okt 23 2006
Egendefinisjon
Det slår meg at jeg kanskje muligens kanhende mangler en forståelse for enkelte minoriteters behov for å markere seg i samfunnet. Eller kanskje jeg bare rett og slett er potte tett?
Men jeg sliter virkelig med å se nødvendigheten av å poengtere hvilken seksuell legning man har. Og da snakker jeg om de homofile/lesbiske. Hvorfor presenterer noen homofile mennesker seg med uttalelser ala “hei jeg er Frankie, og jeg er homofil.” ??
Jeg kan ikke huske å ha hørt heterofile gjøre det samme. Er ikke som om jeg, når jeg hilser på folk sier “Hei, jeg heter Lill og jeg er heterofil.” Hvorfor holder noen homofile på sånn?
I dagens samfunn, om vi ser bort fra psyko-hysteriske religiøse, så har vel folk et avslappet forhold til homofili? Jeg kan ikke helt se nytteverdien av å skulle vite hvem folk har seg med. Er det viktig at jeg vet hva han/hun foretrekker på det området av livet? Tror de at jeg betrakter og behandler dem annerledes pga dette? Er det kanskje det de selv vil?
Jeg skjønner heller ikke hvorfor de ser ut til å definere seg selv ut fra sin seksuelle legning. Når jeg blir kjent med mennesker, så er ikke deres seksuelle preferanser jeg tar med i beregningen når jeg skal gjøre meg opp en mening om dem. Jeg vil aller helst ikke vite noe om andre menneskers seksualliv, preferanser etc. Så hvofor en del homofile bruker dette som sitt visittkort nærmest, er meg en stor gåte.
Jeg er klar over at mange homofile og lesbiske føler seg stigmatisert i samfunnet, men noen ganger sitter jeg med inntrykket av at de er store bidragsytere til denne stigmatiseringen selv. De tror seg selv så voldsomt annerledes enn alle andre, når det egentlig bare er ett avgrenset område av livet de skiller seg ut fra “normalen” på. Skjønner ikke at de gidder å bråke over så lite.
(Og merk at jeg konsekvent bruker “noen” og ikke “mange” om dem som presenterer seg selv slik)
Samfunnet domineres av heterofile. Menn snakker ikke om ektefellen sin, men om konen sin. Kvinner snakker om “gubben”. Og begge kjønn om sine håpefulle små.
Dette behøver ikke at man brisker seg med sin seksualitet eller ønsker å diskriminere andre.
At homofile og lesbiske presenterer seg med legning kan bety at man vil slippe tåpelige spørsmål om ektefellen av motsatt kjønn, barn etc. Og at man flagger for å motvirke usynliggjøring av denne minoriteten. Og det synes jeg er helt greit.
Når homofile menn kan snakke om gubben sin, og kvinner om jenten sin, uten at noen hever et øyenbryn - da har vi kommet langt!
Det blir for privat, intimitetstyranniet er det noe som heter.
Problemet er nok heller nordlendingene. De forpester hele det sørlige norge, og gjør ikke noe mer nyttig for seg enn flisa i veggen!
Ja, er enig i at det blir mye. Tror kanskje det spesielt er i “kom ut”-fasen at mange velger å poengtere at de er lesbiske eller homofile. Jeg kjenner også til homofile som syntes det kan vært vanskelig å opprette vennskapsforhold med andre av samme kjønn fordi når den heteroe oppdager legningen til den andre er de redd dette kan misoppfattes.
Fordommer mot homofile/lesbiske er ikke borte i dagens samfunn. Det tar bare en annen form en tidligere.
Pleym: det er vel ikke akkurat et tåpelig spm om man blir spurt om sine nærmeste. Da er det vel heller mer på sin plass å legge inn i samtalen at man har en partner av samme kjønn? I mine øyne virker det forferdelig anspent å skulle understreke tvert sin seksuelle legning.
SexySadie: vel ja, det blir for mye informasjon, for tidlig.
Bergenseren: Å hold tåta på deg din atard n00b :-D
Cake: Fordommer vil det alltid være mot “minoritetsgrupper” … men jeg tror ikke at de hjelper seg selv noe ved å konsekvent og ofte understreke sin egen seksuelle legning. Hvorfor skulle folk bry seg? Man blir jo nødt til å “bry” seg når de kaster det midt i fleisen på en, ikke sant?
De homofile jeg kjenner (best) gjør akkurat det motsatte - de gjør aldri sin legning til noe poeng og forventer at det ikke er noe poeng for andre heller. Jeg tror dette er den beste taktikken, å kreve å bli akseptert som normal slik man er.
Men alle omgås ikke bare mennesker de kan forvente respekt fra, dessverre. Og hvis jeg skal legge godvilja til, og det kan jeg jo prøve på iblant: Uten sammenligning utover forskuddselementet hender det jeg i ettertid tenker at jeg skulle ønske jeg hadde innledet en samtale med å si at “hei, jeg heter Marion, jeg er fra Hedmarken og jeg prater dialekt. Om du latterliggjør dialekta mi i løpet av samtalen kommer jeg til å syns du er en respektløs dust, og samme hvor gode venner vi blir senere i livet kommer en del av meg alltid til å syns du har et snevert og usympatisk syn på andre menneskers språklige identitet.”
Og kjærlighet er for de fleste viktigere enn språk, altså antar jeg at det er langt verre for en homofil å få negativ tilbakemelding på hvem hun/han er, ergo innledningsvis konfrontasjon.
Marion: du mener at de tar den verste støyten først som sist, sånn at de kan sile vekk mennesker de mener er fordomsfulle og trangsynte?
Jeg kan se poenget i det, men jeg tror kanskje også de går glipp av venner som blir litt satt ut av å få seksuell legning presentert ved første håndtrykk. Men kanskje tar de det som en måte å skjerme seg selv for å bli såret. Hva vet vel jeg..
Ja, det er det jeg mener. Men jeg er helt enig med deg i det du sier, jeg tror også de kan gå glipp av venner som blir litt satt ut av å få seksuell legning presentert ved første håndtrykk.