Havheksas Sideblikk

Har dere lagt merke til hvordan noen dager virker som en våt klut av irritasjon?
La meg nå se.. det er knallsol ute. Men jeg våkna stuptrøtt. Og hey, det er ikkje bare meg. Flere klager på at de er trøtte, sjøl om de har sovet lenge nok. Det er nok dagen, som er en furten gammel gubbe som står med hendene i lomma og skuler grettent i alles retning.

Jeg har lyst å sove. Og det selv om jeg helt egentlig har sovet nok i natt. Og selv om jeg egentlig ikke er sliten eller noe sånt. Men jeg har bare lyst til å sove.. sove .. og sove litt til.
Og dette er dagen da ting går sånn på tverke i det små. Jeg har skrapt meg opp (les:klønet). Jeg får ikke knuten i nakken til å holdes på plass. Hårmanken har fått den ideen at bølgedaler på knollen høres festlig ut. Jeg lette etter enkelte ting, uten å fant dem ikke i morges. Jeg sparka foten i sokkelen på kjøkkenbenken. Jeg mista hårbørsten i gulvet, ja og andre ting. Heldigvis ikke noe knuselig. Maten var ikkeno god i lunsjen i dag, og at det er min egen feil som har laga dårlig lunsj hjelper ikkje på.

++ masse andre små irritasjonsmomenter som sum sumarum gjør meg faen så gretten. Jeg har bare en eneste ting å si til denne dagen, solskinn eller ikkje…

Trackback URI |