Havheksas Sideblikk

Det er såre lett, ikke sant? Å si at man egentlig bryr seg om de dypere verdier i livet. Å si at man egentlig ikke er fokusert på kropp. Og ja, herregud så dumme folk er som hekter seg opp i vekt og form og farge, nær sagt. Hva tenker de på? Skjønner de ikke at ting som ligger dypere i menneskenaturen er viktigere?

Vel, når vi tenker oss om, så vet vi alle at hva vi veier og hvordan vi ser ut strengt tatt ikke er av noen avgjørende betydning.
Du blir ikke flinkere i det du jobber med om du er 5 kg lettere.
Du blir ikke en bedre elsker/elskerinne om du blir 5 kg lettere.
Du blir ikke en bedre venn/venninne om du er 5 kg lettere.
Ikke en bedre mor eller far heller.
Ingenting blir bedre i livet ditt om du går ned 5 kg, 10 kg eller 15 kg.

Likevel er folk ulykkelige pga vekta, sier de. Hadde de bare greid å gå ned i vekt, så hadde de blitt så veldig veldig VELDIG lykkelige, contra hva de er nå.
Jeg har bekjente som insisterer på at de ikke er opptatt av vekt, form og farge, men som likevel med ujevne mellomrom opplyser meg om hva de veier, og hvor mange gram de har gått ned siden sist gang de gnålte om vekta si til meg.
Men opptatt av vekt? Nesh, hva er nå det for slags tullprat?

Hva er det med oss, som velger å overfokusere på disse tingene?
Alle kropper er ulike. Hvorfor strever folk etter å se ut som andre? Man kan aldri bli som andre, man kan bare bli seg selv. Spiller det noen rolle om du veier 75 kg, eller om du veier 65? Spiller det noen rolle om du forrige måned veide 70 kg, og nå veier 68.3 kg? Hvorfor skulle du overhode gidde å bry deg?

Jeg kom meg opp tidlig i dag. Og jeg skummet gjennom tv-kanalene mens jeg tygget i meg frokosten. Og det slo meg, mens jeg så kjendismenn med tunga stappa oppi drøvelen på skinnmagre fotomodeller i musikkvideoer, og da ei kvinnelig sangstjerne gnikket seg opp etter bilen på en annen video mens hun sang om hvor mye hun skulle jobbe for å holde seg tynn og lekker og fresh for mannen sin til enhver tid, at vi lever i et fette kjedelig samfunn.
HERREGUD så gørr!!

Kropp…
Mennesker. Det er bare kjøtt og blod. Sener og bein.
Holdningene til kropp og menneske er som å ikke kunne se på et maleri dersom man ikke har gullforgylt ramme og alltid har børstet hvert minste støvkorn vekk, sånn at RAMMEN glitrer og skinner. Hvorfor er rammen blitt viktigere enn maleriet? Hvorfor må media, et troll med utallige hoder, kun se rammen. Jeg misliker denne delen av samfunnet. Jeg misliker fokuset på det overflatiske. Jeg misliker forventningene om en uniform kropp. Noen mennesker er naturlig magre. Noen mennesker er naturlig fyldig. Noen er midt i mellom. Noen er av natur litt mer muskuløse. Noen mer kompakte etc etc. Dere skjønner hvor jeg vil hen.

Men jeg må få si, og dette er en personlig mening, at det finnes ikke noe så EKKELT og STYGT som de skinnmagre modellene som moteverdenen har dyrket frem.
De minner meg om sånne hårløse bikkjer. Eller zombier. Dawn of the dead. De er STYGGE STYGGE STYGGE!!!!!! Og det selv om de tidligere har vært vakre kvinner, så er de blitt forvandlet til ekle skjeletter med overtrekkshud. Jeg får vondt langt inn i beinmargen av dem. STYGGE!!!
Jeg så i går så vidt om en eller annen dum kjerring.. Eva-ett-eller-annet-merkelig-etternavn som før hadde blitt regnet som en kvinne med former, noe som fikk meg til å flire, for hun var svært mager allerede da. Men så viste de bilde av hvordan hun så ut nå… og jeg fikk en overhengende lyst til å legge på meg minst 10 kg til, bare for å komme meg lengst mulig vekk fra det EKLE MOTBYDELIGE synet som lyste mot meg fra tv-skjermen. Jeg sier det igjen.
Zombie
Hun gjør svelt-ihjel ungene i Afrika rangen stridig, hun og alle de andre motbydelige skjelettene som går og skrangler rundt på catwalken.

*grøss*

Muligens er det alderen. Eller kanskje det er det at jeg tross alt alltid har vært forbanna trassig. Men jeg blir aggressivt kvalm av disse såkalte kvinnfolkene. Jeg skriver såkalte, for noen menstruasjon kan de umulig ha, selv om de er for unge til å ha kommet i overgangsalderen.
Og hva sulter de seg for? Hva vinner de på det? De blir kanskje rike.. en stund, men jeg tviler på at de lever så jævlig lenge atte det gjør noe. Noen av dem stuper jo i graven tidlig i 20-årene fordi de har rasert kroppen sin for å bli avmagret-døden-er-en-festlig-ting-tynne.

Og neida, dere vil ikke bli sånn dere heller. Men tenk godt etter. Hvem er det kvinner som ønsker å bli slanke sammenlikner seg med, annet enn disse helvetes stygge EKLE zombiene?
Jaja.. vi får se det morbid positive i det. Kommer det en pandemi, så varer ikkje disse lenge. De har null reserver å hente av. Veldig synd for dem at bilringene rundt ørene ikkje teller når kroppen trenger reserver.. da hadde de levd til evig tid.

Trackback URI |