Havheksas Sideblikk

Det er ikke bare jeg som har dårlige morgener.. skjønt mine er aldri gode i vanlige ukedager.
Men altså..

Mandags morgen. Jeg sitter i halvsøvne på bussen. Den stopper på terminalen, og middelaldrende dame kommer på.
Bussjåføren: Hvor skal du hen?
Dame: Hæ?
Bussjåfør: *gjentar seg selv*
Dame: hva har du med det å gjøre?!
Bussjåfør: Eh? Jeg må vite hvor du skal for at du skal få billett?
Dame: Går det an å være SÅ nysgjerrig?! *høyt og skingrende*
Bussjåfør: *fremdeles litt satt ut* Det er derfor jeg sitter her, sånn at du får korrekt billett
Dame: Dette godtar jeg ikke!
Bussjåfør: Skal du med bussen? I såfall må jeg vite hvor du skal *irritert*
Dame: jeg skal jo selvsagt til sentrum! Er du fornøyd nå?!
Bussjåfør: javisst frue, det gjorde dagen min. (tonefallet kunne ikke vært mer syrlig)

Alle andre i nærheten og innen rekkevidde for samtalen: *stirre vantro*

Og hun satte seg, sånn at hun kunne glo dritsurt på bussjåføren hele tiden til hun gikk av. Jeg har to teorier om sånne:

1) innavl
2) hjerneforvitring
ok.. kanskje 3 (for lite sengehygge i vintermørket)