Havheksas Sideblikk

Litt inspirert av en debatt på et nettsamfunn jeg er innom med ujevne mellomrom, så begynte jeg å tenke på begrepet venner og internet.

Det er blitt ganske utvannet i de siste årene. Nå har jeg ikke konto på facebook selv, men jeg har sett det, og har fått med meg at de samler “venner” som andre samler frimerker. Og jeg kan ikke fri meg fra å flire når journalister i avisene blåser opp at “den og den har de og de som venner,” med henvisning ti lhvem som står som VENN på facebook. Og jeg begriper ikke hvorfor journalistene er så steike staure dumme at de tror at dette dreier seg om reellt vennskap.
Det er det samme som bor i samme blokk for samboere, fordi de har samme adresse. Like absurd.

Selv har jeg konto på myspace, men jeg bruker den veldig sjelden. Latskap, bare latskap. Og jeg får utallige invitasjoner til å bli “venner” med mennesker jeg aldri har hatt kontakt med. Aldri har engang utvekslet en mening med. Og jeg driter i dem alle. De er ikke venner likevel, de er ikke engang bekjente. Ikke vil jeg ha alskens musikkgrupper som aldri har slått gjennom på “vennelisten” min heller. Men det er meg. Mange samler faktisk på denne typen lister.

Så har vi oss som chatter. Jeg har, som jeg sikkert har nevnt ørten ganger før, brukt IRC lenge, og bruker MSN nå i tillegg til IRC. Jeg er ikke verdens mest aktive, men innimellom er det en grei avkobling å sitte og skravle med folk på nettet.
Noen av dem jeg har chattet med har jeg fått bedre kontakt med. Men ingen av dem har jeg møtt i det virkelige liv. Hvorfor ikke? Jeg vet ærlig talt ikke. Det har bare ikke blitt til det. Og det kommer ikke av at det er ikke er hyggelige mennesker.
Og jeg vet, de som tror chat = psykotiske tullinger online, skjønner jo ikke hvordan jeg kan STOLE på at folk er den de utgir seg for å være. Vel, det kan man da jaggu ikke i det virkelige liv heller. Nå spiller det liten rolle for meg om Lisa, som jeg diskuterer politikk med på nettet, egentlig heter Lars. Vil han være Lisa når han debatterer politikk, så gjerne for meg. Det betyr ikke så mye.

Kaller jeg de jeg chatter oftest med for venner? Tja, i noen tilfeller gjør jeg det. Nettvenner. Skillet er ikke så veldig stort. De hadde nok vært venner også i UtenforNettLivet dersom de hadde bodd på samme sted.
Jeg har kontakt med UtenforNettLivet-venner også via nettet. Det er lettest, når man har venner på en helt annen kant av landet. Blir kontakten med disse annerledes enn nettvennene? Nei faktisk ikke.

Man får venner på nettet, hvis man er villig til å lære seg å sile vekk de som er ute etter sex, forhold, eller bare letter på steam. Man får venner dersom man er ærlig. Og med ærlig snakker jeg ikke om å utlevere seg selv, men å oppføre seg som om det var UtenforNettLivet også på nett.

Har hørt argumenter med at dersom man sitter mye på nettet, så er man usosial. Vet nå ikke det. Det er en form for sosialisering det også, selv om det ikke inkluderer fysisk tilstedeværelse i samme rom. Men det gjelder jo for mye av kontakten vi har ellers. Email, telefon, sms, brev etc.. det er jo heller ikke ansikt til ansikt.

Cluet er vel, med nett som andre steder, å lære seg kjørereglene, og det å kjenne lusa på gangen. Vet man hvor “swingersklubben”, internettrollene og speiderne-nå-skal-vi-alle-ha-det-så-koselig-sammen grupperingene holder til, så kan man unngå dem om man vil. Og man lærer seg fort å gjenkjenne en av de utgavene, når de går utenfor sin trygge sirkel av likesinnede i chattgruppene. Det er ikke så vanskelig. Og ekte vennskap er mulig, selv om man ikke er fysisk på samme sted.