feb 16 2007
Melke melke skjelettet
Jeg har ikke sett den .. og har ingen planer om å gjøre det heller. Men det begynner å pirke borti i irritasjonsnerven min…
Det første jeg tenkte da jeg så det, var “herregud, enda en jævla film om hannibal-the-human-eating-cannibal.”
Hvor morsomt er det egentlig? Den første filmen var ok.. fordi da var det noe nytt, og karakterene i filmen var, da, uvanlige.
Men hvor uvanlig er det nå? Å gå bakover i tid.. og se..
hannibal .. sekundet før.. sekundet før.. SEKUNDET før han ble fullblåst kannibal? JEEZ… (dette er meg som himler med øynene)
Blodsplætt og menn som skjærer psyko-grimaser mens du hører kuttelyder og noen som hyler i bakgrunnen før de gurgler seg inn i døden er ingen nyhet i filmverdenen lengere.
Det er bare kjedelig gjentakende. Og det spiller ingen rolle hvor mye de sminker til de sårene til ofrene til å se ut som om de har hatt kjøttspisende bakterier der i noen tiår.. eller innvoller som velter seg ut og lager klaskelyder idet de treffer gulvet.. det er ikke spennende. Det er ikke nytt. Det er ikke engang kalkun.
Jaja.. det finnes nok av dem som syntes det er verdt kinobilletten. Men for meg blir det bare gudsjammerlig teit. Jeg har kanskje vandret for lenge på jorda til å se underholdninga i sånt tull.. vettafaen..