|
|
By Lill, on september 27, 2007, 10:50 pm
Hvis det nå skulle vise seg at miraklenes tid ennå ikke er over, og menneskerasen, igjen – mot alle odds – skulle vise seg å utvikle seg til noe smartere enn den forstokka rovdyrarten vi er i dag, så lurer jeg virkelig på hva de må tenke om oss.
Jeg mener, vi har så faens mange kvaliteter som nok kommer til å få fremtidens mennesker til å sukke av … *kremt* .. vel.. juu nauu..
- Flere dør av fedme i verden i dag, mens sikkert like mange dør av sult. Men vi rike hjelper ikke de fattige og sultne, med mindre en eller anna kjendis kan få fleisen sin i media for å vise verden hvor barmhjertig og – o så omsorgsfull – iallfall h*n er.
- Vi forpester land, vann og himmel for profittens del, ja, og drar med oss fremtiden også inn i vårt overdådige himmelrike (å sorry, det var de som tok oppvasken fatt, sånn var det ja)
- Vi tyr til kjemikalier for å bli pene, vi sulter oss for å bli magre (herregud, bare dra til afrika da for faen, så er det fiksa), vi lar oss kutte opp, vrenge frem og tilbake og teipes og stiftes her og der for å få en eller annen (morbid) illusjon om ungdom
- Vi verdsetter ikke mennesker for deres kvaliteter, erfaringer, kunnskaper etc. Nix, her er det bare det ytre som teller. Ergo tjukkasser er ut. Magre skal man være. (igjen, de har lært seg trikset i afrika – skjønner ikke hvorfor ikke de nesten sprekker av lykke)
- Vi har kriger for alt, olje, religion, landområder, vann, penger – religion – olje – penger .. etc etc
- Vi hugger ned lungene våre (les: regnskoger) fortere enn en vanerøyker på 40-sigg for dagen og med kols klarer å ta kverken på sine
- Unger nedprioriteres over en lav sko, sammen med eldre, syke, svake etc. Sånn at REGNSKAPET skal gå opp
- Vi slakter ned fauna som om det skulle være en dyd av nødvendighet (jeg mener .. fellingstillatelse på 4 ulver i norge.. hva skal den 5 gjøre da? kjede seg ihjel fordi alle andre er døde?)
… and the list goes on and on and on and on… evig på duracellbatterier.
AARGH! Jeg tror jeg blir lyktestolpe i mitt neste liv. Så faller jeg i hodet på nærmeste politiker. Så har iallfall jeg fått gjort no dugandes med det neste livet.
Så hva tror dere …. at fremtidens mennesker … tror om oss? Jeg tror de tenker godt om oss. Tross alt.. var det ikke for oss, så ville ikke de hatt noen utfordringer til å krydre hverdagen med.
By Lill, on september 26, 2007, 8:33 am
Nok en gang har alle de store avisene på nettet et oppslag om madeleine. “ER DETTE HENNE?” Med påfølgende bilder og artikler/reportasjer. Og det er greit, det er viktig å finne et barn som har blitt kidnappet og kanskje til og med drept. Sannheta bør vel komme frem uansett. Innsatsen for å finne henne er stor, og til tider overvelmende.
Madeleine har foreldre som er ressurssterke, villig til å bruke media for alt det er verdt, og får all den oppmerksomheten de ber om. Internasjonale kjendiser og autoritetspersoner involverer seg i saken.
Hm…
Hvorfor er ikke engasjementet like stort når vi ser på antall barn som forsvinner hver dag? Antall barn som blir kidnappet hvert år? Helsiken heller, bare antall barn som har forsvunnet etter Madeleine? Hvorfor står ingen på i media for dem? Hvorfor uttaler ikke paven, statsoverhoder, kjendiser etc seg om alle barna som bare blir borte. Hvorfor hjelper de ikke mer ressurssvake foreldre, som ikke har midler eller mulighet til å ta opp kampen selv? Ett barn av så utallige mange som blir borte, hvorfor skal hun være viktigere enn alle de andre som blir bortført og utsatt for ting jeg ikke engang har lyst å tenke på?
Å stå på for barn som forsvinner er en god ting. Men ikke når det blir bare for ett eneste barn. Jeg håper foreldrene og Madeleine blir gjenforent. Jeg håper jenta er i live, og ikke for mye ødelagt av det hun har gått gjennom. Men mest av alt håper jeg at fokuset rettes mot flere. At det ikke bare er ett barn som er viktig å redde, fordi hun har relativt velstående, ressurssterke foreldre. Jeg håper at fokuset rettes også mot de som ingen tar seg bryet med å stå på i media for. Da hadde ikke forsvinningssaken vært helt forgjeves, uansett utfall.
By Lill, on september 25, 2007, 11:49 am
Av ren nysgjerrighet så sjekket jeg SPAM-mappen på gmail kontoen min. Det slår meg at det må være noe seriøst i veien med hodet til de som sender ut spam-mail. Begge hodene.
Altså..
Av 24 spammail, så handlet 8 om å få større pikk?? 5 ville vise meg bilde av “schlongen” sin. 7 ville tilby meg et vidunderprodukt som kom til å revolusjonere livet mitt og resten så veldig frem til å bli en uutrolig god venn av meg.
Min teori er at de alle kommer fra innavlsbygda raceofmorons i USA et sted. Jeg mener, det er nå tross alt litt mer spennende med spammen som jeg får på bloggen, der til og med zeus stikker innom og slår av en prat. I det minste snakker vi om greske guder. Schlongbilder når liksom ikke helt opp i den sammenlikningen.
Miramarmor .. det er da ikke et maskulint “navn” er det? (Det er forresten hentet fra Andre Bjerkes dikt “Farao på ferie” .. bare sånn at jeg får nevnt det også  )
Kunne man i det minste ikke få MORSOM mail inn? “Virru se schlongen min?” Faen så gørr spammerne er.
>:-Þ
By Lill, on september 24, 2007, 8:46 pm
på desktopen min har jeg et vinterbilde. Det ser ut som grålysning, eller rettere sagt blålysning, med et enslig tre, vinter rundt og månen som henger som en sigd på himmelen. Bildet fant jeg på caedes.net … De har utrolig mange finer bilder der, bare sånn i tilfelle dere var på utkikk etter nytt bilde til desktop’n på pc’n.
Utenfor regner det trollkjerringer, og når man kjenner etter, så kan man føle vinteren puste en i nakken. Gjør ikke meg noe. På sett og vis liker jeg vinteren. Vinteren bringer klarhet. Og på de ekstra kalde dagene er verden spesiell. Ikke at det blir så mange av dem atte det gjør noe her i Bergen, vi har mer våte enn kalde vintere. Men de kalde dagene blir da desto mer spesielle. Kald klar stjernehimmel, myke farger av vintersol, kulden som forsøker å pakke deg inn, mennesker som haster forbi, innpakket i ull og tjukke klær. Ser ut som små teddybjørner som haster forbi.
Jepp.. jeg liker vinteren.. og høsten.. med kald klar luft og fine farger. Jeg går ikke i dvale når vinteren kommer. Da blir jeg ekstra kreativ. Maler mer. Skriver mer. Drømmer meg mer bort. Søker svar på livets mysterier, uten å helt bli enig med meg selv om hvorvidt jeg trenger det eller ikke, svarene altså.
Kulde utenfor, varme innenfor. Helt som det skal være. Og regnveggen som pakker drømmene mine inn, og forteller små eventyr mot vindusruta. Fine dagen
By Lill, on september 17, 2007, 8:42 pm
Jeg så for noen dager siden litt på et debattprogram på tv. Og jada, jeg hadde lovt meg selv å ikke gjøre det, for folk som deltar i de tvdebattene fremstår ofte som, vel, i bestefall merkelige. Og de som leder debattene, idiotene i tv, gjør ikke saken bedre.
Men altså… *puste rolig* debatt på tv. Om homofile, så mye fikk jeg med meg. Det var en fyr der som jada, han var for de homofile og alle tingene, men de homofile fikk ikke lov til å gifte seg, fordi’atte da ødela de den heterofile grunnpilaren i samfunnet (eller noe sånn bullshit). Fyren som satt der fra de homofiles forbund (husker ikke ka det heter, dere finner det ut sjøl på google), ble mer og mer oppgitt.
Det blir egentlig jeg også
Det er vel kanskje ikke vanlig, dvs at flertallet av oss, er homofile. Men det er mange som har seksuelle og emosjonelle preferanser som ikke passer inn i den rosenrøde drømmen om heterofil evigvarende himmelske høyder av kjærlighet og alt det derre. Jeg har litt problemer her.. med å skjønne hvorfor de homofile er så farlige. Blir de homofobe smitta av litt homserier om de aksepterer at seksuell legning ikke definerer annet enn nettopp det, seksuell legning? Sånn 5% homsete om de ikke maser om andre menneskers seksuelle legning?
Normal. Er sånt et ekkelt ord. Jeg får en sånn ubehagelig følelse av noe veldig kantete og kjipt noe. Dessuten så _finnes_ det ikke noe som er normalt, sånn om man ser på det store bildet.
Siden jeg er treg når det gjelder sånne ting. Kan noen fortelle meg hva som er farlig med homser og lesber? Har de ett eller annet kjemisk våpen gjemt vekk et sted som smitter den hellige heterofile befolkning hvis man slipper dem for nær.. eller enda verre, godtar at de er som oss andre, bortsett fra akkurat på det området?
De homofile og lesbiske ønsker muligheten til å gifte seg. Må de gjerne gjøre for min del, jeg ser ikke poenget i ekteskap uansett ka for legning og preferanser folk har. Det er kanskje symbolikken i det, der samfunnet viser at deres følelser av kjærlighet er likeverdig med de hellige kyrne vi heterofile blir sett på som av de homofobe.
Jaja.. nei, jeg tror jeg avslutter. Jeg mener. Hva er din beskrivelse av en normal person? Og hvorfor skulle den sammenfalle med min beskrivelse?
By Lill, on september 12, 2007, 3:24 pm
Har dere sett de artiklene som omhandler alt du ikke må gjøre når du er logget på nettet?
All informasjonen som kanskje, muligens, kanhende kan bli lagret om deg. Og at du for all del ikke må gjøre det sjøl.
For bare sånn at det er sagt, har du lagt det ut på internet, så kan du aldri aldri aldri ta det tilbake, og det kommer til å ligge der til evig tid.
Yeah right
La meg nå se. Hvis du legger ut et bilde av deg selv.. drit i ka type bilde, men et bilde, på din egen hjemmeside. Hvor stor er sjansen for at noen finner det tror du? En hjemmeside.. blandt milliarder sikkert. Eller hvis du legger er bilde ut i et debattforum som f.eks. nettby eller blink. Eller en kommentar du har kommet med i en eller annen debattsammenheng. En av de store skremselspropagandene er jo at du skal ha sagt noe ufordelaktig i en eller annen debatt, som en potensiell fantastisk fremtidig arbeidsgiver skal holde mot deg. Eller gud-vet-hvem som kunne ellers ha fått en fantastisk positiv innvirkning på ditt nå tapte fremtidige drømmeliv.
Og data lagret på dagens medier, holder ikke i evige tider. Disker har sin begrensede levetid, det burde jo jeg vite som nettopp har hatt diskkrasj. Og joda, de tar sikkert backup av det. Kanskje til og med til backuptaper istede for til disk. Så lever dataene litt lengere. Men fremtidens arkeologer kommer ikke til å sitte og kikke på bilder av deg med ølflaske i hånden og et litt for ustø blikk. De kommer heller ikke til å sitte og fnise over kommentarene du har kommet med i debatter på nettet. Og de kommer ikke til å nilese mailene du har sendt til familie, venner, bekjente, uvenner og whoever.
Om det er noe som er forgjengelig, så er det ditt cyberliv. Hvis jeg sluttet å legge ut bloggposter, fjernet hjemmesiden og slettet all den informasjon jeg kunne slette om meg på nettet, så ville brorparten av all informasjon være borte om maks en 2 års tid. Og det aller meste lenge før det. Du skulle ha veldig sære interesser og talenter for å finne frem til den informasjonen. Ikke engang google sine cyberedderkopper ville funnet noe de gadd å rapportere tilbake. Forgjengelig, frem for noe annet.
Det var en gang en som skrev i kommentar til en av bloggpostene mine at det er ikke særlig interessant, bloggposter that is, når det har gått en stund siden de ble publisert. Det samme gjelder alt annet. Journalistene forsøker jo å fremstille det som om internet vil være en evigvarende-hugget-i-stein-informasjontavle om alt du foretar deg på nettet. Hvilket er tull fra ende til annen. Så interessant er ikke bikkjene og kattene, ungene og dagliglivet, meningene og drømmene til oss vanlige folk, til at det blir tatt vare på i all evighet. All evighet går ikke uansett, i og med at selv ikke kloden varer evig, men også innenfor rimelige tidsrammer, så må nok de fleste av oss regne med at ethvert spor etter oss er slettet fra jordas og cyberverdenens overflate ganske kort tid etter at vi satte våre spor der. Heldigvis.
Men for all del, journalister skal jo ha noe å skrive om de også, selv om de ikke har vett på det de skriver om
By Lill, on september 11, 2007, 8:57 pm
Jeg så i går et lite glimt av en film om amazoner. Filmen het noe så poetisk som “amazoner og gladiatorer.” Jeg så ikke hele filmen. Det ble litt for mange push-up pupper, silikon og teite klisjeer for min del.
Men amazonene du. De (les:vitenskapen) er vel ikke helt enige med seg selv om hvorvidt de har eksistert, og hvis de eksisterte, hvordan de levde. På ytterkanten av klisjeer ser man for seg kvinner som var sterke som menn, drepte guttebarn, oppdro jenter til å bli evige klare kampsoldater, brente av seg det ene brystet og bare hadde menn i nærheten når pulings var nødvendig.
Men jeg tenker litt (en til tider uheldig vane). La oss si at de eksisterte. En stamme eller et folk der også kvinner gikk til frontalkrig. Sloss disse kvinnene “alene”? Uten oppbacking fra noen menn overhode? Hvordan ville det overhode vært mulig, i en verden av mannens dominanse? De ville vært omringet av kamplystne menn på alle kanter, som ikke ville se annen verdi i dem enn som rugekasse, og som ville gjøre det de kunne for å utrydde denne styggedommen av krigende kvinner.
Men hvis disse kvinnene sloss side om side med sine menn, ville de ikke da utgjøre en hær som ville være vanskelig å overvinne? Menns til tider brilliante evner til taktikk, og kvinners evne til å gjøre en sak til sitt eget mentale barn? Hva er farligere enn en “mor” som forsvarer noe sånt, parret med taktikk og forståelse for hvordan menn ville reagere i møte med sterke, uredde kvinner? Samt en like formidabel hær av menn?
Jeg er ingen historiker, ingen arkeolog. Men jeg har vanskelig for å se hvordan de skulle klare det uten samarbeide. Kanskje var de svært forut for sin tid, mennene og kvinnene i amazon-folket? Kanskje så de hvordan balansen tjente dem best? Vi gjør oss så ofte til ofre, vi kvinner.
~ Man blir gjerne det man tror man er ~
En mental mantra om at vi er ofre for alt menn styrer og dominerer, gjør oss ikke likeverdige. Det gjør oss sinte, undertrykte og redde. Raseri i kombinasjon med frykt er gjerne eksplosivt, men jeg er ikke så sikker på at det nødvendigvis fører oss fremover.
Jeg tenker ikke på likestilling, men innstilling. Hva tror du at du er? Og jada, spør noen deg så vil du svare det du burde mene. Men hva mener du egentlig at du er? Innerst inne?
Jeg har en god hukommelse på drømmene mine. Og jeg er innom forum der sånt debatteres innimellom slagene. Drømmer dere, sier veldig mye om hva vi egentlig mener, både om oss selv og og om hvordan vi ser verden. Er du en amazone i krig? Drømmer du om krig, konflikter? Er det det motsatte kjønn, eller en av ditt eget kjønn, med det motsatte kjønns trekk? Kjønnskrig .. et ekkelt ord, som alltid har fått en morbid tankebane å spasere i mellom ørene på meg.
Kaller du det kamp, så blir det en kamp.
Tror du amazonene levde uten menn?
Er det ditt bilde på sterke kvinner? – Ensomme, sinte og med sverdet klar i hånden?
*sukk*
Så mange kampesteiner vi alle drasser med oss, uten å tenke over det. Kanskje på tide å legge ned sverdet? Det hviler litt for tungt i hånden innimellom.
By Lill, on september 10, 2007, 2:50 pm
I Nettavisen står det i dag om en utstilling som inkluderer en 15 år gammel jente i et glassmonter. Jenta døde for mer enn 500 år siden, og man mener hun ble ofret til gudene av Inka-indianerne. En fredelig ofring, i forhold til mange andre, da hun ble fòret med alkohol, og frøs ihjel.
Jenta sitter bøyd fremover, og ser fredelig ut. Og i historien heter det seg at tusenvis av mennesker har strømmet til for å se henne. En som levde og døde for mer enn 500 år siden. Godt bevart. Indiaerne i området finner utstillingen smakløs, og mener forskerne burde begrave liket, og ikke stille det ut.
Jeg er tilbøyelig til å være enig.
Men jeg lurer litt på.. hva som gjør folk så fascinert av dette. Håper de å finne svar ang. sin egen dødelighet? Kanskje i et slags håp om at det ikke skal være så farlig, likevel. Jeg vet ikke. Jeg liker ikke tanken på at man stiller ut de døde. Jeg syntes de døde skal få fred. Men det er meg. Jeg antar man kan forsvare det med allmenn interesse og opplysning. Sikkert.
Vi er fascinert av døden, på en det-skjer-ikke-meg måte. Vi skal alle leve evig, ikke sant? Jeg får bare håpe at den evigheta ikke består i å bli plassert i et glassmonter etter vår død, for at et museum skal tjene penger på det.
By Lill, on september 5, 2007, 11:03 am
Senator Larry Craig har blitt arrestert for å ha forsøkt å sjekke opp en sivil politimann på et herretoalett i USA.
(ôÔ)
Er det jeg som har vært så bortevekke at jeg ikke vet at det er forbudt å sjekke opp folk i USA? Eller er det bare forbudt for homofile?
Hvorfor ble han arrestert for å ha forsøkt å sjekke han opp? Ville han blitt arrestert om det var en sivil politikvinne? Var det fordi det var på et toalett?
Jeg håper for deres del at han forsøkte å kjøpe sex fra fyren, for da er det iallfall _litt_ kriminelt. Men amerikanere og holdninger til homofili er så latterlig at man ikke vet om man skal le eller grine av dem.
Eh.. jupp, må være jeg som er etter, som ikke forstår idiot-logikken til amerikanere
|
|
