Skyggeblikk

Jeg sier dere bare en ting.. jeg har gått glipp av en hel verden av rørende omtanke, før jeg aktiverte Akismet på bloggen min. Jeg blir nesten rørt til tårer over den gjennomgående omtanken som gir seg til uttrykk fra internets barmhjertige samaritaner, også kalt spammere. La oss ta dem for oss, hjerteknuserne:

Simon ønsker at jeg skal kjenne til asiatisk innovasjon, ledige hotellrom og hvilke virus asiaterne plages av. Fugleviruset kanskje? Jeg skal huske på å sende julekort til simon6896@yahoo.com Vennlige sjelen.

Ett eller annet forsikringsselskap må være bekymret for at jeg kanskje ikke har tenkt på min eventuelle farefulle fremtid. Jeg har ikke TALL på hvor mange omtanker Akismet har fanget opp fra dem, og gjort meg oppmerksom på. Det eneste som bekymrer meg litt, og som får meg til å lure på om det kanskje er en inngripen fra vårherre selv, er at avsender alltid er noonehere@yahoo.com

Robert derimot, som er litt anonym og egentlig heter alex, iallfall sender han fra alexxx@yahoo.com , er bekymret for mitt sexliv. Jeg tror han er redd for at det ikke inneholder nok krydder. Jeg får tross alt tusenvis av linker til homofil og lesbisk sex. Snilt av Alex-Robert, men siden jeg ikke tilhører dem som syntes at homofil/lesbisk sex er no særlig spennende, så får jeg heller bare slå meg til ro med at det var nok godt ment.

Constaninos – som sender til meg fra stehmy@yahoo.com lurer litt på om jeg vet nok om biler. Til det må jeg svare helt ærlig NEI. Jeg er helt blank på biler. Jeg kan kjøre biler, fylle bensin, skulle nok sikkert klart å skifte hjul og sjekke olje også.. men kan noe særlig, nei. Så det var godt han minnet meg på det. Jeg skal tenke på saken Constaninos. Du høres ut som en sympatisk kar

Papayor, som nok har stavet navnet sitt litt feil ett eller annet sted, for adressen er vitterligen papapy@mail.com , mener jeg har behov for å lese meg gjennom “a theory of justice” og diverse ordbøker. Jeg har alltid vært et menneske som har hatt et greit forhold til ord, og rettferdighet.. vel vel.. det kan sies så mangt om. Men for all del, man skal ikke kimse av muligheten til å lære seg både nye teorier, eller festlige nye ord. Igjen, jeg skal vurdere det seriøst.

Jeg blir imidlertid ørlite satt tilbake av oppmerksomheten fra Dernortsseye, som har valgt å kontakte meg fra vuntunnirtre@hotpop.com som har lagt ved linker til “Therapy” og “Supplement” .. først så mener han at jeg er moden for terapi, og deretter så mener han at jeg lider av mangler ett eller annet sted. Vel vel herr Dernortsseye, jeg tenker det blir et heller formelt julekort på deg i år.

Uups.. trykket jeg på “Slett Alle” på Akismet? Det var da ikke meningen

I en overskrift til en liten sak i avisa Nordlys står det at en 18-åring har kalt polititjenestemenn for, and I quote, “homoer i skinnvest.” Nå stod det ingenting om at politimennene (og evt. kvinnene) reagerte på denne uttalelsen, og jeg vil tro at de er vant til verre. Men det er altså det avisen trekker frem. At 18-åringen også hadde kommet med drapstrusler, var en opplysning som kom lengere ned i saken. Jeg lar meg forundre over at det har større nyhetsinteresse at politifolk blir kalt for vestkledte homser, enn at de blir drapstruet. Men det er kanskje meg som tenker for lite tabloid her, hva vet vel jeg.

Men den lille artikkelen fikk meg til å tenke på “tålegrenser” og alt vi bare må tåle. Vel, iallfall i følge andre mennesker.
Og her kommer internet og chat som et fantastisk godt eksempel. Jeg var i min tid en del på IRC. Og selv godt voksne mennesker, vel voksne iallfall på papiret, klarer å lire av seg de mest utrolige ting. Og det finnes selvsagt dem som reagerer på slike utsagn, for deretter å bli møtt med “herregud, dette må du da tåle, dette er jo bare internet.”
Man forventes å være hardhudet. Det forventes at drittslenging skal prelle av som vann på gåsa.. for herregud, dette er jo bare internet.
Og for de fleste av oss, iallfall etter en viss tid på internet og chat, så er det ikke noe problem å ta skitprat for skitprat, og rett og slett bare ignorere dem som går under betegnelsen NettTroll. Men det finnes dem som ikke klarer å distansere seg. Hvorfor er det nærmest et unisont krav om at alle skal være i stand til å distansere seg fra skitpratet på nett?

Og så har du mennesker som lever av sarkasme og satire. Men som en del ganger trekker det for langt, og også sårer mennesker. Men har dere lagt merke til hvordan de som påpeker at de blir såret nærmest blir hengt ut som sutrekopper og syteromper? For herregud, dette må de jo tåle, det er jo bare media.
Skal man aldri være sarkastisk, eller gjøre narr av? Nei selvsagt ikke. Noe må alle tåle. Ingen er en uinntakelig borg som aldri kan kritiseres med humor i bunn. Men det går et skille mellom humor og regelrett ondskapsfullhet.
Igjen, her er internet og chat et godt eksempel. I den tiden jeg var flittig på chat, så observerte jeg mange ganger “samtaler” i såkalte public windows, altså chat-kanalene. Og her ble ondskapsfullhet servert i bøtter og spann, under dekke av humor. “Det er jo bare en fleip, såpass må du tåle” var slageren hver gang noen reagerte.

Det må du tåle. Såpass må du tåle. Dette er ikke noe å ta på vei for. Men herregud, såpass må du tåle!!

Handler dette ikkje i bunn og grunn om at den som slenger dritt rundt seg fraskriver seg ansvaret for det de selv spyr ut av kjeften og fingertuppene?
Handler ikkje dette om at “mobberen” føler ubehag ved å bli gjort oppmerksom på sin negative atferd. Bagatellisere sin egen drittslening, for det er jo ikkje så farlig, det er jo ikkje alvorlig ment.
Handler ikkje dette også i stor grad om at man forsøker å presse sin egen kynisme, sitt eget reaksjonsmønster over på andre mennesker?

Hvorfor er det ok, både i media og spesielt i chatte-miljø, å slenge om seg med dritt, for deretter å bli nesten fornærmet over at folk stiller en til ansvar for det en har liret av seg?

Liker du ikkje kritikken av din indre drittsekk? Herregud, såpass må du da tåle!