|
|
Av Lill, 29 desember 2007, Kl: 22:32
Enkelte dager ser ut til å være mer fiksert på det underholdende i det at ting kan gå i stykker enn ka jeg strengt tatt setter pris på. Noen ganger lurer jeg på om jeg er omringet av gobliner og nisser med galgenhumor.
1) Lill står opp tidlig *host* i går… slår på lyset på kjøkkenet – zap – begge lyspærene lager rare lyder og slutter å fungere.
2) Lill trekker på skuldrene og går inn i stuen. Slår på lyset over sofaen. – zap – lyspæren i den ene lampen går te faens.
3) Lill glor olmt på lyset, setter seg ned og lar en times tid tusle forbi foran tv’n med frokosten.
4) Lill bestemmer seg for å sjekke mailen, går inn på kontoret og slår på lyset. Lyset blinker som et sinnsykt discolys – zap – lyspæren slutter å funke.
5) Til hildrende salmesang og lovprising av lyspærenes lettsindighet klatrer Lill (som ikke er verdens høyeste menneske) opp på stol inne på kjøkkenet og leter frem nye lyspærer fra skapet.
Altså.. på ca. 1 time går det 4 lyspærer, i 3 ulike rom. Og siden vi fikk det elektriske anlegget, med dertil tilhørende sikringer og hele skiten sjekket og fikset for noen uker siden, så er det ikke no galt der. Etter at jeg har byttet lyspærer fungerer alt som det skal, og forsøker iherdig å late som om det aldri har vært noe galt.
JEG stemmer for at det er ondskapsfulle nisser på ferde…
Av Lill, 27 desember 2007, Kl: 14:47
Har du noen nyttårsforsetter?
Hørt setningen før i det siste? Det er snart den tiden av året da vi skal love oss selv at når klokken har slaget midnatt, så skal vi – vips – bli et nytt og bedre menneske. Litt artig at vi tror at et nytt år skal forandre oss noe så voldsomt. Det er snakk om et sekund. Fra det ene øyeblikket til det neste, så skal vi endre oss. Selvsagt er det mulig, men det kommer som regel i kjølvannet av traumatiske opplevelser, og nyttårsraketter kommer sjelden i den kategorien, om vi ser bort fra dem som har uhell med før nevnte raketter hvert år. Apropos dem, så klarer jeg aldri å syntes synd på de som selv har forårsaket at de får forbrenninger og skader. Det er tross alt ikke uten grunn at de sier at dumhet er farligere enn ondskap. Er ikke greit når en innavla tulling får tak i “sprengstoff” og fyrstikk. DET sier seg iallfall selv. Bare se på Bush og ka det har ført til!
Men uansett, et nytt og bedre menneske. Der var det jeg var ja.
Man får vel kanskje krystallisert hvilke egenskaper folk mener er viktig å tilegne seg. Det være seg måtehold, selvdisiplin eller interesser. Det er fint å sette seg mål her i denne verden, men jeg tror ikke at nyttårsaften er rette tidspunktet for å sette de planene ut i livet. Det har en tendens til å bli litt for … pompøst og tegneseriepreget.
Jeg liker å innbilde meg selv at jeg er på vei mot å bli et bedre menneske. Om enn ikke pga nyttårsaften, så fordi jeg, som alle andre, går fremover.
Åh.. da kom jeg plutselig på ei jeg har hatt noen få debatter med på nettby. Ei på 21, som mente at hun aldrialdrialdrialdri kom til å endre oppfatning ang. enkelte temaer. Med fare for å være nedlatende, så syntes jeg det var en utrolig bedårende (og grenseløst naiv) holdning. Vi går alle fremover, heldigvis. Også hun, selv om hun kanskje ikke har så veldig lyst. Nyttårsaften eller ikke.
Jeg innbilder meg at jeg skal bli mer effektiv mht å organisere fritiden min fremover. Jepp, jeg vet, jeg er mye optimist her. For er det noe jeg er, så er det vimsete mht hvordan jeg organiserer tanker og fritid, det ser man vel lett av bloggpostene mine, jeg klarer omtrent aldri å holde meg til ett tema 0:-). Men det er lov å håpe. Det er tross alt nyttårsaften snart 
Av Lill, 25 desember 2007, Kl: 16:30
God jul alle som er innom og kikker
ps: tatt med nytt canon 400D digitalkamera – fine julegaven
Av Lill, 20 desember 2007, Kl: 15:00
Lill: Det er ikke pengene som er det viktigste ved julen, eller at gavene skal være dyre. Julen blir ka man gjør den til
SintDame41: Er du kanskje veldig naiv eller veldig veldig rik?
Og jeg satt med en overhengende lyst til å gå inn i Paris Hilton modus, og snakke om hvordan jeg kunne redde verden ved å kjøpe rett antrekk, selv om penger altså ikke betyr noe. Det er så dumt med krig, fred og politikk ogsånt… lissom…
Folk har så mange rare oppfatninger av hva jul skal og ikke skal være.. *Lill himler med øynene*
Av Lill, 19 desember 2007, Kl: 14:36
Jeg snakket så vidt med en ung frøken jeg er tante til via MSN i går ettermiddag.
- Du tante, hva jobber du egentlig med?
- Data
- Hva gjør du da?
- Ehm, hjelper folk som har problemer med sin datamaskin? og fixer større datamaskiner
- *stillhet*
- Du tante, jeg hadde aldri orket en sånn jobb
- Å?
- Nei, da må du jo være GREI hele dagen jo!
…. (ôÔ,) ….
Av Lill, 18 desember 2007, Kl: 15:41
Jeg har en liten mistanke om at til sine tider så har jeg en rimelig flat og litt for knusktørr humor her jeg sitter…
Jeg mener.. når jeg begynner å humre for meg selv over brukernavn .. fordi når man setter sammen fornavn og etternavn så får man mange ganger litt.. uventede brukernavn.. da er det på høy tid at juleferien kommer.
Eller når jeg ser brukere som er navnebror/søster til historiske personer, og jeg finner humor i det også.
Jeg mener.. trenger jeg juleferie, eller trenger jeg juleferie?
Av Lill, 11 desember 2007, Kl: 13:58
Har dere lagt merke til hvor vanvittig bedritent utvalg det er blitt av saft i butikkene nå for tiden?
Jeg er klar over at det finnes mange smaksvarianter i såkalte “lett-saft” og “sukkerfri” kategorien, men ordentlig saft, det er det fint lite å skryte av. Hva har vi …
- husholdningssaft
- solbærsaft
- bringebærsaft
- appelsinsaft
…. og til nød .. rips/bringebær saft
Og that’s it.
Så sent som i fjor hadde de iallfall champagnesaft i butikkene. Med sukker i, istede for alle de åndsvake søtningsmidlene.
Da jeg var unge (sånn omtrent da vårherre gikk i knebukser rundt på jorda) .. og forsåvidt til jeg var uti 20-årene et sted, så fantes det også colasaft og jordbærsaft etc. De hadde de aller fleste smaksvarianter. Det er alt borte nå. Bare den satans dritakjedelige kjipe safta som får meg til å tenke på hostesaft er å finne i butikkhyllene. Og hostesaft er IKKE saft!!
Jeg vet at det er populært å demonisere sukker for tiden. Alt med sukker i er fyfy. Men herregud da. Jeg er uansett drita føkkings lei av å bli fortalt alt jeg ikke må, skal, bør eller kan spise eller drikke. Er vel uansett bedre med et glass ekte saft, enn å stappe kroppen full av alle slags kreftfremkallende søtningsmidler. Man blander liksom saften ut – med vann, man drikker den ikke ublandet.
Men utvalget i butikkene, både når det gjelder saft, og egentlig alt annet, er begredelig. B-E-G-R-E-D-E-L-I-G. Er det rart folk tyr til lettvint drittmat når de allikavel omtrent bare har kjøttdeig, fiskekaker og svinekoteletter tilgjengelig som alternativ til ferdigmat i butikkene?
Jeg hater dagens matbutikker. Drittbutikker. Kan faen meg ikkje ha ordentlig EKTE saft i flere enn 2-3 smaker engang.
Av Lill, 5 desember 2007, Kl: 11:51
Jeg syntes de skulle ha mer reklame for sjokolade på tv. Jeg kan ikke spise så mye sjøl, da sjokolade ekstremt hurtig kommer i retur hos meg etter få biter *sutre*, men reklamene er fine. For da kan jeg iallfall SE sjokoladen jeg ikkje kan spise.
Hvorfor ser all mat og drikke så mye bedre ut på reklamen enn ka de egentlig smaker? Sjokolade ser kjempegodt ut på tv. Men om vi ser bort fra veldig mørk sjokolade, så får jeg veldig fort yækkfølelse av sjokolade.
Også reklamene for kaffe. Kokt kaffe lukter godt, men smaker som et helvete. Alle sier til meg at det er en smak man venner seg til. Men mitt spørsmål er hvorfor skal jeg venne meg til noe jeg ikkje liker i utgangspunktet? Hvor er logikken i det? Hvorfor er folk villig til å venne seg til noe de syntes smaker pyton?
Det samme gjelder egentlig vin. Det jeg har smakt av vin smaker noe-så-innfor-jævlig-ekkelt. Jeg hater alkoholsmaken. Igjen har folk sagt, man venner seg til det. Jeg nekter. Jeg vil ikke venne meg til pyton-ekkel smak, bare fordi alle andre har gjort det.
En bekjent av meg sier at han boikotter julen. Fordi kjøpepresset og maset om jul og løp-og-kjøp er for stort, og fordi alle maser om jul allerede i oktober.
Folk må velge å ikke feire julen så mye de vil. Men for meg blir det rart å velge og la være å feire jul, fordi andre stresser med jul og gaver i høyt tempo. Er det hvordan andre ser på en høytid som skal avgjøre hvorvidt en selv ønsker å ferie den eller ikke? Hva andre gjør, skal være den avgjørende faktoren i ens eget standpunkt? Er ikke det litt.. merkelig?
Jeg feirer julen med glede. Jeg liker det å feire med masse lys midt i den mørkeste tiden av året. Jeg er ikke religiøs, så jeg har ikke den innfallsvinkelen. Har aldri pleid å gå i kirken heller i jula. For meg er jul hygge, langsomme dager, god mat, sen morgen og lys. Både på juletreet og ellers.
Hvorfor andre menneskers måte å se på julen på skulle påvirke min innstilling, kan jeg ikke finne en eneste god grunn til.
Og jeg liker julegatene. Jeg er ikke av dem som renner rundt som et piska skinn og handler hodet og rævva av meg, men det er koselig med julegatene. Fine farger. Fine dekorasjoner. Det er ikke noe trist å ha sånt å se på når man er ute i vintermørket og trasker i gatene. Jeg har litt vrient for å forstå hvordan det kan stresse noen.
Forresten så fant jeg ut i går at sorte stearinlys er kule, uten at jeg tror dere bryr dere. Men de er det, kule altså. Kanskje på tide å avslutte bloggposten hører jeg? OK da.. jeg skal være grei i dag
Av Lill, 4 desember 2007, Kl: 12:00
Det er ikke bare jeg som har dårlige morgener.. skjønt mine er aldri gode i vanlige ukedager.
Men altså..
Mandags morgen. Jeg sitter i halvsøvne på bussen. Den stopper på terminalen, og middelaldrende dame kommer på.
Bussjåføren: Hvor skal du hen?
Dame: Hæ?
Bussjåfør: *gjentar seg selv*
Dame: hva har du med det å gjøre?!
Bussjåfør: Eh? Jeg må vite hvor du skal for at du skal få billett?
Dame: Går det an å være SÅ nysgjerrig?! *høyt og skingrende*
Bussjåfør: *fremdeles litt satt ut* Det er derfor jeg sitter her, sånn at du får korrekt billett
Dame: Dette godtar jeg ikke!
Bussjåfør: Skal du med bussen? I såfall må jeg vite hvor du skal *irritert*
Dame: jeg skal jo selvsagt til sentrum! Er du fornøyd nå?!
Bussjåfør: javisst frue, det gjorde dagen min. (tonefallet kunne ikke vært mer syrlig)
Alle andre i nærheten og innen rekkevidde for samtalen: *stirre vantro*
Og hun satte seg, sånn at hun kunne glo dritsurt på bussjåføren hele tiden til hun gikk av. Jeg har to teorier om sånne:
1) innavl
2) hjerneforvitring
ok.. kanskje 3 (for lite sengehygge i vintermørket)
|
|
