jan 01 2008
Noe å tro på
Da jeg spiste.. ehm .. frokost .. i dag.. ble jeg sittende og flippe gjennom kanalene på tv’n, uten å finne noe spesielt å se på. Det er jo bare drit på tv’n nå uansett.
Men okke som, jeg kom inn på en kanal som heter Fem. Og der hadde de en eller annen dramaserie om engler gående. Og karakterene som spilte englene stod og messet om hvordan “gud er alltid med deg, gud elsker deg alltid… blablabla”
Og jeg tenkte med meg selv. Tenk så flott det ville vært. Å tro på noe sånt. Man har liksom alle svarene klare, trenger ikke å lete etter dem. Hvis du har trøbbel i livet, og alt er rævva, så er det fordi Gud tester deg og skal lære deg styrke. Og han eeeelsker deg alltid, uansett. Bare du angrer dine evt. synder, så er det ubetinget (minus den lille betingelsen da, men pytt)
Men likevel, å tro du alltid har noen med deg. At alt bedritent som skjer har en dypere mening. Å tro at alle gode tider er en belønning etc. Og virkelig TRO det. Fullt og fast. Det må være utrolig deilig. For da slipper man å granske seg selv, livet sitt, meningen med det man gjør og hvordan man lever, så lenge man følger reglene som de religiøse samfunnene har satt opp.
Og her sitter jeg, Gudløs som jeg alltid har vært, og er ørlite misunnelig. Jeg skulle gjerne også hatt svar. Følt at noen dytta meg i riktig retning hver dag etc. Men nå har jeg ingen tro på hverken gud eller fanden, så da er jeg pokka nødt å finne veien selv. Litt synd egentlig, for religion hadde vært så mye enklere. De må bare følge reglene, jeg må lage mine egne, og de endrer seg hele føkkings tida. Kjipe verden.