Havheksas Sideblikk

Å bo i et borettslag, i sånn noenlunde landlige omgivelser, kan ha sine negative sider. (Forbausa nå sant?)

Noen av naboene i oppgangen, jeg vet ikke hvem, for lukta fra alle siver jo oppover, i og med at vi bor i øverste etasje, men noen av dem har ett eller annet ute på tørkealtanen som i beste fall kan minne om en brent barbie hva STANK angår. Jeg er helt for å grille barbie, you go man, men må kadaveret legges ut til gribbene på tørkealtanen? Det ville vært mye bedre å legge dem på søppelfyllinga, der svartbaken og hans artsfrender får tak i dem.

I tillegg.. landlige omgivelser ja.. en fryd. Spesielt siden bonden i nærheten ser ut til å ha en forkjærlighet for å spre møkker på jordene sine i omganger. Bare sånn at lukta bevares litt utover våren. Møkker lukter ikke godt, uansett hvordan man vrir og vender på det. Og ja, jeg er fra landet, så jeg burde ikkje reagere så voldsomt. Men det er en av de tingene jeg ikkje savner med å bo på landet. Lukta av “naturlig gjødsel” som fyller nesen hver vår. Yækk.

I tillegg, sånn for å krydre duftene i nabolaget, så har vi en dekkfabrikk (eller noe i den duren) rett borti her. Kanskje 150 meter unna, om vi er heldige. Og lukta av smeltet dekk-materiale (gummi?), av den grovkalibrede sorten, er ikkje god. Det er ikkje engang i nærheten av morsomt å våkne i 5-tida om morgenen og måtte stenge vinduet, fordi kvalmende tung dekk-lukt siver inn gjennom vinduet.

(Heldigvis så regner det nå… så da burde flere og flere lukter vaskes vekk. Håper det fortsetter å regne en stund… til sommeren f.eks.)

O så herlig det er å ha eimen av naboene å forholde seg til. Det gjør livet så.. så.. *amen*