Arkivet

Kalenderen

desember 2006
m ti o to f l
« nov   jan »
 123
45678910
11121314151617
18192021222324
25262728293031

TvNorge er en drittkanal

Ok, jeg vet at det ikke kommer som noen stor bombe, men uansett. For en gangs skyld sender TvNorge et program, dvs en miniserie, som jeg finner interessant.
The Triangle
Og jeg så første episoden, (det er 3). Men ikke faen heller om jeg ser flere. Ikke fordi serien ikke var interessant nok, men fordi TvNorge er noen metanbefengte endetarmer av noen bendelormer mht hvordan de lager sendeskjema for filmer og slike typer serier.

Først så sender de brorpraten av den episoden. Så plutselig bryter den den av, kommer med reklame og nyheter+reklame, sport+reklame og vær, så mer reklame, for deretter å komme med de siste 10 min av filmen (og selvsagt – mer – reklame).

Etter det jeg har forstått så er det ikke lov å sende reklame midt i filmer i Norge. Eller iallfall for tvselskaper som har base i Norge. Men det er tydeligvis lov å «avbryte» en film, for å sende nyheter og vær. For det trenger vi, midt i filmen. Nyheter, sport og været. Og REKLAME.

Som om ikke alle forstår hva dette dreier seg om. Det er et smutthull for å få plass til enda mer reklame, reklame og atter reklame. Det skulle vært forbudt å avbryte filmer for sånt også, med mindre det var ekstraordinære tilfeller (som ragnarokk f.eks. – da hadde det vært greit å få vite om det).

Jeg ser omtrent aldri på TvNorge i utgangspunktet. Nå blir det aldri. Den pissakanalen kan de ha for seg sjøl. Jeg skal se miniserien ferdig, men jeg har bestilt den på dvd. Så kan idiotene som legger opp sendeplanen i TvNorge kjøsse seg sjøl der sola aldri har planer om å skinne. Markspiste, tilbakestående *sensurert*. GRMF!

Bare ludder blir voldatt

Det er åpenbart holdningen til mange kvinner som sitter i juryer i straffesaker der voldtekt er tema. Kvinner er kvinner verst, strike tusen-og-ørtende-gang.

Dette viser vel tydeligere, mer enn noe annet, at folk som ikke har greie på strafferett og lover og regler ikke har noe i en rettsal å gjøre. “vanlige folk” bør ikke sitte og være dommere i slike saker. De har tydeligvis ikke vett nok til å skjønne at det er ikke DERES holdninger til sex, atferd og hva som er akseptabelt som skal danne grunnlaget for en dom, men det LOVEN sier.
Men hva forventer de da, når du setter folk som ikke vet en dritt om hva akkurat den samme loven sier, til å dømme i kriminalsaker?

Personlig så mener jeg at legfolk ikke har noe som helst i en dømmende posisjon i en rettsak å gjøre. De kan og skjønner for lite til at det skal være et gyldig grunnlag.
Faen jeg ble forbannet da jeg leste saken i Aftenposten. Dumme snerpete kjerringhelvete som sitter og gjør seg til doms over jenter som er blitt utsatt for overgrep, som ikke liker atferden de TROR de har overblikk over, og som dømmer atferd, snarere enn det fakum at jenta har blitt utsatt for noe kriminelt.
Jeg vet det er stygt, men sånne kjerringer hadde fortjent å bli kasta inn i et fengsel med menn som ikke hadde sett kvinnfolk på noen år.. og måtte bli der – ubeskyttet – i noen timer. Så kunne de få komme ut og fortelle om atferd i etterkant. Og hvordan bare ludder blir voldtatt.

Jævla kjerringhelveter! Få dem (og menn uten utdannelse og forstand på dette) ut av rettsalen. Og la fagfolk ta seg av dette arbeidet. Det er altfor viktig til at slarvekjerringene på kaffeslabberas skal få ta en avgjørelse over hva som har og ikke har skjedd, og hva som er rett og galt.

Krumelurisk

Hva betyr ordet “krumelurisk”??

Jeg finner ikke noen forklaring på ordet på nettet.
Anyone?

Eragon

I helgen var jeg på kino og så filmen Eragon.
Nuvel.
Den er ikke noen superfantastisk film, men det er flotte effekter. Og jeg hadde ikke hatt noe imot å ha min egen drage som dukka opp akkurat når det passet meg. Dragen var bedårende.

Men utover det var det vel ikke det helt store akkurat. Man merker at historien er skrevet av en tenåring. Karakterene gjorde aldri særlig ut av seg. De ble liksom litt for.. animerte og 2-dimensjonale. Og jeg sammenlikner hele tiden med andre fantasyfilmer jeg har sett, der karakterene kommer mye bedre frem.

I begynnelsen, når Eragon rir på dragen, så får han beskjed om at med tiden så vil han være i stand til å sloss fra dragens hale. Og noen dager senere, i historien, så vips, så kan han det. Uten det spøtt med hale-trening. Ja, og magi kan han helt av seg selv, fordi han sier noen ord.. og får advarsler mot å bruke magi, uten at det noensinne får noen konsekvenser for han, annet enn å bli litt skjelven i beina når han forsøker å sloss mot trollmannen.

Og ikke minst.. likehetene med Ringenes herre, som er et mesterverk, er for påfallende:
- Helten heter Eragon. I Ringenes herre heter en av heltene Aragon
- Den skjønne som skal reddes het Arya. I Ringenes herre har du alvekvinnen Arwen.
- Den onde trollmannen Durza var påfallende lik Grima Ormetunge av utseende.
- I et stort slag der du ser horder av leiesoldater bryte seg gjennom murene minner veldig mye om slaget ved helmsdeep i Ringenes herre (der orker og uruk-hai angriper på liknende måte)
- Alvespråket var det magiske språket her… hvilket pussig nok også var de magiske ordene som ble uttalt da de skulle åpne døren inn til Moria i Ringenes Herre.
- Den unge helten, Eragon, kastes ufrivillig ut i det selv om han bare er en enkel bondegutt, hvilket i bunn og grunn Frodo i Ringenes Herre også var, selv om han var hobbit.

Det er liksom litt flere ting som ikke henger på greip i filmen. Familieforholdene blir aldri utbrodert. Men det er å så trist når fosterpappa dør. Det er noen slosskamper innimellom, men det tar liksom ikke helt av. Og litt for mange av karakterene dør.. uten at det er spesielt forklarende hvorfor, og uten at man blir spesielt kjent med dem på forhånd.

Og den store skumle fienden… Galbatorix (elns) er liksom aldri helt tilstede i filmen. Han furter over drageegget som blir stjålet. Han truer trollmannen sin litt, og blir enda litt surere på slutten av filmen fordi han ikke vinner. Det er liksom det vi ser til han. Han er ikke hverken fremtredende eller skummel. Og den store stygge fienden skal liksom være fremtredende i sånne historier.

*sukk*

Jaja… det blir kanskje bedre i neste omgang. Men jeg vet nå ikke om jeg gidder å se fortsettelsen… og jeg gidder iallfall ikke å kjøpe bøkene.

For et gnål

Jøss. (se forbauset ut dere også)
Politikere har tatt seg alkoholholdige drikker til en middag.
Også våget de å gå på stortinget og stemme over en eller annen sak etterpå. Dæven. Hvor skal samfunnet ende? Dette er det ypperste tegnet på moralsk forfall jeg kan komme på. Vin til maten. Det bærer lukt til helvete med oss alle hvert øyeblikk nå.

Jeg mener, å nyte alkoholholdige drikker til maten.. det er synonymt med ravfylla. Iallfall for norsk media. De lå sikkert og scphøy i mørke kroker på stortinget. Tenker dunsten dagen derpå ikke var av det festlige slaget. Tsk tsk.

Er det journalister fra «bibelen – den eneste sannhet» som har vært på jobb eller?
Store fete bokstaver, som om verdener har gått under og tusner har omkommet, om at noen politikere INNRØMMER å ha tatt vin og øl til maten.. og noen litt til. Jeg forventer selvsagt at journalistene har tatt alkosjekk på politikerne. Sånn for å fastslå at de var ute av stand til å utføre jobben sin.
Eller er det heller sånn at journalistene er så vant til at deres eget hode konstant er koblet ut, at de regnte med at hos vanlige mennesker, også politikere, så kobles alt ut etter første dråpe alkohol.

*sukk*

Hvorfor er det, i Norge, en ekstremt stor nyhet, at også politikere nyter alkohol?
Jeg så et kvinnfolk fra en eller annen avholdsbevegelse (husker ikke navnet), som var og messet på tv om at dette var så grusomt, og politikere skulle jo være forbilder blablabla… og jeg lurer litt på hvilke marmorstatuer hun egentlig ønsker seg som rollefigurer.

For et patetisk hysteri. Jeez.. (ja, jeg himler med øynene)

Naah… skeptisk

Som voksne har vel de aller fleste av oss gitt slipp på en del tankegods vi før tok for sannhet. Vi vokser av oss sannheter, og skjønner mer. Sier vi iallfall.

Men noen ganger lurer jeg… hvor på veien mistet vi gangsynet? Jeg tror at veldig mange av oss, undertegnede inkludert, er blitt for kyniske med årene. Vi tror ikke på det meste. Det er mer en livsholdning.. som han i postreklamen… «naah… skeptisk». Vi lar oss ikke lure, ikke sant? Vi tar det ikke for god fisk om noen forteller oss noe som vi vet burde bli sett på som røverhistorier.

Men denne svært tilstedeværende skepsisen.. kan den ikke også være et hinder? Et hinder som sperrer oss ut fra svært mange opplevelser eller erkjennelser, fordi skepsisen ankommer fjorten dager før vi selv innfinner oss.
Det være seg i mellommenneskelige relasjoner, eller i muligheter i yrkesliv, muligheter for ny kurs i livet etc. Vi er så skeptiske til alt at vi blir stående på vår side av broen og vente på at GPS’n skal kicke inn, sånn at vi kjenner landskapet som ligger og venter foran oss. At man ikke kan ha detaljert kart over fremtiden, og at noen ganger er det lurt å ta en råsjans, selv om vi ikke kjenner til alle faktorene, og selv om ting virker for godt til å være sant, glemmer vi i vår «gudommelige skepsis». Man skal ikke tro for mye på andre mennesker, for man vet aldri hvilke skjulte hensikter de har. Derfor tar man aldri imot drops fra fremmede, uansett hvilken form drops og fremmede kommer i.

Vi er blitt så kyniske, mange av oss, at vi forventer at folk skal lure oss. Forventer at folk skal ha skjulte, negative hensikter. For da er vi realistiske. Da er vi fornuftige. Rasjonelle og logiske.

Hvor på veien ble det å tro negativt om alt og alle sannheta? Når ble DET den mest fornuftige måten å håndtere livet på? Kan det være at vi er så pissaredde for å bli avviste at vi bygger oss murer av (godtatt) skepsis. Det er lov å være skeptisk. Det er en ekstremt legitim begrunnelse. Det er også en ekstremt effektiv mur. Kanskje ikke så rart de har sluppet opp for det meste av byggematerialer nå om dagen?

Dumheter servert på sølvfat

Atte… journalister ordlegger seg noen ganger med hodet godt kjørt oppi der sola aldri skinner.
side2.no ligger det en artikkel om hvor mye du krymper når du blir eldre. Ok. Ikke noen stor overraskelse.. alle krymper når de blir eldre.

Men ordlyden i artikkelen får meg til å heve et øyenbryn, og jeg kan rett og slett ikkje holde kjeft.

«Britiske forskere har funnet ut at menn som mister mer enn tre centimeter på høyden når de blir eldre har større sjanse for hjerteanfall eller død, skriver BBC News»

Å? Er det en sjanse for å DØ når man blir gammel? Jeg knekker sammen i forundring. Jeg trodde vi alle levde evig, forutsatt at vi ikke krympet da selvsagt. Beste indikator på at døden KAN komme, er altså færre centimenter å skryte av hva høyde angår.

«Likevel viste det seg at de som mistet tre centimeter på høyden hadde 64 prosent større sjanse for å dø enn de som mistet mindre enn en centimeter på høyden.»

Ah.. dette er beviset folkens. Noen lever faktisk EVIG. Bare hold deg unna de magiske 3 centimetrene, og du har en god sjanse for å leve evig. For da er ikke sjansen for å dø så stor atte er noe å bry seg med.

«Å miste høyde er en ny indikator på dårlig helse, sa en av forskerne for studien»

Faen.. er det DET vi snakker om. Også jeg som satt her og trodde jeg satt og leste om beviset for evig liv.. *sukk*

Nå føler jeg meg nesten litt snurt. Nå viser det seg jo at jeg uansett MÅ DØ en eller annen gang allikavel…

Hm?

*gjeeesp*
Er ikkje regntiden over snart?

*sukk*

Dumme menneskene

Nok et bableinnlegg. Det er min måte å ta pustepause på. Dette er sånn innimellom-alt-annet-opplegg. Og dermed også blottet for konstruktive temaer.
Men altså.. og jeg er tilbake på tema vær. Men ikke på sytesiden. Alle har jo fått med seg at vi har fått en ekstremt varm periode nå. Egentlig, sier ekspertene, egentlig så skulle det vært kaldt og surt.
Vel det er da ikke akkurat sommertemperaturer ute, selv om det ikke helt er vinter heller. Men jeg vet ikke om jeg syntes det er så mye å rasle med sablene for. Jeg mener, når vinteren kommer, så er den fremdeles kald. Den bare kommer på litt andre tidspunkt enn det den pleide å gjøre for kanskje 30 år siden. Det er høst uti desember. Høststormer og varmt nok tilå få ekspertene til å heve øyenbrynene, og litt til.

Men er det noen som seriøst innbilder seg at vinteren ikke kommer? De siste årene har vel ikke akkurat vært kalde på denne tiden av året? Når jeg sjekker mine egne nedtegnelser så ser det ut som om vi ikke har pleid å få kulde før i begynnelsen av januar. Og med kulde mener jeg da stabile temperaturer på rundt null og lavere. Og bikkjekaldt siste halvdel av januar og til ca. midten av mars. Årstidene har flyttet på seg.

Å være eller ikke være … Jeg personlig har ikke noe imot kortere vinter. Kunne klart meg uten evigheter med sammenhengende regn, sant nok. Men jeg liker ikke vinteren. Jeg liker ikke sne og kulde. Det er kaldt nok når det er en 4-5 kuldegrader. Sa jeg, kolpenpinnen.

Men likevel, jeg smiler litt sarkastisk for meg selv når jeg ser debattene om været. Eller EKSTREMVÆRET!!!!! som media liker å kalle det for. Folk som skriker ut om at:
- Nå må noe gjøres!
- Hvor er politikerne i denne sammenheng?!
- Hvorfor tar ingen grep?!

Ballegrep da eller?

Seriøst folkens, som rase er vi for tette i pappen, for dekadente, for korttenkte og for egoistiske til å legge om vår livsstil.
Så er det kanskje ikke helt borti hamperævva feil, det en berømt indianerhøvding en gang sa om oss… at den hvite mann vil drukne i sitt eget søppel (fritt sitert etter egen teflonhukommelse).
Vi kan kakle så mye vi vil om at forandringer er påkrevd. Men samlet sett gjør vi ikke noe for å endre på livsstilen vår. Skal det monne, så må radikale endringer til. Vi har hørt det en million ganger nå sikkert. Men skjer det?
Nix pus.. vi graver oss ned i søppelfjellet vårt og påberoper oss rettigheten til å forbruke, forpeste og forgifte til det ikke er annet enn aske tilbake. Og DA er det våre etterkommere som må ta støyten.

Si meg… hvorfor lærer vi aldri? Kan det være fordi vi – egentlig – er DUMME?

Når et tre faller

Når et tre faller i skogen, og ingen er der for å høre det, lager den da lyd?

Jeg har funnet svaret :-)

Det må være:

Det kommer helt an på hvem som er i nærheten og registrerer det. Lyden av et fallende tre er kun vibrasjoner gjennom luften. For dem som kan oppfatte disse vibrasjonene som lyd, så lager et fallende tre lyd. For dem som ikke kan det, andre trær f.eks. så vil den ikke lage lyd, men skape vibrasjoner.

Alt er fremdeles relativt i verden :-)

Off topic!

Debatter kan være interessante når man ønsker å betrakte andre mennesker, en vane jeg ser ut til å være født med (observeringen – ikke debatteringen … skjønt…vel kanskje begge). Når det gjelder det å holde seg til tema er det noen mennesker som egentlig forbauser meg litt mht hvor rigide de er på hva de “tillater” å bli tatt opp under samme temafane. Ikke at de bestemmer, men de skriker gjerne veldig ut om akkurat det at man er på siden av temaet, hvis de føler seg misfornøyde med hvor temagrensen blir trukket opp, eller sabotert, alt ettersom.

Når man diskuterer på et debattforum, under fagtemaer, eller “strenge” temaer kan jeg forstå hensikten med å holde seg til tema i veldig stor grad. Det blir håpløst hvis man f.eks. skal søke etter et gitt tema, og folk diskuterer alt annet enn dette temaet under en gitt tråd. Men jeg er litt mer forundret over at folk hisser seg opp over sidespor når det er mer generelle temaer som står på tapeten. Og iallfall i muntlige debatter vanlige folk imellom. Det er ikke noe som heter off topic når man sitter og diskuterer i en venneflokk eller i en gruppering av bekjente.

Muligens har jeg vanskelig for å forstå denne rigiditeten fordi jeg mentalt hopper fra ett tema til det neste kontinuerlig, for deretter å vende tilbake til det første temaet. Jeg lar meg egentlig forundre over mennesker som forfølger et tema fra start til slutt, uten å skrense litt ut på siden overhode. Hvordan får de det til? Går det an å bare ha en tanke i hodet av gangen?

For egen del kan jeg sitte dyp konsentrert om en ting, for så å ta en pause fra det jeg holder på med, bare for å bli klar over at hodet mitt har hatt et annet tema under bearbeidelse hele tiden mens jeg har vært konsentrert om noe annet, som jeg plutselig “husker” at jeg har holdt på å tenke på. Har opplevd at det har vært utallige slike parallelle tankestrømmer, og det skjer flere ganger for dagen. Så når noen klarer, iallfall tilsynelatende, å holde fast hele tiden på ett og samme tema, og bli forbannet når en selv vimser utfor tema, så blir jeg både forbauset og litt skremt. Det er nesten som et førerløst høyhastighetslokomotiv. Eller, hastigheten varierer det en god del på, når sant skal være sagt. Men okke som.. ett tema.. i lang tid.. uten å engang kikke til siden? Creepy.

Eller er det jeg som er creepy, som har parallelle tankebaner i hodet kontinuerlig? Uten at de kolliderer med hverandre? Hm… kanskje jeg bare skulle holde kjeft av og til? :-) (Som om det noensinne kommer til å skje. Man stopper ikkje kjeften på meg med mindre jeg VIL holde kjeft)

Fobier i tussmørket

Jeg har bestemt meg for at jeg ikke skal syte mer om været. Det får da være måte på … bokstavelig talt. Jeg tror jeg heller skal vurdere vadere, lange grønne vadere.

Fordelen er jo selvsagt at selv om det er varmt, så er det ikke mange insekter som takler norsk monsun. Insekter er det vel knapt noen som liker, om vi ser bort fra folk med sære interesser, som finner alt av insekter ufattelig spennende. Sånne mennesker tror jeg ikke at jeg ville hatt lyst til å besøke, av frykt for å finne utstoppede tarantellaer og fastspikra sommerfugler. Begge deler like groteskt, på hver sin måte.

Edderkopper du… det får meg til å tenke på en opplevelse da jeg var tenåring (den gang vårherre gikk rundt i knebukser). Jeg hadde fotografi som valgfag på ungdomsskolen, og vi skulle på en utstilling med holografiske bilder i forbindelse med valgfaget.
Utstillingen var bra den, kult med 3-dimensjonale bilder. Men den snille hjertegode fotografen hadde også et 3-dimensjonalt bilde av en tarantell. Selv hoppet jeg litt til da jeg så bildet, men ei venninne av meg, som er hysterisk redd edderkopper, hylte ut og løp det hun var god for til den andre enden av rommet, der hun ble stående og gispe av redsel.
Jeg kan fremdeles høre det beinmargvibrerende skriket hun utstøtte. Onde onde fotografen.

De har taranteller på dyrebutikkene her i Bergen også. Jeg har sett på dem. Stygge hårete skapninger. Hvordan noen kan ha no sånt som kjæledyr går astronomiske avstander over min fatteevne. Jeg er ikke redd edderkopper som sådan, men jeg tror jeg hadde stivna av frykt om jeg måtte holdt en sånn en i hånden. Kjøpe en tarantell til jul? I think not.
I tillegg er jeg ikke spesielt glad i biller. Og ja, jeg vet de ikkje gjør meg noe, men de har små harde tassende føtter, og skall som er vanskelig å slå gjennom. Og slår du dem, så dauer de ikke, med mindre du bruker hammrer, og da spruter gørra utover. Jeg hadde heller holdt 10 taranteller i hånden enn ei stor bille, uansett om tarantellen er mye farligere.

Ok.. det er kanskje en fobi. Billefobi.. store biller iallfall. Ekle pansrede skapninger. *grøsse*