mar 05 2007
Som stein i vann skaper ringer
Jeg leser for tiden i boken “One” av Richard Bach.
De som kun støtter seg på vår vedtatte fornuft og logikk vil nok finne denne typen bøker komplett idiotisk, og jeg leser, som alltid, boken med en viss skepsis selv. I korte trekk så handler boken om et ektepar som får en sjanse til å møte sine egne “parallelle liv.” Så nå kan fornuftsfreakene slutte å lese, og gå tilbake til sine fornuftige gjøremål.
Men jeg stopper litt ved tanken.
Hva ville jeg, dersom jeg kunne reise tilbake 20 år i fortiden, og hilse på meg selv som 15-åring, fortelle meg selv?
Hva ville være det viktigste å formidle? Jeg er jaggu ikke sikker. Hva fikk meg til å velge det ene, fremfor det andre? Og ville livet vært så vanvittig mye annerledes om jeg hadde valgt annerledes enn jeg gjorde? Njæh.. tror egentlig ikke det.
Men tanken er fascinerende. Hvert minste lille valg.. er en stein i vannet.. som skaper ringer. Ringvirkninger. Stanser du 1 min før du hadde tenkt, bare for å stå og tenke litt, istede for å haste videre, så møter du kanskje et menneske du aldri ellers ville møtt. Kanskje vil dette mennesket få en merkbar effekt på livet ditt. Du går en annen vei en du “egentlig” skulle.
Hvor blir det av valgene du aldri tar?
I følge boken så leves de også ut, i andre parallelle liv. Fascinerende tanke. Møt deg selv og se resultatet av valg du aldri tok? Boken tar det riktig nok litt lengere, betydningen og definisjonen av parallelle liv. Men hvem vet. Kanskje finnes det utallige versjoner av oss i multiverset. Det er som livet på andre planeter. I seg selv, hvis man bare tenker over logikken i det, så er det ikke _så_ fantastisk om det var en realitet