Skyggeblikk

Det står i dagbladet at Gørild Mauseth er blitt «misbrukt av NRK». Og med det mener de at NRK har vist et filmklipp fra filmen «Brent av Frost» av en naken Mauseth i fri utfoldelse blandt fisk og flytende trevirke.
Jeg tviler ikkje på at det ikkje er så veldig festlig å få sitt nakne legeme slengt i fleisen på seg sjøl åresvis etter at filmen har vært spilt inn. Og jeg er klar over at det også står at det er en klausul med filmen som sier at det ikke er lov å vise sexscenene ute av kontekst. Med andre ord, man får ikke lov å flashe bilder av de nakne kroppene i hytt og pine, bare fordi det virker som en underholdende greie.

Bør skuespillere forvente at dersom de har deltatt i nakenscener i filmer, så kan disse bli brukt i underholdningsøyemed ved andre tilfeller?
NRK forklarte seg med at dette var for å illustrere at Kill Buljo-filmen hadde parodiert Brent av Frost, og nettopp den scenen. Og at de dermed måtte vise klippet for at folk skulle forstå parodien. Joda, det er sikkert sant. Men hadde de ikke flere scener i Kill Buljo? Var dette eneste scenen som var blitt parodiert fra alle verdens filmer? Ikke?
Men NRK fant det altså tvingende nødvendig å vise akkurat den sekvensen… mhm..
Kan det være fordi nakne kropper trekker til seg flere seere enn andre scener?
Kan det være fordi NRK egentlig er litt tabloid i sin måte å promotere seg selv på?
De bagatelliserer sitt eget manglende gangsyn litt for fort.. men de «beklager selvsagt dypt dersom noen ble krenket.» Jada, helt sikkert. Nå har de jo fått oppmerksomheta allikavel. I ren tabloid stil.. All PR er god PR.

Men mens vi er inne på ordet «misbruk» .. så blir det selv misbrukt litt for ofte og litt for velvillig for tiden. De skriker ulv ulv med dommedagsbasuner i samfunnet vårt for tiden, mener nå iallfall jeg.

Det mest idiotiske eksemplet jeg kan komme på er det jeg så på en av de norske kanalene for noen år siden. En reportasje i en nyhetssending. Der det ble fremstilt som om lettkledde kvinner i en park i Oslo ble misbrukt seksuelt dersom menn som så på dem ble kåte av å glo på dem. Og de hadde zoomet inn på en fyr som satt med hånda litt lengere ned i buksa enn Al Bundy og glodde på damene.
Dette var altså et misbruk. Selv om ingen ble klådd på. Ingen ble tatt bilder av (bortsett fra han fyren med hånda i buksa). Ingen la merke til det engang (bortsett fra tv-teamet til NRK/TV2/Whoever).
Om ikke hukommelsen min svikter meg helt nå, så mener jeg å huske at det stod ei dame og ble intervjuet i etterkant.. som snakket om hvor ekle menn var som glodde på damer på den måten.
Personlig hadde jeg blitt mer bekymra om gutta begynte kun å glo på hverandre på den måten. Da hadde vi virkelig hatt grunn til å bli sure.

Ok, poenget mitt er egentlig her at NRK forsøker å bagatelliserer sitt eget misbruk av filmklipp, samtidig som de, som alle andre mediekanaler – det være seg aviser, radio eller tv – er lynkjappe ute med å skrike MISBRUK over f.eks. sånne fjollete ting som reportasjen jeg nevnte over. Noen ganger har faktisk den godeste gamle Buddha et poeng. Den gyldne middelvei er ikkje å forakte. Ei heller i sånne temaer.

Hvorfor er mennesker så negative til å være alene? Er det fordi vi fra naturens side er et flokkdyr, og vi instinktivt vet at vi er mer forsvarsløse mot «rovdyr» ute i den ville naturen? Og det selv om vi ikke snakker så mye med naturen atte det blir plagsomt? For innerst inne er vi flokkdyr, som trenger en tilhørighet til en klan?

Vår kultur er veldig fokusert på forelskelse og kjærlighet. Det er det ultimate målet i vårt liv, får man inntrykk av. Vi skal alle gå rundt og lete etter vår andre halvdel, som skal få oss til å føle oss som komplette og fullendte mennesker.
Vi er ikke, slik det fremstilles, hele mennesker, uten denne sagnomsuste store kjærligheten som skal komme flytende inn fra en eller annen magisk sfære, og få oss til å forstå de virkelige viktige tingene i livet. Skal jeg fortsette? Spe på med mer blablablabla….

Realiteten er jo temmelig annerledes. Matematikken med den eneste ene går ikke opp.
Men å være alene. Hvorfor blir det sett på som negativt?
Joda, unge single mennesker fremstilles som hippe og kule. Men det er bare i en viss tid. Etterhvert forventes det jo at de slutter «å leve livet» og slår seg til ro.
Dauer da kanskje?
Før eller siden forventes det at man skal søke tosomheta. Man skal finne seg sjøl i en annen, og leve lykkelig og innenfor rammene av det som .. vel.. forventes.
Mange mennesker finner aldri kjærligheten. Av svært mange betraktes single mennesker, når de har vært det lenge, eller kommet over en viss alder, som tapere på sett og vis.

«Stakkars deg, har du ikke møtt den rette du da?»

«Kanskje du skulle slutte å være så kresen? Du blir ikke yngre med årene vet du..»

Jeg er sikker på at mange single kjenner seg igjen i de kommentarene. Det å leve alene, og være fornøyd med det, godtaes bare i en viss tid. Etter at denne noe vage grensen for akseptabel tid er overskredet, så nekter folk å tro single som sier at de har det flott. Da fornekter de egentlig sin ensomhet. Da er de egentlig triste, men holder en glad maske utad. Etc etc etc..

Spiller ikke dette veldig mye på at vi som samfunn har vanskelig for å takle de som lever utenfor «normen»? Det vi sjøl syntes er normalt? Single mennesker blir på mange måter, og iallfall etter at den magiske tidsgrensen er overskredet, sett på med ublide eller medfølende øyne av samfunnet.
De som ønsker å være single, oppfattes lett som egoister, stabukker, firkanta skapninger som ikke liker å inngå kompromisser osv.
De som ikke ønsker singellivet, druknes av uutalt medlidenhet, og jeg har hørt om folk som iherdig forsøker å leke kirsten giftekniv for dem. Kan ikke tenke meg at det er spesielt morsomt å bli utsatt for.

Hvor på veien ble vi så redde for oss sjøl som individer, at vi kun kan være det dersom andre mennesker er i nærheten av oss?