Havheksas Sideblikk

Ute skinner sola, jeg sitter på kontoret og tenker, om enn ikke så veldig hardt, så likevel litt, på meningen med vår tilværelse, igjen.

Jeg tror den godeste Buddha var inne på et viktig moment, selv om jeg langt fra er enig i alle hans påstander. Herr Siddhartha var litt ute og surret på enkelte punkter av det jeg har lest, men jaggu kom han med en del fornuftig også.

Og nå tenker jeg ikke på et standardsvar. Det som er den gyldne middelvei for meg, er ikke det for deg. Vi har alle våre ytterpunkter.

Og se på livene våre. Vi lever litt sånn på halv tolv de fleste av oss. Jager etter idealer og idèer som ikke er våre egne. Mange jager etter religion med lykt og lupe, for å finne en eller annen vårherre som skal lede den på den rette sti. Det artige er jo at stien alltid ligger der, når man bare løfter blikket opp fra bibelversene og kommer seg ut av katedralene, og faktisk bruker sine egne evner til å finne frem i livet.

Og da tenker jeg ikke akkurat å se på livet sitt som en dans på line et par tusen meter over bakken, der kastevindene leker pingpong med deg, men å definere hva som er viktig for en selv.

Dere skjønner, jeg har begynt å forstå det, sakte men sikkert. Utfordringene vi møtes av. Ta reklame *pjuk - scphøy*. Det er en stor utfordring for oss alle å gå klar av denne imbisile påvirkningen. Å skjønne at det er ikke “fordi vi fortjener det” som er cluet, men å finne ut hva vi selv trenger. Virkelig trenger. Ikke hva vi ønsker oss på et egoistisk plan.

Neida, jeg har ikke fått solstikk, jeg er bare DYP ‘(,Ôô)’
Akkurat i dag .. forresten.. så hadde en god mening med livet, her og nå, vært og hatt et stort svømmebasseng å svømme rundt i. God drikke og grillmat… og hele dagen å være langsom og lat på.

Meningen er ulik, har jeg funnet ut, fra øyeblikk til øyeblikk. Men jeg tror at å søke mot balanse, uansett hvilket tema eller side av livet du tar opp til debatt, er veien å gå. Iallfall for min egen del.