Havheksas Sideblikk

Jaja.. forvent dere ikke det store fra min kant i dag. Jeg er i pludremodus.

Jeg lurer på om jeg bør sjekke med Gaia om de har problemer med bussene sine i dag.
***
I natt drømte jeg at en dobbeltbuss havnet oppned på Åsane Terminal, og buss sjåføren forsøkte like iherdig å starte opp bussen og bannet på at passasjerer forsøkte å få han til og la det være. Jeg stod heldigvis på utsiden.
Og plutselig dukker det gammeldagse brannmenn opp inne i bussen. Med sånne runde hjelmer med spiss på, og STORE barter. Og de drefsa buss-sjåføren ut og fikk alle andre ut av bussen, som satt oppned og klamret seg fast i setene sine. De så litt teite ut, der de satt oppned og tviholdt på buss setene sine, for ikke å falle ned i taket.
***

Får meg til å lure på om jeg henger oppned og ikkje er klar over det sjøl for tiden. I såfall så er det den teite pda’ens skyld. Min egen skyld er det iallfall ikke (ikke sant?)

Njæ… jeg hadde ett eller annet godt tema i bakhodet skjønner dere, da jeg satt meg til å skulle skrive dette innlegget. Men det forsvant fortere enn dugg for sola. Pc-skjermen virker noen ganger sånn på meg. (Potensielle arbeidsgivere, ignorer siste setning).

Åja, det regner forresten fremdeles. Det hadde dere lyst å vite ikke sant?
Hva er det nå… 14 år med konstant regn? Men i det minste så sover jeg som en stein om natta. Ingenting som får meg til å sove så godt som en skikkelig høststorm, der regn og vind forsøker å utkonkurrere hverandre i hvem som kan treffe vinduet hardest. Høsten har sin sjarm. Sitte inne. Lese gode bøker. Drikke varm te. Dagdrømme om … ok.. det sier jeg ikke.. men dagdrømme iallfall.

Kanskje ikke så ille med regn og høst likevel. Regndråpene på trærne ser ut som små diamanter der de henger og funkler på kvistene og greinene. Akkurat nå bare siler det ned, stille. Ikke et vindpust. Og jeg ser ut på helt nakne trær.. som glitrer av tusenvis av små vanndråper som speiler det lille dagslyset regnværet tillater å slippe frem.

Hm… jeg tror jeg liker Regnbyen enda mer :)