Jeg leste engang at glass egentlig er et flytende materiale. Men at det flyter så sakte at vi ikke legger merke til bevegelsen. Tenk så mange virkeligheter vi går glipp av, fordi vår hjerne oppfatter tiden på sin særegne måte. Jeg lurer på hvordan virkeligheta ville ha artet seg i en verden der glass var synlig flytende.
Enn om det finnes vesen som lever så sakte? Men som oppfatter tiden, i sin tidsdimensjon, som like hurtig som vi oppfatter den? Hvordan er vi for et slikt vesen? En sammenhengende underlig masse av solid kjøtt.. nesten som stein? Eller er vi like hurtig som orkan, eller verre.. så hurtig at dette vesnet aldri legger merke til oss? Og ikke minst, hvordan ser vi dette vesnet? Jeg ville tippe på gråstein. Eller fjell. Eller en bakketopp. Gror blomster og trær på det som rører seg sakte i vår verden. For alt vi vet kan vi være nedgrodd av blomster og trær selv, i andres tidsdimensjoner, og kun et blaff i andres igjen.
Jeg leste ei gang ei litt mer filosofisk bok, der forfatteren kom med fabulering over former i naturen, og livet vårt. Og snakket om at alt vi ser i vår verden, kan ha en tilsvarende form, og fysisk være tilstede i en annen verden, bare som noe helt annet. Og kom med eksempel på at en jakke med mange lommer kunne være en stor boligblokk i en annen verden. Lite jordskjelvsikra da kanskje, men likevel. Selv om jeg ikke har noen fastlåst tanke om verden og virkeligheter, så finner jeg tanken litt fascinerende. En kopp kaffe er ikke bare en kopp kaffe, men kan være uendelig mye mer?
Får meg til å tenke på da jeg var jentunge og tenåring, og ble tvunget til kjip oppvask av moren min, så stod jeg ofte og betraktet skummet i oppvaskkummen, og tenkte på store fjellkjeder og hav mellom fjell. Fordi det var det jeg så. Rett nok ble min kjære mor en smule irritert over at jeg brukte femten evigheter på oppvasken, men dæven så rene kopper og fat ble av å ligge sånn i bløt og være grunnfjell for skumfjellkjedene.
Glass er flytende materiale…. hva skjer om et glass blir stående på et bord i femten millioner år. Er det da blitt til en liten glassdam helt av seg selv? Drypper den over kanten av bordet det står på? Dryppende kaldt glass? Noen ganger skulle jeg ønske.. at jeg kunne se virkeligheta gjennom andre tidsaspekter enn mitt eget. Både hurtigere og saktere. Bare sånn for å se hvordan det ser ut.. gjennom hjerteslag som går i en helt annen marsjtakt enn mine egne.