke vi “tiltrekker” oss det vi definerer som negative opplevelser fordi vi tenkte feil, men fordi det er måten vi kan lære mer om oss selv på. Og nå snakker jeg ren psykologi. Jeg tror ikke vi opplever positive ting fordi vi har funnet de rette mentale vibbene, men fordi vi har lært - av nedturene.

Og hele denne Secret-hypen blir litt polyanna-aktig, i det at bare man smiler og alltid tenker rosenrødt (og selvsagt krøkuskisk) så kommer pengestrømmen og den store lykken rekende. Livene våre er sammensatte, mens forfatterne og guruene bak denne boken og filmen forsøker å fremstille det som om vi alle bare har tatt feil. Egentlig kunne vi alle vært i Edens-hage-light, bare vi tenkte riktig. Og det blir ufattelig naivt, og jeg ser ikke hvordan man skal lære å være et helt og vist menneske, ved å tro på denne lykkedansen deres.

Jeg kan også ta et eksempel fra boken. De skrev om en mann som skulle teste teorien. Han laget seg et mentalt bilde av en fjær, veeldig spesiell, og -vips - noen dager senere, finner han samme fjæren. Så det de sier.. er at vi kan skape ting ut av ingenting. Litt sånn big-bang i miniatyr? Jeg vil ha et luksusliv - vips - det står ferdig dekket.

Nei, jeg tror ikke dette er mulig. Jeg tror ikke vi kan skape vårt eget lille luksusunivers bare ved å ville det, og glemme hvordan. Det er HVORDAN som gjør oss til mennesker.

Jeg har faktisk ikke lest boken, men sett filmen. Jeg tror den kom først. Og ja, Rhonda Byrne er fra Australia. Å blande inn Tom Cruise her var å dra den litt langt, syns jeg. Han lever litt i sin egen verden. The Secret har ikke så mye med scientologi å gjøre; men så er det sånn at loven om tiltrekning gjelder alle, uansett. Den har jo i aller høyeste grad gjeldt for Tom Cruise også. Det er ikke noe man velger å tro på, den fins uansett. Som tyngdekraften.

Men jeg må spørre igjen… Hvorfor så skeptisk? Er du skeptisk til folk i USA eller folk som driver en form for business? Selv om du muligens har hatt mange erfaringer som går på at noen prøver å lure deg, så kan man ikke skjære alle over en kam. Eller hva det heter. Det gjelder å sile ut gullet fra møkka. Det er en grunn til at de ikke reklamerer for The Secret på TV Shop f.eks.

Men for meg virker det ikke som at du er så skeptisk til selve idéen i seg selv, snarere folkene som står bak The Secret.. am I right? Det er jo det jeg vil frem til her. At uansett hvilke motiv de hadde bak The Secret, så er idéen i seg selv absolutt høyst gjeldende. Tankene våre er avgjørende, i hvert fall til en stor grad, for hva vi får ut av livet.

Sjalu på hvem? På mennesker som tror at bare de ønsker sterkt nok, så skal de kurere seg selv for dødlige sykdommer? Sjalu på mennesker som tror at bare de ønsker det sterkt nok, så blir de verdens lykkeligste, så lenge de ikke tenker eller vurderer hvordan?

Sjalu på hva?

At det man opplever preges av ens egne tanker er ikke noen fantastisk nyhet. Men har du virkelig lest boken? 90% av boken gikk ut på å fortelle deg hvordan du skulle få kaskader av penger - bare du ønsket det intenst og ukritisk nok. At alle mennesker kan dra nytte av å se sine egne tankemønstre er en ting - men derfra til å påstå at vi alle skal leve i la-la-lykkeland bare vi tenker på de rette tingene og “føler” de rette følelsene er i beste fall søkt.

Og igjen, jeg er KRITISK fordi - som alltid - så kommer det fra over dammen (selv om damen først holdt til i australia) at det finnes en instant-lykke der ute og venter på deg, bare du tenker slik og sånn, bare du ER lykkelig. Men h-v-o-r-d-a-n sier de faktisk ikke. Jeg kjenner til mennesker som er manisk depressive. Dette regnes som en sykdom, men i beste Tom Cruise stil påstår de at dette er pga feil tankesett. Jeg kjenner mennesker som har dødd av kreft. Hvordan tror du de pårørende reagerer på ideen om at vedkommende døde av kreft fordi han/hun TENKTE feil?

Vi preges av våre tanker ja. Livet farges av våre følelser og tanker - ja. Men instant-fordi-du-fortjener-det tanken er litt for “Loreal” for meg.

Hva jobber du med? Hvordan er forholdet ditt? Har du noe forhold? Har du det oppriktig bra med der du er i dag, eller bare lyger du til deg selv og alle andre? Idéen om at man tiltrekker seg det man tenker på er faktisk ikke en så stor “secret” i seg selv, heller mer i retning av sunn fornuft. Men når man er bevisst på det, så kan man faktisk lære å bruke det til sin fordel. Du burde prøve :)

Men hvis din overbevisning er sterk nok, noe det virker som den er, så tiltrekker du deg nettopp det. Nemlig at dette bare er mumbo jumbo. Det sier både tiltrekningsloven om tiltrekning og jeg. Syns nemlig det hele høres ut som veldig sunn fornuft, og kan bekrefte at jeg selv har vært vitne til denne loven hele mitt liv, uten å ha vært klar over det.

Mener på ingen måte å være spydig eller noe. Jeg bare lurer på hvorfor du er så kritisk…

Mvh
Sindre

Maiken: at folk tror på det viser vel mest av alt at folk LIKER tanken på lettkjøpte løsninger. Fix-livet-bøker selger ikkje så bra som de gjør for ingenting