jan 19 2007
En evig drømmer
Jeg sitter og kikker gjennom gamle dokumenter jeg har lagret på datamaskinen min. Det ligger mye rart her og dupper i vannskorpa.. eller i fordypningene på harddisken er vel mer korrekt. Små daler av gamle drømmer egentlig.
Det er litt merkelig nesten.. å lese flere år gamle dokumenter. Å se hvilke retninger tankene gikk den gang.
Et eksempel fra 15 desember 2003
- Nattens hemmeligheter er for mange til at du kan lære dem alle, sa han alvorlig. Men jeg kan vise deg noen, slik at reisen ikke vil være forgjeves. Det finnes mange fallgruver i dette landet. Mange som kan føre seg avsted på helt gale veier. Derfor er det viktig at du kjenner til landskapet. Vet hva du kan vente deg, i grove trekk.
Hun stirret på han.
- Og hvordan vet du alt dette? Har du reist gjennom nattlandet før? Har du sett alt som er å se der?
Han ristet på hodet.
- Nei, svarte han. Jeg har ikke sett alt. Ingen kan se alt. Men jeg har sett min del av Nattlandet. Det er stort. Og det har mange små lys gjemt rundt omkring, om du bare er klar over hvor du kan lete etter dem. Hvis du ikke vet det, så vil du gå forbi selv det mest funklende lys, og tro du går i totalt mørke.
- Hvis det er et lys et sted, så burde jeg jo kunne se det! Innvendte hun.
Han ristet på hodet.
- Lys, sa han sakte. Lys ser du dersom ånden bak øynene er villig til å se lyset. Og ånden, det er deg. Du må ville se lysene, for at de skal kunne skinne i nattemørket du vil gå gjennom.
Hun satte seg ned og stirret tomt foran seg.
- Finnes det ingen andre veier dit?
Han ristet på hodet.
- Nei barn, det er kun en vei som kan føre deg til målet. Og den veien går gjennom Nattens land.
Jeg vet ikke hva jeg har tenkt med det lille dokumentet. Det er alt som står. Ingen små notiser om hva jeg hadde planlagt eller ikke. En slags filosofisk novelle tipper jeg på. Og jeg har mange titalls slike. Små historier, deler av historier, begynnelser på historier, og noen få slutter, men det er som regel bare noen få linjer. Og i beste fall noen få sider. På sett og vis er dette en slags “dagbok” det også.. bare ikke helt fra den ytre verden. En slags indre dagbok. Men så veldig klok blir jeg egentlig ikke, heldigvis.
Men blir man noen sinne klok på tankene…?
Jeg synes det var flott skrevet. :o)
Cathrine: klok og klok.. nei ikke så veldig når sant skal være sagt.. men jeg _prøver_ i naivt håp om å bli vis en dag :-)
Verden har for få drømmere..
Vi burde dele drømmene våre, isteden for å fortrenge dem eller gjemme dem vekk. Det er så alt for lett å kompensere ved å overfokusere på ytre staffasje og rene uvesentligheter. Jeg tror det finnes mange slike små historier/fragmenter i skuffer og på harddisker rundt omkring.
Kanskje ble vi litt tryggere på hverandre, og også på oss selv, dersom vi visste at flere hadde de samme tankene og de samme spørsmålene?
EarlGrey:
Hehe.. skal jeg dele drømmene mine? Kanskje jeg skulle gjort det.. i og med at de i mange tilfeller er mye artigere enn dagligdagse hendelser. Er jo bare jeg som i siste instans vet ka de betyr likevel :-)