|
|
Av Lill C. Eilertsen, 29 oktober 2007, Kl: 21:44
Jepp
Dette er en fabuleringspost. Ergo intet reellt tema. Er ikkje det hyggelig?
Jeg vurderte en stund om jeg skulle begynne å skrive om huslige ting, sånn bare for å ha gjort det jeg også, i og med at søsteren min nevnte broderi da jeg skravlet med henne på msn i går, men akk, jeg har så lite å skryte av på den fronten. Latskap er nok synderen her. Jeg kunne nok ha gjort det, jeg har bevis, jeg har et broderi jeg laget i 4-klasse på barneskolen. Stifta inn i ei bok. Så jeg kan…
Jada, jeg vet, alle de som forventer effektivitet og følger med i tiden holder ikkje på med sånt, fordi.. veeel.. det er litt kjerring sant? Hvis noen hadde tilbudt seg å brodere et fint julebilde for meg, så hadde jeg gladelig kjøpt dem materiale. Det er så k.j.e.d.e.l.i.g. med sånne aktiviteter. Eller er det fordi jeg i mange tilfeller har tålmodigheten til en 5-åring på sukkerspeed? Kan ha noe med saken å gjøre selvsagt. Spesielt når jeg heller kan bruke tiden til å male eller skrive. Prioriteringer, prioriteringer og atter prioriteringer..
Jeg er logga på irc (for de som er for unge til å skjønne hva det er, så er irc en «gammeldags» måte å chatte på, nesten som alle javachat’ene dere er innom på internet nå for tiden) nå forresten.
Herrejesus så gørr da. Ikkje en kjeft som skriver noe. Også jeg som hadde håpet noen skulle ha en heftig debatt på gang. Man skal aldri kimse av gode debatter… jada, jeg vet, jeg babler nå. Og DERE FÅR BARE TÅLE DET!!
Jeg tror det må være regnet som gjør det. Hjernen blir gjennombløtet av regnvannet og lekker som en sil, så da faller det ut mye rart. Tenk om det var sånn forresten.. at noen av tankene våre kunne materialiseres som objekter. Tenker verden hadde fått sett mye absurd da. Eller, det er nok det beste at de ikkje gjør det.
Ah… nå kom jeg på at i går så jeg på den derre… eh. ka heter den.. på tvnorge.. noe med spøkelser? *jernteppe*
Jeg ble sittende og irritere meg over programmet. Jeg mener.. det er et sted det angivelig spøker sant?
Inn kommer ei kjerring.. lager hisselyder og sier shit masse, og ser sikkert mye rart også for seg. Jeg debatterer ikkje om det er sant eller ikkje, sjøl om nå jeg har mine sterke tvil, men så begynner hun å SYNGE for å liksom rense stedet for en samisk forbannelse.
(ôÔ) Atte… heeelluu? Anybody home? Ikke? *Kule tippen av ren overraskelse*
Jeg kjøper overhode ikke de derre jalla-jalla programmene. De såkalte-synske kommer inn, mumler for seg sjøl, vifter litt med hendene, får noen spasmer, også vips – så stikker alle spøkelser? For vi vet jo alle det.. er det noe gjenferd og anna skrømt pingler ut på.. så er det viftende armer og mumling. Da heller helvete. Jeez.. er det bare jeg som ser det absurde her?
Og seriøst folkens, jeg sier ikke at det ikke kan finnes slike ting. Verden er gjerne satt sammen av mer enn det vi ser, men de der drive-in-og-bli-kvitt-ditt-gjenferd-ralle-ralle-lage-snåle-lyder virker temmelig.. vel . kvakksalverisk. Litt for mye preg av prinsesser og engler for min smak.
Men funker det for de som sier de har besøk av gjenferd og whatsnot.. så for all del. Folk må få lov å være idioter.
Mandager er forresten ikkje så ille, når de tar til vett og går mot slutten. Og her sitter jeg, tullet inn i frottekåpe og pyjamas, med en tekopp innenfor rekkevidde.. og vet jeg har en del timer på meg enda før jeg må te sengs… Fine dagen. Gode teen. Trent har jeg gjort også. Helt uten både engler og skrømt sant nok, men man vet jo aldri. Kanskje satt de der.. og glodde. Kanskje jeg sku vurdert å begynne med litt mumling og lav gainesang jeg også, når jeg er og trener, sånn for sikkerhetas skyld?
Av Lill C. Eilertsen, 25 oktober 2007, Kl: 11:17
Morgenstund, o grenseløse lykke!
- Radio1 forteller meg at det er morgen -
«Er det fredag…?»
…
«Nei det er ikke fredag»
…
«Da gidder jeg ikke stå opp» *sur*
..
- Mobiltelefonen forteller meg at NÅ må jeg stå opp -
«Det er faen så urettferdig at det ikke er fredag i dag, da kunne jeg sovet i morra.. jeg vil ikke stå opp»
- Mobiltelefonen detter i gulvet –
«FAEN OG DA! Jeg får vel stå opp.. selv om det bare er en føkkings torsdag»
O som jeg elsker morgenstundene … not
Av Lill C. Eilertsen, 17 oktober 2007, Kl: 10:42
Svenske bjørnejegere har kanskje skutt feil bjørn. Nei du dæven. De fant ikkje riktig kriminell altså? Er nok sikkert lett, er jo bare å ta første og beste bamsebrakar man ser, og skyte det man er god for. Også traff de feil bjørn? Som om det går an.
Men aldri så galt at det ikkje er godt for noe, nå har de jo en unnskyldning for å skyte enda mer bjørn. Hurra
Av Lill C. Eilertsen, 16 oktober 2007, Kl: 11:18
Jeg kom meg trygt på jobb i dag. Ingen bjørn i sikte. Ingen av mine medpassasjerer ble angrepet av bjørn heller. Puh!
Jeg syntes det er forferdelig, han på tv i går, som SÅ en bjørn. Herregud, mannen kunne jo ha blitt drept.. av en .. gulp .. forbipasserende pittepitteliten bjørn. Han er bare SÅ modig. Nesten sånn at jeg smelter helt her jeg sitter. Antall mennesker som er blitt drept av bjørn de siste hundre årene.. nærmer seg helt sikkert snart 50. Jeg mener.. den er livsfarlig!
Også vil de nekte de sympatiske bøndene å drepe alt av disse forferdelige monstrene. Jeg mener, faen heller, jeg vil ha gatene trygge. Det neste blir vel at man vil godta at isbjørnen kommer hit og tar seg til rette. Og hvem vet hva som skjer etter det? Jeg tør ikke tenke tanken engang!
Også all fårikålen som kan lide. Jeg sier som han idiotprogramlederen (oh, skrev jeg idiot? Så rart, jeg skulle skrive geni..)på tv2 i går.. «hadde det stilt seg annerledes om det var norske skattebetalere som hadde blitt angrepet av bjørn?» Jeez.. selvsagt – jeg mener – en SKATTEBETALER!!!!!! Her må det kanoner til. Hva skal vi med fauna? Vi har fårikålen for svarte!!! Og fine rene skoger. Ingen ekle ekle tenner i skogene her nei. Jeg syntes egentlig at noen bør skule litt stygt på alt som har tenner. Norske fåreskaller … nei faen.. sauebønder.. stiller gjerne med hagle. Vi må da være trygge. Norge er så pittelite.. og våre noen titalls bjørner er allerede for mange… snart er det ingen fare for innavl om det skal fortsette slik..
Og jeg spør.. vil vi virkelig ha sunne bjørner? Gudene må vite hvor smarte de er når de skal angripe alle millioner på millioner av god pinnekjøtt som trasker rundt.. stakkars søte små ulldottene.. som ingen gidder passe på. Bøndene er jo tross alt opptatt av å gjøre norsk fauna til ei tannlaus gammal kjerring.. SKATTEBETALERE!!! Jeg tror strengt tatt de trenger større overføringer. Rovdyrsvern kan vi kalle det for. Litt må det jo tross alt koste å holde hagla klar, og ha ammunisjon nok til å ta livet av store deler av verden, om DET skulle bli påkrevd. Forventer vi at de skal holde seg med ammunisjon helt føkkings alene?!
Du overlevde ditt – nesten helt garantert å måtte skje any time now – møte med en blodtørstig menneskeetende grizzley i de norske skoger, sant? Jeg bare gruer meg til turen hjem fra jobb. Jeg mener.. rovdyr på lur og alle tingene..
Av Lill C. Eilertsen, 9 oktober 2007, Kl: 13:30
Jeg leste en artikkel i dag, vel.. artikkel og artikkel fru blom, iallfall en slags kategorisering av hvilken atferd som hun som skrev artikkelen fant irriterende på treningsstudioet.
Jeg har mine egne irritasjonsmomenter. Og jepp, jeg driter i om noen av dem som trener på samme sted som jeg leser dette. I såfall, gutter, få dette med dere.
Jeg trener i hovedsak i vektrommet. Og stort sett er det helt greit. Men så har du en liten klikk, no names mentioned, som ser ut til å tro at dess høyere du gauler når du løfter vektene, dess mer macho er du. Og når jeg sier gauler, så mener jeg gauler. En banshee ville stanset opp og sett etter søstra si om hun var i nærheten.
Og det er ikke sånn at dess tyngre vekter, dess mer må man rope. Da er man litt der for show. Litt sånn for at de andre gutta skal snu seg og si «wow, så sterk lissom». Jeg kan.ikke.fordra mennesker som skriker og hyler i hytt og pine. Andre som er der og trener klarer da for helvete å få opp vektene uten å høres ut som en parringskåt elefant. Hvorfor klarer ikke disse gutta det? Er det fordi at da ser kanskje ikke de andre som er på vektrommet like mye på dem, hmm?
Også der er man, og skal ta sine egne vekter, med denne jævla rautinga som bakgrunnsmusikk. Og ja, jeg vet, jeg burde egentlig ignorert dem, men når jerikos dommedagsbasuner blir blokkfløyter til sammenlikning, så er det litt vrient å overse dem. Spesielt tatt i betrakning av at de står en halv meter unna. Det – skal jeg si dere – er forbanna irriterende.
(ps: det ville ikke skadet om dere klarte å legge vektloddene på plass etter at dere er ferdige heller, eller er dere plutselig blitt pingler som ikke klarer å bære 15-kilos lodd tilbake til stativet?)
Av Lill C. Eilertsen, 6 oktober 2007, Kl: 12:21
Flere ganger har jeg lest i bøker eller sett på tv/internet/filmer/whatever at mennesker som skal lære seg å stresse ned, blir bedt om å se for seg at de befinner seg på et sted de selv betrakter som perfekt. En slags mental oase. Det kan være et sted de har sett før. Eller det kan være et sted de dikter opp selv.
Jeg lurer litt på om vi alle har vår egne mentale oase med oss. Jeg mener, hvis jeg lar tankene flyte fritt, og ikke gidder å fokusere på bekymringer, utfordringer, resten av verden etc, så ender jeg nesten uten unntak opp på ett av 2 steder, i mine dagdrømmer.
Sted 1)
Denne er midt i skogen. Det er en lysning i skogen, en løvskog. Det er et mørkegrønt behagelig lys i selve skogen, og en blågrå tåke ligger som en krans rundt lysningen. Selve lysningen er dekket av mose, mørkegrønn mose, og kortvokste blomster i alle regnbuens farger. Og jeg ligger alltid på rygg her og kikker oppover mot himmelen, som er stjerneklar. Og det «regner» ned små lyspartikler, nok en gang i alle regnbuens farger, over meg. Og alt er bare fred og harmoni. Dette stedet kommer jeg gjerne oftest til når jeg er søvnig. Det er et slags godnatta-bilde.
Sted 2)
Igjen i en løvskog. Men denne gangen sitter jeg ved en helt krystallklar elv. Til høyre for meg, kanskje 50 meter lengere «oppe» i skogen, durer en foss. Det er en stor foss, men likevel er den ikke støyende. Det er en myk lyd av vann som jeg ikke helt klarer å forklare. Elven er full av små rare fisker, og jeg sitter alltid med ryggen til et stort tre, som jeg har døpt for Erkinor i mine egne tanker. Det er store høye løvtrær overalt på min side av elven, og høye svaiende blomster, i mange ulike farger. På den andre siden av elven er skogen grønnere, og der fossen faller ned går en sti ut i en retning jeg ikke ser.
Til venstre for meg snor elven seg nedover i skogen, og forsvinner ut av syne i et område jeg aldri legger merke til. Dette bildet er … dagdrøm.. jeg sovner aldri til dette bildet, men jeg syntes å klarne tankene her.
Disse to bildene er ikke noe jeg har dannet bevisst. De har vært der så lenge jeg kan huske. Da jeg var barn tenkte jeg på dem som en slags hemmelig hage. Og jeg tror alle, hvis de tar seg tid, har sånne bilder lagret i krinkelkrokene mellom ørene.
Av Lill C. Eilertsen, 4 oktober 2007, Kl: 13:50
Åpenbart er det et stort sjokk å få vite at norske soldater i krigsherjede områder, som del av den internasjonale styrken, skyter på fienden. Og dreper fiender.
Hva var det de sa på tv i går? En soldat innrømmer å ha skutt en av angriperne under et overfall på en norsk post i Afghanistan? Og det var en stor greie? Jeg mener.. næh?
Absolutt alt taler jo imot at soldater i slike situasjoner vil «komme i fare for å drepe»
1) De er jo i krig. Hvem skyter vel, og dreper i krig?
2) De blir angrepet, og blir skutt på. Hvem ville vel FINNE på noe så umenneskelig som å skyte tilbake?
3) De har skytevåpen for å forsvare seg med, herregud, mener dere at de BRUKER dem til å skyte med også? *gisp* Man kan skyte med skytevåpen??! *dobbelt gisp*
Politikere.. jeg vet det er vrient for dere å pakke det ørlille vettet dere er utstyrt med rundt dette konseptet, men i krig, så drepes det. I krig så skytes det. Hvis dere mener at norske soldater ikke skal drepe, under noen omstendigheter.. send dem til Shangri-La for å plukke fioler. Det er så topptrent idiotisk som det kan bli, å bli SJOKKERT over at soldater – I KRIG – kan komme til å drepe.
Norske pasifistiske politikere er tydeligvis av typen mennesker som blir overrasket over å bli våte dersom de faller ned i vann. Man kan bli bekymret over at så fette dumme mennesker faktisk sitter og styrer landet vårt. Herrejemini. Tragisk. Virkelig tragisk
Av Lill C. Eilertsen, 1 oktober 2007, Kl: 9:56
Ikke alle mennesker har spesielt høy toleranse for fleip, kødd og folk som letter på litt steam. Ikke alle som har lav toleranse for disse er helt maktesløse. Det er litt fascinerende å se, hvordan bare ørlite makt gjør folk til rimelig skrullete utgaver av seg selv.
Chat er jo ikke det det engang var. Da jeg begynte å chatte, sånn ca. i -95 en gang, så var vi som chattet egentlig rimelig sære. Det var noe rart noe som nerder og geeker holdt på med, og noen få til. Og internettroll var det nok av, for la oss være ærlige, av nerder og geeker er det mange som har behov for å ventilere litt og få lettet på steam på en eller annen måte. Og da er gjerne chatting og forum rette stedet for dem som ellers ikke tør å si noe høyt.
Likevel var takhøyden ganske stor i den tiden. Internettroll fikk være internettroll. Noen ganger ble det krangel av det, fordi mange som ikke var internettroll tok seg nær av tullpratet til bråkmakerne. Og det var forsåvidt ok. Hadde de små bjefferne møtt folk i virkeligheta, hadde de pissa på seg likevel. Og folk ble sjelden bannet selvom de holdt litt helvete. På sett og vis hadde det sin sjarme, selv om man etterhvert gikk lei det samme gnålet.
Nå er jeg ikke så mye på chat lengere at det gjør noe. Men jeg ser en ting når jeg er innom. Takhøyden har definitivt endret seg. Og med all sjanse for å fornærme, men når husmødre og nærtagne gubber av typen kari- og ola Dunk får makten i kanaler, så blir det som det blir.
Jeg lurer av og til på om sånne, av Dunk-typen, rett og slett ikke har vett nok til å skjønne sarkasme og galgenhumor. De blir sure for omtrent alt, og ingenting. Har de ikke noe å furte over, så finner de seg noe å furte over. Samtidig som de sitter og fyller kanalene med babbel om de siste filmene de har sett på TvNorge og sånne uuutrolig festlige tvkanaler. Jeg har sittet, i relativt kort tid, og sett på intense samtaler om hva som er på tv. Djises så spennende.
Men kommer noen innom kanalen og begynner å diskutere hva de mener om samfunnsstrukturen, skatt, politikk og slike ting, så sitter kanelbollene (sjefene på kanalene – de har en @ foran nicket, derfor kanelbolle), klar med kick-knappen fortere enn faen. De har rett og slett gjort chat om til en fette kjedelig syklubb. Med en viss avsmak for Kari- og Ola Dunk må jeg innrømme at chat har blitt degradert til skravleklubben dunk-dunk etter at disse inntok arenaen.
Misforstå meg rett, det er innimellom folk som er interessante å slå av en prat med. Men da switcher man gjerne til MSN ganske kjapt. Og dropper interessante debatter i kanalene, fordi der sitter mennesker med samme vett som en gjennomsnitts sau og skal styre kanalene.
Makt til folket hm? De fleste takler ikke makt. Selv ikke så bittelite makt som å sitte som kanalsjef. Da blir det meningssensur, rigid atferd og idiotiske reaksjoner som hører hjemme i Gokkvekkistansk tankegang.
Jaja.. det dukker vel snart opp noe for oss særinger også. Det finnes jo også kanaler (og nå snakker jeg egentlig om IRC) der takhøyden er veldig høy. Og når saueflokken innimellom kommer innom slike kanaler, så blir de rasende over at kick-knappen ikke brukes i hytt og pine der også. Det er iallfall noe, så kan man sitte og smilende betrakte at de blir sintere og sintere.. og – vips – så er de blitt verre enn selv det mest innbitte internettroll. Hvem skulle trodd det?
|
|
