Skyggeblikk

Jeg sitter og leser en artikkel på forskning.no om at dødeligheten er høyere blandt menn og kvinner i en alder av 25-35 år blandt mennesker som har foreldre med lav “status” enn blandt dem som har foreldre med høy “status”. Og sønner av lavstatus-fedre (merk dere at fedre teller mest) dør oftere enn døtre av lavstatus-fedre.

Den første tanken som slår meg her er at man finner som regel det man leter etter.
La oss se litt på realitetene:

Hvis dine foreldre har lav utdannelse, så er sjansene store for at de også har eller hadde dårlig betalte jobber. Har du en dårlig betalt jobb, så er det begrenset hvor mye kvalitetmat du har råd til å kjøpe. Lite penger = må spare inn et sted. Det er da ikke da en viss mulighet for at den maten disse spiste som barn var av dårligere kvalitet enn de rikes barn?
I tillegg vet alle (selv forskere) at fet og usunn mat er billigere enn sunn og mager mat. Derfor er det ikke veldig merkelig at når folk har dårlig råd ville hatt fet og usunn mat på menyen. Og nå snakker vi om forholdene for kanskje 20 år siden.

De eminente forskerne tror ikke at inntaket av denne usunne (og billigste) maten kan ha en medvirkende årsak? Sånn istede for sosial status? Igjen, mine to favoritter, Jørgen Hattemaker og Kong Salomo, handler nok ikke på samme sjappe.

Det er vel neppe STATUSEN som avgjør hvor lenge du lever. Ikke hvor høy utdannelse foreldrene dine eller du selv har. Men hva du putter i deg og hvor mye du rører på deg. Lite penger er synonymt med å måtte spare, så da kjøper man det billigste. Som også er det dårligste. Alle vet at møkkamat (hva sunnhet angår) er billig. Kjip mat inn, dårlig helse og lavere levetid ut.

At noen bruker status, utdannelse etc som bakgrunn er tåpelig. Selvsagt vil en som har høyere inntekt som følge av lang utdannelse og bedre jobb, ha råd til bedre mat. Selvsagt vil en som har lav inntekt spare på også matinnkjøp, og kjøpe det billigste. Kan de ikke bruke forskermidlene sine på en mer vettug måte?
“Folk som har spist dårlig mat fra barndommen av, dør oftere i ung alder enn de som har fått god mat servert” … Også kan vi andre, ikke-forskerne, stille oss i samlet mengde, og utbryte et bestyrtet:

NÆH?