feb 10 2007
Havdyr og tørke
Jeg befinner meg på en hvit strand. Landskapet er ukjent og likevel kjent. Stranden er laget av hvite skjell som var blitt knust til sandkornstørrelse, legger jeg litt forbauset merke til.
Jeg går sammen med min søster og William H. Macy (en skuespiller jeg hadde sett i filmen Sahara noen dager i forveien). De har begge solide støvler og sko (det veksler) på føttene, mens jeg har joggesko, som jeg oppfatter som tynne og lett å ødelegge.
Over hele stranden ligger det strødd mange sjøstjerner og blekkspruter. De fleste av dem har satt seg fast i, eller klatret inn i, tørket tang. Jeg stanser en del ganger for å undersøke de små blekksprutene som klatrer i den tørre tangen. Sjøstjernene klatrer ikke. De bare ligger på stranden og tørker sakte ut.
Vi kommer til en ganske bred elv, og jeg lurer på hvordan jeg skal komme meg over, siden jeg hadde så dårlige sko. Mens jeg står der og tenker passerer min søster og Macy over elven uten problemer. jeg forsøker å rope til dem at jeg ikke kan gå over på samme sted, men det virker ikke som om de kan høre meg.
Til slutt, etter å ha gått lengere opp langs elven finner jeg et sted som var smalt nok til at jeg kan komme over, og jeg hopper over og går sakte etter dem. Men jeg stanser flere ganger og kikker forundret på alle de uttørkede og snart uttørkede havdyrene som ligger på stranden. Alle er røde eller oransje.
Min søster og Macy går på en vei som snor seg opp rundt et lite fjell. Jeg kan se at de går opp veien fra et godt stykke foran meg.
Pluselig dukker en ENORM oransj blekksprut opp av havet (sikkert en 4-5 meter bare selve kroppen, så kommer armene i tillegg), og går på land, etter dem. Den begynner å klatre i fjellet for å ta dem igjen, og jeg ropte høyt til min søster at de måtte passe seg for blekkspruten som var på jakt etter dem.
Så våkner jeg av rent stress fordi jeg er bekymret for at de skal bli innhentet av blekkspruten