jan 22 2008
Hemmeligheten - den o så store
Jeg har fått med meg at en rekke mennesker, både kjente og resten av horven, lovpriser boken “The Secret”. Jeg selv leste boken for noen månder siden, uten å være klar over hypen som var i gang ang. denne boken.
Skal jeg fortelle dere hva den store hemmeligheten i boken er? Skal jeg? Skal jeg? Hæ?
“Alt du fokuserer på, trekkes mot deg.” - TA-DAA!
Og i beste amerikansk stil så forteller guruene i boken om at bare du tenker på f.eks. massekassekaskadevis av penger så kommer de løpende til deg som en tsunamibølge. Men da må du huske på å ikke tenke på HVORDAN du skal få pengene, og heller ikke bekymre deg over hvorvidt de skal ta slutt. Litt sånn å ha din egen mafia tilgjengelig.
“Don’t worry ’bout the money sonny, we’ll take really good care of you…”
Jeg stusser egentlig litt over at livets store hemmelighet dreier seg SÅ mye om penger.. jøss.. jeg mener.. stakkars huleboerne da, som ikke hadde penger, og aldri fikk ta del i den store hemmeligheten i vårt univers -hulk-
Ja, for ikke å snakke om den o-så-store-rosenrøde kæærligheden. See.. trikset her er, i følge forfattteren og alle guruene, å tenke riktig - igjen. Hvis du vil ha en høy, mørk, rik guddom av en mann (nå snakker jeg til damer og evt. homser), så må du altså tenke og oppføre deg som om du allerede har en. Tenker det skal bli vrient om du da er sammen med en knøttliten, blond gjeldsslave. men pytt, det handler nok bare om fokus. Tenk guddom, selv om du bor sammen med Uggh. I forfatteren og guruenes verden er åpenbart andre mennesker som eiendeler. De bare kommer strømmenede til, bare du tenker rett.
Tenk rikdom, selv om du sulter. Dette måtte vært noe for alle som holder på å sulte seg ihjel i afrika. Tenk intenst på at du er mett, nekt å godta at du er sulten, og - vips - du er ikke sulten mer. (noen kaller rett nok det for å være død, men la oss nå ikke bedrive flisespikkeri)
Og jeg spør, hvorfor skal vi gjøre dette?
For meg så virker det som om forfatterne oppfordrer til evig fornektelse av livets realiteter. Noen ganger skjer bedritne ting. Noen ganger var man bare på feil sted til feil tid. Men i følge boka, så kan du i såfall skylde deg selv. Du tenkte feil, nemligen. Fordi du ville egentlig ikke det, sant? Og du følte deg litt ekkel etterpå. Litt sånn ulykkesfugl. Men neida, det var du som hadde ulykkesmagneten ute og vifta med den som en overivrig blotter. Kan skjønne da at bilulykken skjedde, eller at du ble kreftsyk, eller at du mistet nære familiemedlemmer. Faen heller… TENK POSITIVT!
Men som alle andre tenk-deg-lykkelig-og-inn-i-himmelriket bøker, så forteller de deg ikke hvordan. De ber deg tenke sånn og slik. Så blir alt så bra. Gjerne meditere litt også.
Men la oss ta som et eksempel et menneske som lider av depresjon. Som ikke ser noe positivt i verden. Som bare ser mørkt på det uansett. Fortell så dette mennesket at det bare er å tenke rett, så løser alt seg. Vips. Men altså…kom deg til himmels, men finn sjøl ut kordan du bygger trappen. TENK PÅ TRAPPEN! Forpitlade Babels talentløse muremester!
*sukk*
Dette er som just-10-minutes-a-day … dette er lettvinte løsninger. Mental fastfood. Og folk biter på det. Jeg kjøpte den som ebok, heldigvis. Tror jeg betalte borti en femtilapp for det. Og tro dere meg, den er jaggu ikke verdt så mye engang. Den er ikke verdt noe. Det er tullprat fra ende til annen.
Den store hemmeligheten her er grei.. hvordan lage en ny “religion” og tjene penger på det. Og jeg tenker denne religionen appellerer til folk. For her er enhver av oss guder og gudinner, med ubegrenset makt i våre krinkelkroker mellom ørene. Tenk deg til himmels. Også så rik som forfatteren blir. Smart dame. Hun kan nok det med å tenke rett - på penger.
Blir jeg rik nå jeg også, siden jeg har nevnt den store hemmeligheten?
Blir jeg?
Blir jeg?
Hæ?
Er det langt igjen til himmelen nå?
Hæ?
Hæ?
…………… jeez ………..
Det er jo bare en slags materialistisk versjon av karma.
Jeg er skeptisk.
Ithil: det er ikke engang såpass som karma. Det er ikke snakk om å fortjene noe eller ikke. Det er snakk om å ville det intenst nok. Hvis du, i følge dem, lærer å manipulere tanker og følelser på “rett” måte, så vil du få det. For meg virker iallfall boken, om enn ikke teorien bak, som en grådighetstanke, snarere enn å bidra til utvikling av folk og en forbedring av samfunnet. Ergo bare mer piss og oppgulp fra alle halleluja-jeg-har-funnet-svaret folkene :-)
Og du kjøper det, selv om alle med et minimum av sunn fornuft styrer langt unna :-D
jeg lo HØYT da jeg så Mira Craig si til vg “du må bare lese den. da får du vite hemmeligheten.”
Roy: javissst, jeg kjøpte den. Men da var jeg ikke klar over at det var en stor hype rundt boken, og at det var en vissvass-bok. Men godhjertet som jeg er, så opplyser jeg jo alle andre om det - i etterkant - om at dette er pisspreik. Det er dessuten en STOR forskjell på å lese ei bok, og å tro på det som står i den. Jeg kasta rett nok bort en 50-lapp, men vettet til å være kritisk til skitprat beholdt jeg da likevel :-P
njo: ja jeg gir dere den HELT gratis :-) Men det er nå litt søtt med alle som hopper på applauderingen for denne boken. Blor nok noe annet som skal redde verden (og pengboka) om en stund tenker jeg
“Tenk guddom, selv om du bor sammen med Uggh”
Haha, det er den beste setningen jeg har lest på lenge:D
Boka er en tragedie. Det som er enda mer tragedie er at folk tror på det skvipet der.
Ugh.
AC: vel, it’s in the eye of the beholder, right? Så bare du holder fast på guddommen, så forsvinner nok Ugh til slutt :-)
Maiken: at folk tror på det viser vel mest av alt at folk LIKER tanken på lettkjøpte løsninger. Fix-livet-bøker selger ikkje så bra som de gjør for ingenting
Hei du! Kom tilfeldigvis over denne siden da jeg søkte på “hemmeligheten” på Google. Og jeg må bare spørre deg: Hvorfor så kritisk? Er du sjalu? Fordi du ikke klarer å praktisere dette tankesettet selv, og dermed nekter du å tro på det?
Hva jobber du med? Hvordan er forholdet ditt? Har du noe forhold? Har du det oppriktig bra med der du er i dag, eller bare lyger du til deg selv og alle andre? Idéen om at man tiltrekker seg det man tenker på er faktisk ikke en så stor “secret” i seg selv, heller mer i retning av sunn fornuft. Men når man er bevisst på det, så kan man faktisk lære å bruke det til sin fordel. Du burde prøve :)
Men hvis din overbevisning er sterk nok, noe det virker som den er, så tiltrekker du deg nettopp det. Nemlig at dette bare er mumbo jumbo. Det sier både tiltrekningsloven om tiltrekning og jeg. Syns nemlig det hele høres ut som veldig sunn fornuft, og kan bekrefte at jeg selv har vært vitne til denne loven hele mitt liv, uten å ha vært klar over det.
Mener på ingen måte å være spydig eller noe. Jeg bare lurer på hvorfor du er så kritisk…
Mvh
Sindre
Sindre: Jeg er kritisk til alle slike bli-lykkelig-og-rik-og-alt-det-derre i en fei løsninger. For meg er dette enda en av dem. Det syntes jeg egentlig kom godt frem i innlegget mitt.
Sjalu på hvem? På mennesker som tror at bare de ønsker sterkt nok, så skal de kurere seg selv for dødlige sykdommer? Sjalu på mennesker som tror at bare de ønsker det sterkt nok, så blir de verdens lykkeligste, så lenge de ikke tenker eller vurderer hvordan?
Sjalu på hva?
At det man opplever preges av ens egne tanker er ikke noen fantastisk nyhet. Men har du virkelig lest boken? 90% av boken gikk ut på å fortelle deg hvordan du skulle få kaskader av penger - bare du ønsket det intenst og ukritisk nok. At alle mennesker kan dra nytte av å se sine egne tankemønstre er en ting - men derfra til å påstå at vi alle skal leve i la-la-lykkeland bare vi tenker på de rette tingene og “føler” de rette følelsene er i beste fall søkt.
Og igjen, jeg er KRITISK fordi - som alltid - så kommer det fra over dammen (selv om damen først holdt til i australia) at det finnes en instant-lykke der ute og venter på deg, bare du tenker slik og sånn, bare du ER lykkelig. Men h-v-o-r-d-a-n sier de faktisk ikke. Jeg kjenner til mennesker som er manisk depressive. Dette regnes som en sykdom, men i beste Tom Cruise stil påstår de at dette er pga feil tankesett. Jeg kjenner mennesker som har dødd av kreft. Hvordan tror du de pårørende reagerer på ideen om at vedkommende døde av kreft fordi han/hun TENKTE feil?
Vi preges av våre tanker ja. Livet farges av våre følelser og tanker - ja. Men instant-fordi-du-fortjener-det tanken er litt for “Loreal” for meg.
Vel, det kan umiddelbart virke vanskelig å akseptere når du ser sånn på det. For å skulle tenke seg til at en annen person ikke skal dø av kreft, krever det ikke bare å prøve, men at du virkelig tror det er mulig. Og på en annen side: Kreft er en sykdom, og folk dør av den. Noen ganger må det skje noe så vondt for at det skal skje noe godt. De prøver ikke å fortelle deg i “The Secret” at du kan leve et drømmeliv på absolutt alle nivåer, men de fremhever det positive ved den. Hvor langt det er mulig å strekke den, må bli opp til hver enkelt.
Jeg har faktisk ikke lest boken, men sett filmen. Jeg tror den kom først. Og ja, Rhonda Byrne er fra Australia. Å blande inn Tom Cruise her var å dra den litt langt, syns jeg. Han lever litt i sin egen verden. The Secret har ikke så mye med scientologi å gjøre; men så er det sånn at loven om tiltrekning gjelder alle, uansett. Den har jo i aller høyeste grad gjeldt for Tom Cruise også. Det er ikke noe man velger å tro på, den fins uansett. Som tyngdekraften.
Men jeg må spørre igjen… Hvorfor så skeptisk? Er du skeptisk til folk i USA eller folk som driver en form for business? Selv om du muligens har hatt mange erfaringer som går på at noen prøver å lure deg, så kan man ikke skjære alle over en kam. Eller hva det heter. Det gjelder å sile ut gullet fra møkka. Det er en grunn til at de ikke reklamerer for The Secret på TV Shop f.eks.
Men for meg virker det ikke som at du er så skeptisk til selve idéen i seg selv, snarere folkene som står bak The Secret.. am I right? Det er jo det jeg vil frem til her. At uansett hvilke motiv de hadde bak The Secret, så er idéen i seg selv absolutt høyst gjeldende. Tankene våre er avgjørende, i hvert fall til en stor grad, for hva vi får ut av livet.
Sindre: folkene som står bak konseptet er egentlig irrelevante her. Jeg kan ikke si at jeg bryr meg om dem som personer, eller ser på dem som spesielt suspekte. Men at jeg drar inn amerikanere i denne sammenheng er fordi svært mange av disse fix-livet-ditt-med-å-gjøre-som-vi-sier bøkene og “bevegelsene” om du vil, kommer derfra. I mulighetenes land mister folk fortere gangsynet når en “fantastisk” ny ide presenteres.
Og det er faktisk ikke så søkt å sammenlikne med Tom Cruise. Det er ikke scientologi jeg sammenlikner med, men hans påstander om at man mentalt kan styre alt av sykdommer i seg selv. Synd for han da at han ikke har lært seg å styre sinnsykdom, men det er en helt annen tankerekke.
Jeg er ikke negativ - per see.. til mennesker som ønsker å tjene penger. Og for meg så fremstår denne secret-hypen som nettopp det. Et ønske om å tjene penger. Og det syntes jeg egentlig de kan være litt mer ærlige om, men derigjen, da ville ikke folk “kjøpt” teorien.
Jeg er ikke enig i ideen, om det er det du mener. Det hele fremstilles så såre enkelt. Litt sånn barnehage, der alle får det de ønsker seg, bare de ønsker på rette måten. Livene våre er full av nedturer og oppturer. Jeg tror det er en mening med både det negative og det positive. Jeg tror ikke vi “tiltrekker” oss det vi definerer som negative opplevelser fordi vi tenkte feil, men fordi det er måten vi kan lære mer om oss selv på. Og nå snakker jeg ren psykologi. Jeg tror ikke vi opplever positive ting fordi vi har funnet de rette mentale vibbene, men fordi vi har lært - av nedturene.
Og hele denne Secret-hypen blir litt polyanna-aktig, i det at bare man smiler og alltid tenker rosenrødt (og selvsagt krøkuskisk) så kommer pengestrømmen og den store lykken rekende. Livene våre er sammensatte, mens forfatterne og guruene bak denne boken og filmen forsøker å fremstille det som om vi alle bare har tatt feil. Egentlig kunne vi alle vært i Edens-hage-light, bare vi tenkte riktig. Og det blir ufattelig naivt, og jeg ser ikke hvordan man skal lære å være et helt og vist menneske, ved å tro på denne lykkedansen deres.
Jeg kan også ta et eksempel fra boken. De skrev om en mann som skulle teste teorien. Han laget seg et mentalt bilde av en fjær, veeldig spesiell, og -vips - noen dager senere, finner han samme fjæren. Så det de sier.. er at vi kan skape ting ut av ingenting. Litt sånn big-bang i miniatyr? Jeg vil ha et luksusliv - vips - det står ferdig dekket.
Nei, jeg tror ikke dette er mulig. Jeg tror ikke vi kan skape vårt eget lille luksusunivers bare ved å ville det, og glemme hvordan. Det er HVORDAN som gjør oss til mennesker.
Faktisk så tror jeg mennesker generelt er altfor opptatt av nettopp “HVORDAN”. Det jeg har funnet ut, er at det er mye bedre å bare ta avgjørelsen, og ha tålmodighet og være rolig nok til sinns at man lar ting ordne seg litt selv. Slapp av og la svarene kome til deg. Ikke lek detektiv på forhånd, for å sikre deg mot å gjøre feil. Hvis du da gjør EN feil, kan det være nok til at du sporer av og gir opp alt sammen. Det er dette som er feil med “hvordan”-mentaliteten, slik jeg ser det.
Jeg sluttet i jobben for to måneder siden, for å starte en egen nettbusiness. Jeg hadde ingenting å gå til og mange syntes det jeg gjorde var galskap. Men jeg tenkte heller at jeg skulle la vær å bekymre meg for ting som økonomi og “hvordan” jeg skulle klare alt mulig. Og heller bare la ting skje…
Og hva er det neste som skjer? Jo, jeg finner en person som selger en mal til en nettside, nøyaktig sånn jeg hadde ønsket meg, for en billig penge. Jeg kan nemlig nesten ingenting om å programmere nettsider. Dette var for ca. 1 måned siden. Og nå er nettsiden på plass, med annonser (som står for inntjeningen) og alt på plass. Nå gjenstår det bare å ta den videre prosessen helt med ro, og la ting ordne seg selv nok en gang. Jeg kommer ikke til å tjene en formue på denne siden med det første, men jeg er i gang.
Hvordan skulle jeg noengang klart å droppe ut av jobben dersom jeg absolutt måtte finne ut av “hvordan” først? Svaret er skremmende enkelt: Det hadde aldri skjedd. Og det er nettopp derfor de fleste nordmenn går stuck i en jobb de ikke trives i. Mange trives selvsagt, men andre trives ikke. Jeg bestemte meg for å følge drømmene mine, og jeg ser frem til en interessant periode fremover!
Ja, det var min lille “secret”-story. Du kjenner jo ikke meg, men jeg kan bekrefte at det er sant. Hørtes kanskje ikke noe imponerende ut heller, men det får bli opp til deg.
Dette ble forresten en ganske interesant diskusjon. La oss bare være enig om å være uenig, tenker jeg vi sier.
Vil bare avslutte med et lite tips, eller en oppfordring. Du ser jo ut til å ha en relativt populær blogg her. Du har blogget helt siden 2005! Har du noengang tenkt på å få noen annonser opp på siden din? De trenger ikke være store og stygge engang. Google har noen helt vanlige tekst-annonser som ikke gjør altfor mye utav seg. Om du ikke vil satse på å leve av det, så kan det hvertfall bli en fin ekstrainntjening :)
Det var som F! Skrev et langt svar til deg, men det forsvant. Og selvsagt lagret jeg det ikke før jeg trykket på “send”. Hmm..
Da tar jeg heller og nøyer meg med å gjenta det siste jeg sa:
Jeg ser du har en relativt populær blogg her. Du har skrevet siden 2005 og greier, ikke verst! Har du noengang tenkt på å ha annonser på siden din? De trenger ikke være store og stygge engang. Google har noen helt enkle tekstannonser som ikke gjør så altfor mye utav seg. Du tjener penger hver gang noen klikker på dem. Om du ikke akkurat satser på en livskarriere som blogger enda, så kan det i det minste funke som en grei ekstrainntjening… Bare et tips :)
Neimen.. se her, hva som skjedde når jeg trykket på “tilbake”-knappen…! Opprinnelig melding (bortsett fra slutten - den står ovenfor)
Faktisk så tror jeg mennesker generelt er altfor opptatt av nettopp “HVORDAN”. Det jeg har funnet ut, er at det er mye bedre å bare ta avgjørelsen, og ha tålmodighet og være rolig nok til sinns at man lar ting ordne seg litt selv. Slapp av og la svarene kome til deg. Ikke lek detektiv på forhånd, for å sikre deg mot å gjøre feil. Hvis du da gjør EN feil, kan det være nok til at du sporer av og gir opp alt sammen. Det er dette som er feil med “hvordan”-mentaliteten, slik jeg ser det.
Jeg sluttet i jobben for to måneder siden, for å starte en egen nettbusiness. Jeg hadde ingenting å gå til og mange syntes det jeg gjorde var galskap. Men jeg tenkte heller at jeg skulle la vær å bekymre meg for ting som økonomi og “hvordan” jeg skulle klare alt mulig. Og heller bare la ting skje…
Og hva er det neste som skjer? Jo, jeg finner en person som selger en mal til en nettside, nøyaktig sånn jeg hadde ønsket meg, for en billig penge. Jeg kan nemlig nesten ingenting om å programmere nettsider. Dette var for ca. 1 måned siden. Og nå er nettsiden på plass, med annonser (som står for inntjeningen) og alt på plass. Nå gjenstår det bare å ta den videre prosessen helt med ro, og la ting ordne seg selv nok en gang. Jeg kommer ikke til å tjene en formue på denne siden med det første, men jeg er i gang.
Hvordan skulle jeg noengang klart å droppe ut av jobben dersom jeg absolutt måtte finne ut av “hvordan” først? Svaret er skremmende enkelt: Det hadde aldri skjedd. Og det er nettopp derfor de fleste nordmenn går stuck i en jobb de ikke trives i. Mange trives selvsagt, men andre trives ikke. Jeg bestemte meg for å følge drømmene mine, og jeg ser frem til en interessant periode fremover!
Ja, det var min lille “secret”-story. Du kjenner jo ikke meg, men jeg kan bekrefte at det er sant. Hørtes kanskje ikke noe imponerende ut heller, men det får bli opp til deg.
Sindre: tenkt på annonser, her? Njet.. jeg liker ideen om å ha iallfall ET sted jeg vet om som ikke har reklamebanner i hygg og pine…
Fant forresten ut hva som hadde skjedd med kommentarene dine.. akismet (spam-filteret) hadde blitt lettere presenil og trodde innleggene dine var spam.
Har gitt den en rapp over fingrene nå :)
Jeg liker “stillheta” som kommer med null reklame. Den visuelle stillheta that is :)
Jeg sier ikke at man skal psykoanalysere hvert minste steg man tar i livet, eller hver største. Noen ganger er det viktigere å lytte til intuisjonen. Men intuisjon er akkumulert kunnskap og innsikt som vi ikke er helt bevisst på at vi har.. som altså har blitt samlet gjennom erfaringer vi har gjort oss.
De som står bak “the secret” har et poeng i med at “det er ikke hvordan du har det, men hvordan du tar det som teller” … hvis man bare fokuserer negativt, så ser man som oftest det også. Men løsningene deres fungerer ikke for de aller fleste, og på mange områder tror jeg de er søkt. For de aller fleste, bortsett fra de som har traumatiske eller livsomvendende opplevelser, tar det TID å forstå hvordan deres egne tanker og tankemønstre virker. De må lære seg å se innover i seg selv. De må lære å gjenkjenne sin egen atferd, og bli bevisst på hva de ikke ønsker i seg selv - FØR - de overhode kan komme så langt at de kan begynne å endre seg. Folkene bak the secret hopper elegant bukk over denne erkjennelsen, og tror alle stiller med blanke ark og er klar til å SUGE til seg ideen om at verden farges i stor grad av egne tanker og hvordan man velger å se verden. Det kan funke for noen, men slik jeg har observert mennesker i all min tid, så er dette en marginal del av befolkningen.
Og for meg får fremstillingen av det hele, jeg har også sett en del klipp fra filmen, dog ikke hele, litt for mye religionspreg. Skjønt, for alt jeg vet så er det kanskje det folk trenger.. religionsliknende symboler, for å forstå seg selv og hvordan de påvirker sitt eget liv.
Cluet mitt er vel det, med de aller fleste mennesker tar det TID å lære seg å kjenne seg selv. Det tar TID å skjønne hvorfor man reagerer som man gjør. Å aldri ta opp til debatt hvorfor og hvordan, men å bare fokusere på meg-vil-ha tror jeg ikke lønner seg for de aller aller fleste, på veien mot å bli bedre kjent med seg selv
Jeg er faktisk veldig enig i mye av det du sier. Folk flest er ikke helt klar for dette. De trenger mer tid. Kanskje jeg var ganske klar for “The Secret” da jeg så den. Jeg følte at jeg trengte en drastisk endring i livet, jeg ville ikke “jobbe”, hvertfall ikke i vanlig forstand, på den måten som alle andre gjør. Jeg ville heller ha et mer fritt yrke, og kunne bidra, gjennom nettbusinessen, til å skape verdi for andre, og dermed, forhåpentligvis (i det lange løp) sikre meg en inntjening til meg selv også.
Forsåvidt enig i det du sier om religionspreget også. Men jeg tror at det fins en tiltrekningslov. Det er ikke nødvendigvis en fysisk lov, men det går mer på det mentale. Hva man faktisk velger å åpne øynene for.