Skyggeblikk

Det heter seg at man skal la tvilen komme tiltalte til gode. Og at enhver er uskyldig inntil det motsatte er bevist. Nuvel, dette gjelder åpenbart ikke for alle. Spesielt ikke for en viss nettbutikk jeg har hatt den ikke-helt-så-hyggelige erfaring å gjøre mitt bekjentskap med.

Scenario:
Jeg betstiller programvare fra Mpx.no, + noen flere varer. Det går en måneds tid, og varene kommer ikke. Så jeg kjøper programvaren andre steder. Men jeg avbestiller ikke, for jeg tenker som så at jeg kan benytte meg av angreretten, og bare sende tilbake programvaren, så slipper jeg å vente enda en omgang på de andre tingene.
Så kommer varene fra mpx. Jeg har lest på forhånd på mxp.no sine nettsider at dersom man skal returnere programvare, så skal man ikke bryte seglet på dem. Og siden jeg allerede har programvaren tilgjengelig, så er jo ikke det noe sannsynlig. Men da jeg plukker esken med programvaren ut av boksen de har sendt alle varene i, er seglet allerede tuklet med. Det ser rett og slett ut som om de har sprettet den hos mpx.
Jeg registrerer ønske om retur neste dag, og får returnummer. Jeg ringer til MPX for å forsikre meg om at jeg gjør det rett når jeg skal sende tilbake programvaren. Jeg snakker med “Heidi” som understreker flere ganger at jeg trenger ikke skrive på returen at seglet var tuklet med, for det har de allerede i systemene sine, siden jeg har ringt dem.
Javel. Man skulle tro det gikk greit da ikke sant?
Men neida. Jeg får beskjed tilbake fra dem om at returen avvises, fordi den er sprettet opp (nei du dæven, sier du det? Det har i såfall blitt gjort av personalet hos MPX). Jeg påpeker i telefon at jeg har nevnt dette, og at varen ble sendt tilbake nøyaktig slik den ble mottatt.
De lover å ringe tilbake.
Det gjør de ikke.
Jeg purrer, og får som svar, nei den er avvist, for jeg hadde ikke beskrevet i returen at seglet var tuklet med. Og får beskjed om at jeg ikke må sprette segl på programvare. (ôÔ)

Det er kanskje unødvendig å si at jeg ikke kommer til å kjøpe flere varer fra MPX.no. Dette oppfatter jeg som både frekt og elendig kundebehandling.
Er dette policyen hos MPX?
Man vil jo gjerne tro det beste om både mennesker og bedrifter, men i tråd med MPX sin holdning, så må jeg jo da tro at “Torstein”, som i utgangspunktet pakket varene mine, sprettet opp seglet med vilje, slik at det skulle være umulig å returnere det.
Jeg må også anta at “Heidi” kom med en bevisst og opplært løgn da hun sa det ikke var nødvendig å skrive i pakken om at seglet var tuklet med.
Jeg må jo også anta at de som jobber med retur heller ikke tar seg bryet med å forhøre seg hos kundeservice om hvilken info som er mottatt.

Jeg er imponert. Virkelig.
Heretter kjøper jeg varene mine andre steder. MPX kan ha dem i fred for meg. Jeg foretrekker bedrifter som har en god kundeservice og som tar med i betraktning den info de faktisk mottar. Og som også ikke spretter segl på programvarer før de sender dem ut.

I samme slengen så kommer jeg til å tenke på et annet irritasjonsmoment. Jeg er glad i å se filmer, og kjøper en del filmer. Men ganske ofte så opplever jeg at før filmen starter, så kommer en “reklame” med “u wouldn’t steal a film”-blæh. På en kjøpefilm!! En film jeg har betalt for, skal altså ha som utgangspunkt at forbrukeren er en “kriminell” som har stjålet filmen. Excuse me? Den er betalt. Og jada, jeg vet at det priatkopieres filmer over en lav sko, men hva faen har det med meg å gjøre? Hvorfor flekker de det inn på en kjøpefilm?

Det irriterer meg at forbrukere i dagens samfunn ansees som kriminelle inntil man beviser at man er uskyldig.

Vi lar oss forskrekke i så astronomiske baner. Vi lar oss skremme av dommedagsprofetier, der den globale oppvarmingen er nyere tids dansende fanden.
Sånn mellom øktene på jobb, leser jeg tidvis i Aftenposten om at det er stor bekymring i de tenkende rekker over hastigheten iskappene rundt i verden smelter i. Og bekymring over at permafrosten ikke er så hardhausa som den var i hine harde dager.

Hm..

Joda, jeg skjønner bekymringene. Det blir etterhvert store landområder som blir ubeboelig, både pga stigende havnivå og manglende vann til områder langt inni gokk, ved foten av fjell etc.
Joda, jeg skjønner vi står overfor store forandringer og utfordringer. Og jeg skjønner at det ikke nødvendigvis blir det vi som rase ser tilbake på som en hyggelig tidsepoke.

Men jeg kan ikke fri meg fra å syntes at dette vitner om en nesten grenseløs naivitet. Hvem tror vi egentlig at vi er? Tror vi at vi er mye vårherres yndlinger at miljømessige omveltninger ikke ville ramme oss? Trodde vi at vi, siden vi er så utfattelig siviliserte (spesielt i egne øyne), så ville vi gå klar av alt av endringer og forandringer og omveltninger? Fordi vi fortjener det lissom?
Tror vi at vi er så mye herre over naturen, at den ikke vil følge sin egen syklus, eller ikke vil reagere på det vi bidrar med av negativ atferd og input i naturen? Er vi virkerlig så forbanna naive?

Ja, vi må endre på mye. Ja, det blir utfordringer. Ja, det er ikke de beste tidene vi går i møte, rent miljømessig. Er det ikke nå vi skal vise at det tross alt finnes litt vett mellom ørene på oss, og forberede oss, istede for å syte?
Bør ikke fokuset endres fra å sutre om hvor varmt det blir, hvor lite vadere kommer til å hjelpe og se på hva vi må gjøre for å mestre fremtiden, og dens eventualiteter? Skal ikke politikerne få finger’n ut snart, og ikke komme med idiotiske forslag som at vi skal dusje mindre per uke, men heller komme med forslag og tiltak som hjelper? Og kanskje ikke bare se på oss selv, men globalt?

Utfordringene kan bli katastrofale. De blir det, om vi ikke slutter å gnåle om alt som har vært og ting vi ikke kan forandre, og drar sammen globalt. Jeg er ingen ekspert på hverken miljø eller tiltak som kan hjelpe, men jeg nekter å tro at det ikke er _noe_ som kan gjøres. At alt vi kan gjøre er å folde hendene, sutre til vi drukner og gi faen i å gjøre noe.

Å være unnfallende og tiltaksløs hjelper iallfall ingen. Og man må ta vare på alle deler av verden, i og med at når vi snakker om miljø, så lever ingen av oss i en boble.