Havheksas Sideblikk

Denne påstanden fant jeg i siste utgave av Illustert Vitenskap. Og den fikk meg til å trekke litt på smilebåndet. Å være klinisk død sammenliknes med søvnlammelse, som er noe jeg selv opplever litt for ofte.

Søvnlammelse er kort fortalt at deler av hjernen din er våken, mens andre deler av hjernen fremdeles er i søvnmodus og drømmer. Deriblandt de delene av hjernen som styrer den bevisste kontrollen over kroppen. Det er ikke uvanlig at den sovende delen av hjernen nærmest “maler” drømmene over virkeligheta, slik at det du opplever virker helt ekte, samtidig som du føler deg hjelpesløs, fordi du ikke har en bevisst kontroll over kroppen.

Dette skal altså være det samme som å være klinisk død. De målingene man kan gjøre i hjernen i etterkant skal visst likne svært mye på hverandre. Nuvel…

Så kan da de som vet mye om dette forklare meg… De som påstår å ha opplevd NDO, og som f.eks. kan beskrive ting som har skjedd hundrevis av mil unna den fysiske kroppen med stor nøyaktighet, hvordan innhenter deres … drømmesenter(?) denne informasjonen? Er det da telepati?

Det stod også i artikkelen at de som opplever søvnlammelse, også har større sannsynlighet for å oppleve en NDO hvis de opplever livstruende situasjoner. Jeg skulle med andre ord være en brilliant kandidat. Ikke det at jeg har tenkt å teste det ut, for jeg er ikke så higen på livstruende situasjoner. Men anyways…

Hvis det likner, så er det samme fenomen? Er ikke dette en veldig naiv måte å angripe det på? Det kan ikke være et eget fenomen? Alle som kaller seg for seriøse forskere går sikkert inn for å motbevise teorien, for i vårt fornufts-samfunn tror vi ikke på sjel/ånd/atma/whatever. Vi er kjøtt og blod. Sener og bein. En optimistisk kjøttansamling med andre ord.

Tror jeg på denne teorien? Nei, iallfall ikke fordi den står i Illustrert Vitenskap, som egentlig må sies å være en lettvekter hva vitenskapelig tyngde angår. Men TROR jeg på teorien? Nei. Men jeg tror de kan være inne på noe.

La oss si at du har hatt en NDO. Så deiser du tilbake i kroppen din. Hjernen skal i etterkant tolke en opplevelse som da ville ha vært en opplevelse hjernen i seg selv ikke deltok i. Hjernen vet at dette ikke er den fysiske virkeligheta, og filtrerer informasjonen som kommer inn som best den kan, ut fra sine gitte kriterier. Er det da ikke logisk at en del av mønstrene ville bli oppfattet av hjernen som en drøm?

Er det ikke en eneste mulighet for at det målingene viser, er filtreringen hjernen må gjøre i etterkant av en sånn opplevelse, for at man skal kunne forstå? Eller iallfall nærme seg det å forstå?

Jeg sier ikke at NDO må være en åndelig opplevelse. Jeg vet ikke om jeg tror på en åndelig sfære, selv om jeg heller mer mot ja enn nei. Men jeg finner det litt underlig at man tror at hjernen alltid er årsaken, og ikke effekten av det som har skjedd i forkant.