Havheksas Sideblikk

Ute regner det så mye, at når jeg ser ut vindusruten, så ser jeg ikke lysene fra naboblokken tydelig. Minner meg nesten om et juletre som lyser, gjennom vinduet.

I dag har værgudene kastet ned både bøtter, spann og badebasseng av regn over Bergen. Ikke det at det gjør meg noe. Jeg vet, egentlig burde jeg sutre, siden sommerferien, med det innbildte solskinnet gikk fløyten. Så mye for late dager på verandaen, med kald drikke, god bok og solskinn som fikk meg til å føle at det var sommer, uten å måtte se på kalenderen.

Men.. jeg vet ikke. Regnet plager meg ikke. Det er som et sildrende teppe mellom meg og verden der ute. Man får mye tid og rom til å tenke.. når man sitter inne i stua, eller som jeg nå, på “hjemmekontoret” og lytter til striregn. Rom.. tankerom.

Vi har vel lite av det, i hverdagen. Skal rekke hit og dit. Skal få hjulet til å gå rundt. Gå på jobb, trene, handle mat, fixe husarbeide etc etc. Så i så måte, så er ikke regn så ille. Det er i slutten av juli nå. Mørket kryper sakte nærmere, og snart er høsten kommet. Av og til tror jeg at det i seg selv må være meningen med vinter. Gi mennesket tid til å slå ned på farta, la tankene strømme utover og bare være. Jeg liker høsten, og forsåvidt vinteren også. Det er fremdeles synd at vi ikke har hatt sol omtrent en eneste dag av sommerferien min. Regnferien ;-)

Så hvordan har sommeren min vært i år, sommerferien? Langsom. Tankefull og fredelig. Jeg kan ikke si at jeg har fått gjort så mye, og jeg har fremdeles 1 uke igjen. Og det er ok. For jeg har hatt fri, fri fra hverdagen. Har tatt alt langsomt, droppet en del treningsdager (det blir allikevel nok av dem til høsten), har lest gode bøker, gjort ferdig noen bilder, tenkt og dagdrømt. Alt i alt, og så langt, en meget bra ferie.

Det er ikke ille, iallfall ikke i mine øyne, å ha sånne dager. Jeg kommer til å stille på jobben etter ferien - uthvilt. Ikke så veldig brun atte det gjør noe, sant nok. Men nå spiller det ikke noen rolle, all den tid jeg er relativt blek likevel, fra naturens generøse side.

Jeg har faktisk, o mirakel, startet å rydde på disken på maskinen min. Og da mener jeg rydde i dokumenter jeg har laget opp gjennom et utall år. Jeg har mye, spredte tanker. Så, jeg har bestemt meg at akkurat som disken min nå blir mer ryddig, så er tankene blitt mer fokusert. Dette er den fokuserte utgaven av meg. (- -,) OoooMmmm ..

Ok, så det er bare babbel fra meg i dag, men er det ikke flott? Sånt som skjer når men teller regndråper og kommer ut av tellinga før man har startet.

Har dere forresten forsøkt noen ganger, å legge hodet bakover, når det sner, og bare stirre oppover? (burde fortrinnsvis gjøres innenfor et vindu). Det føles ut og ser ut som om man flyter sakte oppover i sneværet. Noe å forsøke når vinteren kommer kanskje?
(- -,) OoooMmmm..