nov 28 2006
En magisk hverdag
Jeg satt og leste litt på forskning.no sine sider, er artikkel om hva magi egentlig er. Dvs synsing fra 2 stk som mener at de har en grunn til å synse om temaet. Nå vet jeg ikke om deres meninger er noe mer gyldige enn andres, og det gir jeg forsåvidt katta i.
Men jeg kom til å tenke på at magi, eller liksom-magi, symboler som vi selv har lyst til å tro på, egentlig er en fin ting. Ikke fordi jeg seriøst tror at de er magiske, men fordi de gir innhold i hverdagen. Hjelper oss å takle ting, forstå oss selv og verden. Jeg tror ikke at hvis noen tenner et rødt lys samtidig som de sier gitte ting, så vil f.eks. kjærlighet komme deisende inn i livet deres. Men jeg tror at hvis noen er villig til å bruke dette som symbol, så vil de ubevisst fokusere mer i de retningene, og dermed være mer åpen for slike opplevelser. I seg selv ikke “magisk”, men definitivt en grei måte å bruke sybolikk på.
Magi, tror jeg, er vår mentale hjelpemanual, for å forstå ting vi ikke kan forklare med fornuft og vitenskap per dags dato. Eller ting vi ikke vil ha noen vitenskapelig/fornuftig forklaring på. Så er det kanskje ikke så helt galt, å tro litt på magi. Det vi velger å tro på er tross alt vår måte å orientere oss i verden, og forklare det vi opplever til oss selv. Det spiller ingen rolle om dette ikke er vitenskapelig korrekt, all den tid vi i veldig stor grad lever livene våre i liknelser likevel.
Det ville egentlig være trist, føler jeg, om man ikke kunne finne noe magisk ved livet, overhode.